Fordelingen av midler fra Landbrukets Utviklingsfond til skogbruk for 2019 er nå fastsatt etter samråd med avtalepartene og skogbruks-organisasjonene. God infrastruktur i skogbruket er nødvendig for en effektiv og konkurransedyktig skog- og trenæring. For 2019 avsettes det 110 millioner kroner til veibygging og taubane.

Nortømmer sammen med skogbrukssjef på Øvre Eiker ønsker velkommen til temakveld om Elg.

Råvareleddets rolle i utviklingen av verdikjeden skog og tre er og blir å sikre en jevn og tilstrekkelig strøm av råstoff.

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

I dag la Regjeringen frem Statsbudsjettet for 2019. Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Effektivt samspill mellom ulike transportbærere som veg, bane og båt er og blir stadig viktigere.

I disse jakttider kan en dom i Høyesterett være av interesse. Ved salg av en landbrukseiendom i 1963 beholdt selgeren innmarken og det ble også avtalt at selgeren skulle beholde jaktretten på det frasolgte arealet.

Hogsten i Norge skal økes. Potensialet er anslått til 15 millioner m3 årlig, mens dagens nivå er ca. 12 millioner m3. Gjennomsnittseiendommen i norsk skogbruk er på ca. 500 daa, ofte arrondert i spredte teiger, noe som gir grunnlag for en årsinntekt på om lag 20.000 kroner.

Villsvin er i ferd med å etablere seg i Norge selv om det er en uønsket art i vår fauna. Tiltak rettet mot villsvin vil bli diskutert når Hedmark Bondelag og NJFF Hedmark arrangerer villsvinseminar 23. oktober på Skaslien Gjestgiveri i Grue. Påmelding er i gang – meld på her og nå!

Hva vil det bety for friluftslivet? Kan man fortsatt fiske, telte og gå på ski?

I løpet av sommeren/høsten 2018 innfører Nortømmer gradvis nytt vikeshandelsystem for omsetning av tømmer.

Skogkurs og NORSKOG inviterer til et fagseminar med tema: Utmark som næring. Seminaret vil foregå som et lunsj til lunsj arrangement på Honne Hotell og Konferansesenter, 16.-17. august 2018.

Nå foreligger programmet til fagseminaret: Utmark som næring. Seminaret vil foregå som et lunsj til lunsj arrangement på Honne Hotell og Konferansesenter, 16.-17. august 2018.

Oslo tingrett slo fast i en sak som Hjort-advokatene Sveinung O. Flaaten og Christopher B. Eriksen nylig prosederte for grunneieren, at ny festeavgift ved forlengelse av festeforholdet måtte settes høyere enn tomtefestelovens maksimalbeløp for å unngå brudd på eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK TP1-1).

I samarbeid med NORSKOG er Skogkurs i ferd med å utvikle et opplæringstilbud innen utmark som næring. Dette vil tilbys både som et tradisjonelt kurs og nettkurs.

Formålet med forskriften er å erstatte dyreeierens tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Slik erstatningen for hund fremstår i forskriften, inkludert de foreslåtte endringene, så er det et dårlig alternativ til annen forsikring av hund.

NORSKOG har nå avsluttet prosjektet «Langsiktige økonomiske effekter av beiteskader».

Er du skogbruker på masternivå, gjerne med spisskompetanse på et spesielt felt, kan du passe inn i vårt team. Både nyutdannede og etablerte fagpersoner kan være aktuelle.

NORSKOG deltok på høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om representantforslag om at tre skal være hovedelement i det nye regjeringskvartalet

Denne uken kommer det landsdekkende bladet «Hjorteviltet» også digitalt, samt at det blir nye nettsider. Bladet som kom ut en gang i året blir fortsatt med et nummer, men nettutgivelsen blir fire ganger årlig.

Tilskudd til klimatiltak i skog (tettere planting og gjødsling) videreføres. I statsbudsjettet for 2018 er […]

Det er ansvaret for forvaltningen av høstbare viltressurser som for eksempel elg, hjort og rådyr som nå flyttes tilbake til Landbruks- og matdepartementet, mens forvaltning av rovdyr blir værende i Klima- og miljødepartementet.

Etter endringen av konsesjonsloven i 2017 er rene skogeiendommer ikke lenger underlagt priskontroll.. NORSKOG har hele veien ment at priskontrollen er en unødvendig regulering og ønsket den avviklet fullstendig. Imidlertid ble priskontroll beholdt på en rekke andre eiendomstyper enn ren skog.

Denne rapporten er en del av prosjektet Gjødsling av skog: effekter på volum, biomasse, karbonbudsjett og økonomi. NIBIO ved forsker Kjersti Holt Hanssen hatt hovedansvaret for det faglige arbeid i prosjektet. NORSKOG har hatt ansvaret for de økonomiske lønnsomhetsvurderinger. Denne rapporten beskriver de konkrete lønnsomhetsanalysene som er gjort, knyttet til 3 ulike gjødslingsfelt, som over en årrekke har vært fulgt opp av NIBIO med hensyn til gjennomført gjødsling og måling av produksjonen. Det er dette tallgrunnlaget som ligger til grunn for analysene. Sammendrag fra denne rapporten inngår også i den håndbok for gjødsling (Hanssen, K.H. og Bergsaker, E. 2017. Gjødsling av skog. NIBIO BOK vol. 3 Nr. 11) som er laget i prosjektet. Arbeidet er finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.

NORSKOG og NORSKOG UNG har i samarbeid satt sammen et program for de som ønsker å lære mer om organisasjonene, og hva de kan bidra med. Ønsker du å bli bedre kjent med oss, og med hva som skjer i skogbruket? Her har du sjansen til å bli med på et uformelt kveldsarrangement, og vi håper du vil være med!

NORSKOG mener det ligger mye godt i regjeringsplattformen hva gjelder skogbruket. Flere av NORSKOGs kjernesaker er nevnt slik som avvikling av boplikt og fortsatt satsing på samferdsel. Ikke minst er vi glade for punktet om økt avvirkning.

I en børsmelding har Stora Enso varslet at de planlegger å overta store deler av Bergvik skog for å sikre sin råvareforyning. Bergvik er med sine 23 millioner dekar skog er Sveriges største private skogeier. Dette er ikke uventet sier administrerende direktør i NORSKOG, Arne Rørå. Stora sine planer er motivert ut fra å sikre seg forutsigbarhet for råvarer og viser hvor viktig dette er for fremtidens industri. Dette vil nok også bidra til at oppmerksomheten omkring skog som investeringsobjekt styrkes.

Vi har i denne rapporten sett på skogeiernes og andre aktører i næringen sine oppfatninger av forpliktende, eiendomsovergripende samarbeid om gjennomføring av skogbrukstiltak. Formelle skranker i lovverk og forvaltningspraksis for avtaleinngåelse og selskapsdannelse er kartlagt. Premisset er at eiendomsstrukturen er begrensende for økt aktivitet og optimal ressursutnyttelse, og påfører kostnader i verdikjeden.

Tomtefesteloven er endret svært mange ganger de senere årene. En prinsipielt svært viktig endring sprang ut av den såkalte «Lindheim-saken» (sak for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2012) der den daværende § 33 i tomtefesteloven ble ansett å krenke Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Alle disse skattelettelsene er saker NORSKOG har jobbet med i mange år, og som alle vil ha betydning for skognæringen. NORSKOG er derfor glade for at de borgerlige partiene nå har kommet til enighet om dette.

Den såkalte maskinskatten skal fjernes. Det er en sak NORSKOG har tatt opp ved flere anledninger, og ikke minst Verdikjeden Skog og tre har jobbet lenge for dette. Dette er svært viktig for skogindustrien og skognæringen.

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles.
Alliansen for norsk, privat eierskap ble dannet i 2008 av hele bredden av norsk næringsliv utenom finansbransjen for å arbeide for at formuesskatt på næringsrelatert, arbeidende kapital ble avviklet.

En lang rekke offentlige arbeider underbygger at skog kan fylle deler av tomrommet etter oljen. Men det forutsetter en riktig mix av virkemidler i verdikjeden som helhet, like fra FoU- miljøene, via produksjonen og til forbrukeren.

Regjeringen setter av 27 mill kr i forbindelse med tiltak rundt ulv. NORSKOG ser ikke logikken i at kommunene skal gis en generell kompensasjon samtidig som det er mange som lider til dels store økonomiske tap uten noen form for vederlag.

I proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet (KLD) skrives det om «føre-var-prinsippet» som et bærende element i miljøforvaltningen under ledestjernen at ingen arter eller naturtyper skal gå tapt. Dette samtidig som naturindeksen viser at kulturbetingede landskap er truet. Ikke spesielt rart siden ulven slik de ser det i KLD rangerer over våre nasjonale ansvarsarter og landskapstyper. At kulturlandskapet, med høy andel rødlistede og potensielt ukjente ansvarsarter, er i forfall burde ikke forundre KLD. Det er ikke mye som minner om kunnskapsbasert forvaltning på dette området.

Innen samferdsel er det gjort mye de siste årene, – økte bevilgninger til veger, kaier og bane. Dette er svært viktige tiltak for vår næring og ser ut til å ble videreført

Regjeringen foreslår kun å øke verdsettelsesrabatten med 10 prosentpoeng, til 20 prosent på arbeidene kapital. Dette er mindre enn vi hadde håpet på, men i tråd med skatteforliket fra 2016. Provenyet av disse 10 prosentpoengene skal være rundt 700 mill. kroner. All reduksjon av denne formuesskatten i forrige stortingsperiode ble «spist opp» av verdistigning, slik at inflasjonsjustert var formuesskatten uendret over 4-årsperioden. En takt med reduksjon på 10 prosentpoeng/700 mill. kroner per år i denne perioden kan da raskt resultere i det samme, målt mot betalt formuesskatt.
Hva gjelder bunnfradraget foreslås det videreført nominelt.

Verdikjeden skog- og tre har i lengre tid arbeidet for at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal kunne ilegges eiendomsskatt. Dette har vært svært belastende for mye av skogindustrien i tillegg til andre utfordringer.

I Statsbudsjettet forslås det at skattefritaket ved vern etter naturmangfoldloven utvides til også å gjelde ved vern etter Markaloven. Dette er en helt nødvendig konsekvens ut fra de prinsipper som skal gjelde for vern. Endringen viser at myndighetene har stor vilje til å rette opp i utilsiktede feil. NORSKOG mener det er helt avgjørende og svært konfliktdempende at alle båndlagte arealer skal kompenseres fullt ut.

Finansdepartementet har igjen lyttet til skognæringen og følger opp våre ønsker. De minste skogeierne som fra 2016 kom under virksomhetsgrensen, fikk da flat kapitalskatt på sitt skogbruksresultat. Nå følges dette opp med at disse også slipper mva-registering. Dette vil bidra til en stor forenkling for både myndigheter og skogeiere, og ikke minst bidra til økt avvirkning fra disse eiendommene. De fleste partiene har i sine program skrevet at de ønsker økt avvirkning, dette er et viktig og riktig skritt i den retningen. Nå kan disse skogeierne drive og avvirke skogen ut fra forstlige hensyn og ikke ut fra en mva-grense.

SKOGBRUKET – en strategisk næring for Norge.

Verdikjeden skog og tre sysselsetter ca.21.000 personer. Skogressursene i Norge er langt unna utnyttelse av sitt fulle verdiskapingspotensial, slik at mulighetene for en økning er store. Dette gjenspeiler seg i partiprogrammene der alle ønsker et større bidrag fra skogen, ved bl.a. økt avvirkning.

Miljødirektoratet foreslår at el-sykkel skal kunne brukes i utmark. Nei, mener NORSKOG. Det prinsipielle skillet mellom frekomstmiddel med eller uten motor må opprettholdes. Her kan du lese begrunnelsen.

Erstatningen grunneiere får når eiendom blir ekspropriert, er for liten, skriver Arne Rørå i denne kronikken på trykk i Nationen i dag.

Oslo tingrett slår i en fersk dom fast at grunneier Morten Bøvre fikk sitt eiendomsvern i Den europeiske menneskerettskonvensjonen krenket i 2007 da tomtefesteloven satte til side hans avtalte rett til å regulere festeavgiften på grunnlag av tomteverdi.

Oslo tingrett slår i en fersk dom fast at grunneier Morten Bøvre fikk sitt eiendomsvern i Den europeiske menneskerettskonvensjonen krenket i 2007 da tomtefesteloven satte til side hans avtalte rett til å regulere festeavgiften på grunnlag av tomteverdi.

Myndighetenes forhold til eiendomsretten er i ferd med å bli et problem. Enkeltpersoner og organisasjoner utfordrer eiendomsretten, men det er først og fremst Staten, under regjeringens ledelse, som gjør dette mulig.

Regjeringen og samarbeidspartiene, KrF og Venstre, synes nå å være enige om endringer i konsesjonsloven. Forholdet til skogen er spesielt omhandlet, og slik det ligger an nå så vil rene skogeiendommer bli fritatt for priskontroll.– Dette har vært en fanesak som NORSKOG alene har måttet trekke mot-hårs igjennom systemet, sier en fornøyd Gaute Nøkleholm. Han mener skogeiendommer med et uvesentlig jordareal også bør fritas.

NORSKOG sendte før helgen inn våre innspill til finanskomiteen vedr. statsbudsjettet for 2017. I budsjettforhandlingene for 2017 er etter vårt syn særlig følgende punkter viktige:

NORSKOG har siden 2007 frontet problemstillingen med det høye antallet dødsbo i landbruket overfor myndighetene. Det har av naturlige årsaker ikke vært politisk fokus på saken, siden saken ligger til behandling i justisdepartementet og tidligst vil være sluttført i 2017, noe NORSKOG har fått bekreftet senest i år. Det er allikevel både nyttig og gledelig at NSF nå tydelig tilkjennegir sin støtte til initiativet.

NORSKOG har fulgt prosessen rundt motorferdsel i utmark, og blant annet deltatt i lovutvalget. NORSKOG har tatt til orde for å åpne for persontransport i forbindelse med utmarksnæring, og er tilfreds med at Regjeringen nå har saken ute til høring. NORSKOG oppfordrer de som har befatning med problematikken om å sende sitt tilsvar.

I en rekke intervjuer uttrykker Norges Skogeierforbund at de ønsker å opprettholde konsesjonsloven. Begrunnelsen er en frykt for at en opphevelse av loven vil føre til en oppsplitting av eiendom. Norges Skogeierforbund ønsker heller å speilvende lovens prinsipp, slik at små eiendommer fritas for konsesjon, mens det fortsatt skal være konsesjonsplikt for større eiendommer.

Norges Skogeierforbund vil beholde konsesjonsloven for å hindre oppsplitting av eiendom. Et forhold som reguleres av jordloven… Istedenfor å skille mellom jord- og skogeiendom, slik Skog22 foreslo for prisregulering, vil NSF nå isteden sette skillet mellom store og små landbrukseiendommer i konsesjonssammenheng.

– NORSKOG har lenge arbeidet for å fjerne konsesjonslovens begrensninger for skog og skogdominerte eiendommer og setter pris på den retning debatten om konsesjonsloven nå tar, sier Arne Rørå i en kronikk i Østlendingen 2. Nyttårsdag.

Under Civitas møte om konsesjonsloven i Landbruket stilte Knut Storberget (Ap), Gunnar Gundersen (H), Terje Breivik (V) og Sylvi Listhaug (FrP). NORSKOG fikk honnør fra politikerpanelet for å vært viktig informant for skogen, og på spørsmål fra Arne Rørå (adm. dir. NORSKOG) ble det gitt klart til kjenne fra alle fire at de var villige til å drøfte et skille mellom jord og skog i konsesjonsloven.

Her kan du lese NORSKOGs høringssvar vedr. St Meld 31: «Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer»

Her kan du lese NORSKOGs høringssvar vedr. St Meld 31: «Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer»

NORSKOG er svært positive til forslaget om å oppheve bestemmelsen om priskontrollen i konsesjonsloven. Denne endringen må sees i en større sammenheng når det gjelder skogeiendommer og verdikjeden skog og tre, og viser til nærmere redegjørelse under.

Her kan du lese NORSKOGs høringssvar vedr. St Meld 31: «Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer»

Her kan du lese NORSKOGs innspill til Finanskomiteen vedr. statsbudsjettet 2016.

Gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendom. Ved salg av «Alminnelig gårdsbruk og skogbruk» fra enkeltpersonforetak skal […]

Staten anker ikke dommen fra Nord-Østerdal Tingrett, som tilkjenner grunneier erstatning for verneområde beregnet med 4% kapitaliseringsrente. Selv om Høyesterett slo fast 4% rente til en trafikkskadd tidligere i år, har staten inntil nå holdt på 5%. Dette utgjør 25% forskjell i erstatningsbeløp. NORSKOG har arbeidet for endring av praksis i flere tiår, og er glad for endringen.

Arbeidet med en melding til Stortinget om bioøkonomien er i gang. Skogbruket står samlet om felles innspill til prosessen. Her kan du lese brevet som er sendt til LMD.

Statsbudsjettet kan tolkes på to måter. Enten som en neglisjering av den situasjonen både oljenasjonen og skognæringen står i, eller som et signal om at et forestående løft er i gjære. NORSKOG velger å tro det siste.

Regjeringen starter nå arbeidet med en melding til Stortinget om Bioøkonomi. Tre ministere til og en rekke foredragsholdere slo an tonen for arbeidet. Skyene i horisonten for norsk økonomi er til dels erkjent, selv om næringsministeren igjen måtte ty til olje – denne gangen for å helle den på vannet. To feilaktige konklusjoner fra foredraget; 1. det går bra i norsk næringsliv, 2. næringslivet selv må ta oss til månen.

Alt er grønt i Norsk politikk om dagen. Grønt skifte, grønt løft, grønn skattekommisjon og bioøkonomi. Politikerne fletter inn grønne begreper i annenhver setning. Nå skal det lages en bioøkonomistrategi. Ved åpningen tydet mye på behov for en virkelighetsorientering.

NORSKOG har i dag sendt ytterligere en purring til Finansdepartementet på avklaring vedrørende merverdiavgift på omsetning av jakt og fiske.

De personlig eide foretakene er ofte starten på vekstbedrifter. I denne livsfasen krever selve faget for mye av eieren til å studere byråkratiet inngående, noe som gjør at de skattes i senk i den mest sårbare fasen. – Dette gir høy dødeligheten blant virksomhetene, noe NORSKOG har forsøkt å gjøre noe med i en årrekke, sier Benthe Løvenskiold i NORSKOG.

Organisasjonene har bidratt økonomisk og faglig for å sette tomtefeste på dagsorden. Det forventes at Stortinget med det første vil behandle saken. I den anledning har organisasjonene fulgt opp med et felles notat som er oversendt Stortingets Justiskomite’.

Under et åpent møte i tankesmia Civita i Oslo onsdag den 29. april uttrykte Trine Skei Grande at hun hadde gått til valg på «det grønne skiftet» og var oppmerksom på utfordringene som konsesjonsloven utløser i skognæringen. – Skogbruk er ikke som jordbruk og skogen trenger større enheter. Venstre er med på den omstillingen som trengs, sa Skei Grande, på spørsmål fra NORSKOG .

Det har i dag blitt avsagt en prinsipielt viktig dom i Høyesterett. NORSKOG har vært økonomisk og faglig støttespiller også i denne saken, som gjelder forståelsen av tomtefesteloven § 15 ledd nr. 2. Avgjørelsen er gledelig for grunneiere og viktig for eiendomsretten.

Det har i dag blitt avsagt en prinsipielt viktig dom i Høyesterett. NORSKOG har vært økonomisk og faglig støttespiller også i denne saken, som gjelder forståelsen av tomtefesteloven § 15 ledd nr. 2. Avgjørelsen er gledelig for grunneiere og viktig for eiendomsretten.

NORSKOG har i dag sendt innspill til Finansdepartementet vedr. statsbudsjettet for 2016.

Regjeringen møter motbør til forslaget om å oppheve konsesjonsloven. De profesjonelle skogeierne i Norge mener lovens innhold vil hindre den tverrpolitisk ønskede utviklingen av hele skogsektoren. NORSKOG lanserer derfor et forslag som vil ivareta næringens behov, selv om loven videreføres.

Nødvergebestemmelsen må lempes, ikke skjerpes, mener NORSKOG i sin høringsuttalelse til bl.a. forslag om endring av naturmangfoldloven.

Høyres kommunestyregruppe i Bamble har gått imot regjeringens forslag om opphevelse av konsesjonsloven og boplikten.

Dagens avgjørelse fra Høyesterett gir 25 prosent mer ved utmåling av erstatning ved bl.a. ekspropriasjon og innløsning av festetomter. NORSKOG har lenge arbeidet for å redusere kapitaliseringsrentefoten. Selv om også 4% er en for høy rentefot er NORSKOG fornøyd med at Høyesterett nå har tatt et skritt i riktig retning.

NORSKOG forventer en dreining i klima- og miljøpolitikken med borgerlig regjering, med større fokus på næring, og med tilhørende miljøansvar for den som utøver næring. Et godt samspill mellom nærings- og miljøpolitikken er skognæringen helt avhengig av – her må det være en rimelig balanse.

Fagre ord, men lite penger til en klimavennlig bransje. Les NORSKOGs innspill til statsbudsjettet 2015 her.

Skogeiere venter utålmodig på at regjeringen skal oppfylle det de har lovet om å avvikle INON som forvaltningsverktøy. – Saken er overmoden og har klart flertall på Stortinget, så nå må Listhaug vise handlekraft, sier Næringspolitisk sjef Mari Gjølstad. Senterpartiets Marit Arnstad utfordret Listhaug i Stortingets spørretime.

En styrket privat eiendomsrett er et av regjeringens viktigste mål. I dette bildet bør en konkurranseulempe med opptil 25 prosent i disfavør av private næringsutøvere sammenlignet med staten m.fl., være en sak som regjeringen bør prioritere, skriver NORSKOG i et brev til Finanskomiteen.

Miljøverndepartementet (MD) skal lage en handlingsplan for norsk natur. Dette blir en test på departementet hvorvidt det 25 år etter Rio-konferansen klarer å ta steget over til et moderne naturvern.
Nå må MD sørge for en løpende debatt under arbeidet med hensikt om å få all informasjon på bordet.

Miljøverndepartementet foreslår å lovfeste fullmakter for Naturoppsynets adgang til private grunneieres eiendom. NORSKOG mener departementet går for langt, og er kritisk til forslaget.

NORSKOG har fått innspill fra et medlem om en sak som gjelder utnyttelse av gårdens ressursgrunnlag og begrensninger i plan- og bygningsloven, nærmere bestemt innholdet i Landbruk Pluss. NORSKOG har spilt saken inn for Landbruks- og matdepartementet.

Retningslinjer for saksbehandling av søknader om anlegg av stier og løyper er på høring. Les NORSKOGs høringsuttalelse.

NORSKOG har sammen med Skogeierforbundet og Norges Bondelag rettet en oppfordring til Justiskomiteen om å endre den foreslåtte midlertidige loven om tomtefeste. – Det er bedre å være uten, enn med en midlertidig lov med den utforming som Justisdepartementet har foreslått, skriver organisasjonene.

Grunneierorgansisasjonene møtte med felles budskap i justiskomiteen.

Trebruk i offentlige bygg fremstilles som løsningen for bærekraftige boliger. Det viktigste redskapet i verktøykassen ligger imidlertid ubrukt – nemlig Plan- og Bygningsloven.