Les hva NORSKOG har uttalt seg om i aktuelle kanaler
NORSKOG fører en næringspolitikk i tråd med formålene i vedtektene, herunder:
– å samle grunneiere til næringspolitisk samarbeid for skognæringenog virksomhet i tilknytning til medlemmenes eiendomsressurser
– å fremme en sunn økonomisk utvikling innen den totale forvaltning av en eiendom basert på en sterk eiendomsrett
– å ivareta medlemmenes interesser overfor myndigheter, organisasjoner og samfunnet for øvrig. NORSKOG skal arbeid for en mest mulig rasjonell og kostnadseffektiv struktur på omsetningen av skogprodukter
En hovedoppgave for NORSKOGs næringspolitikk er etter dette å arbeide for en sterk privat eiendomsrett slik at grunneier på best mulig måte kan styrke sitt næringsgrunnlag med basis i egne ressurser. Målet er å sikre en bærekraftig ressursforvaltning til grunneiernes, lokalmiljøets og samfunnets beste.
NORSKOGs næringspolitiske program finner du her:
EIENDOMSRETT
Eiendomsretten forsvares så lenge den har en samfunnsnytte. En forvaltning av norske skoger som bidrar til råstoff til en lang og lønnsom verdikjede er derfor det beste forsvar av den private eiendomsretten. I dag hogges rundt 35% av tilveksten i norske skoger, noe som er svært lite sammenlignet med våre naboland som ligger på rundt 80%. Enkeltskogeiere kan utelukkende bidra til aksept for eiendomsretten gjennom aktiv forvaltning av sin eiendom. Andre mekanismer som hindrer økt aktivitet i skogbruket forvaltes av myndighetene. NORSKOG har derfor skarpt fokus på ulike offentlige rammevilkår som hemmer utvikling av skogbruket. Gjennomsnittseiendommen i norsk skogbruk er på ca 500 dekar, ofte arrondert i spredte teiger. Med dagens fullmekaniserte driftsapparat er slike eiendommer marginalt lønnsomme. Små eiendommer betyr lite for eierens samlede økonomi, og blir oftest ekstensivt forvaltet. Dette fører til at store tømmerreserver står urørt og i ytterste konsekvens blir ødelagt. Av landets 125.000 skog-eiendommer er under 300 av en størrelse som forsvarer ett årsverk. Konsesjonsreglene i landbruket er etter vårt syn hovedårsaken til at anvendelsen av skogressursene er kritikkverdig lav i Norge. For jordbrukets del kan regimet forsvares ved at regelverkets hinder for effektivitet kompenseres av et massivt tilskuddssystem. For skogbruket derimot kompenseres i liten grad de ulempene som konsesjonsregimet medfører. NORSKOG mener derfor at statlige hinder som ikke har rasjonelle formål må fjernes, slik at næringen rustes for økt sunn aktivitet.
Her kan du lese hva NORSKOG har uttalt seg om i kronikker, pressemeldinger, høringsuttalelser og andre medier.
SKATT
Hvert år hogges det skog for om lag 4 milliarder kroner i Norge. Dette går inn i en av landets viktigste eksportnæringer, som øker verdien av tømmeret tolv ganger før det når forbrukeren av de ulike produktene. Til sammen sysselsetter kjeden 25.000 personer, hovedsakelig i distriktene hvor behovet for lønnsomme arbeidsplasser er stort. En av hovedårsakene til den lave avvirkningen i Norge er skattebetingelsene for den enkelte skogeier, kombinert med konsesjonsloven som hindrer skogeiere fra å omstøte eierskapet til aksjeselskap, som ville gitt mange en forbedring av skattesituasjonen. NORSKOG deltar for øvrig aktivt i arbeidet for å avskaffe formuesskatten på arbeidende kapital.
Her kan du lese hva NORSKOG har uttalt seg om i kronikker, pressemeldinger, høringsuttalelser og andre medier.
ROVDYR
NORSKOG mener at også tap i jaktbassert utmarksnæring som følge av rovdyr må kompenseres av storsamfunnet. Det største problemet i den jaktbaserte utmarksnæringen er ulv og til dels bjørn. Unge streifende hanbjørner har liten genetisk innflytelse, men gjør stor skade. Derfor mener NORSKOG at en liberalisering og effektivisering av jakt på slike individer må innføres. Når det gjelder ulv mener NORSKOG at både bruken av ressurser og konsekvensene av prioriteringen av genetisk russisk ulv, skader arbeidet for å ivareta viktig artsmangfold i Norge. Vi kan ikke se at Norge har et tyngre ansvar for å ivareta en randsone av en tallmessig stor utenlandsk art, enn våre egne truede ansvarsarter i global målestokk. NORSKOG mener primært at det ikke er rom for ynglende ulv i Norge, siden det ikke eksisterer en norsk ulvebestand. Dette samtidig som det ikke er vilje til å kompensere enkeltindividenes tap i utmarksnæring.
TRANSPORT
Aktiviteten i primærskogbruket er sterkt påvirket av lønnsomheten i skognæringen generelt. Det er også en kjensgjerning at det er sterk usikkerhet knyttet til eierskap og lokalisering av fremtidens treindustri, og da spesielt for prosessindustriens vedkommende. Avsetningen på massevirket avgjør samtidig også tilgangen på sagtømmer. Derfor er avsetning, og pris på massevirket en umiddelbar og vedvarende kjerneutfordring for skogbruket. Store transportkostnader gjør skogbruket sårbart for endringer fordi det geografiske nedslagsfeltet for råstoffet er begrenset. Derfor arbeider NORSKOG for å effektivisere transporten langs vei, jernbane og til sjøs, samt samspillet mellom disse ulike transportbærerne.
Her kan du lese hva NORSKOG har uttalt seg om i kronikker, pressemeldinger, høringsuttalelser og andre medier.
VERDIKJEDEN
Den trebaserte verdikjeden skaper 40 mrd årlig og er blant våre aller største eksportnæringer. Verdikjeden sysselsetter 25.000 personer, hovedsakelig i distriktene og gjør en viktig jobb for bærekraft og miljø. Uten lønnsomhet i hele verdikjeden er vi ikke i stand til å tilfredsstille de politiske forventningene om verdiskaping, sysselsetting og klimagoder. Allikevel har rammebetingelsene gradvis blitt forverret sett i forhold til konkurrerende land. Industri legges ned. Andre har lav lønnsomhet og mulighetene for utvikling svekkes gradvis. NORSKOG mener at det må gjennomføres en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene i den trebaserte verdikjeden, med formål om å jevne ut handicap i konkurransen mot andre land.
Verdikjedens felles program finner du her:
