Gjødslingsøkonomi; Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk.

Naboorganisering for bedre skogforvaltning
23. januar 2018
Tidenes tømmeravvirkning
24. januar 2018

Gjødslingsøkonomi; Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk.

Denne rapporten er en del av prosjektet Gjødsling av skog: effekter på volum, biomasse, karbonbudsjett og økonomi. NIBIO ved forsker Kjersti Holt Hanssen hatt hovedansvaret for det faglige arbeid i prosjektet. NORSKOG har hatt ansvaret for de økonomiske lønnsomhetsvurderinger. Denne rapporten beskriver de konkrete lønnsomhetsanalysene som er gjort, knyttet til 3 ulike gjødslingsfelt, som over en årrekke har vært fulgt opp av NIBIO med hensyn til gjennomført gjødsling og måling av produksjonen. Det er dette tallgrunnlaget som ligger til grunn for analysene. Sammendrag fra denne rapporten inngår også i den håndbok for gjødsling (Hanssen, K.H. og Bergsaker, E. 2017. Gjødsling av skog. NIBIO BOK vol. 3 Nr. 11) som er laget i prosjektet. Arbeidet er finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.

Gjødsling av eldre bestand av gran og eller furu er i utgangpunktet blant de mest lønnsomme
investeringer som kan gjøres i skogproduksjon. Det er gjødsling av bestand med tilfredsstillende
tetthet, 9 – 10 år før avvirkning som er mest lønnsom. Vi har i gjort analysere av lønnsomheten både
før og etter skatt, og hvordan denne varierer med endringer i ulike produksjonsparametere,
virkemiddelbruk og skattesats.


Utgangspunktet for vurdering av gjødslingslønnsomhet er 3 ulike forsøk, for henholdsvis gjødsling av
i en omgang av eldre granskog og eldre furuskog, samt gjødsling i 3 omganger av yngre granskog.
Beregninger for hvert av forsøksseriene er nærmere beskrevet i vedlegg til denne rapporten.


Lønnsomhet av skoggjødsling er fremstilt som internrente (IRR), som er den rente som gir en nåverdi
av inntektene av gjødsling tilvarende investeringskostnaden. Internrenten kan sammenliknes med
den avkastning en kan få fra andre mulige investeringer. Renten vi her beregner er en realrente, og
en må legge til inflasjonssatsen om en skal sammenlikne renten med eksempelvis pengeplassering i
banke eller aksjer. Investering i gjødsling skiller seg også fra de fleste andre investeringer, ved at
lønnsomheten etter skatt er større enn lønnsomheten før skatt. For de fleste andre investeringer
utenfor skogbruk blir lønnsomheten etter skatt levere enn før skatt. Forventet avkastning må i slike
tilfeller reduseres med skattestatsen.


Inntektene av gjødsling er sammensatt av følgende faktorer:

–  Verdi av den samlede økte tilvekst vi får som følge av gjødslingen. For de 2 feltene med en
gjødsling av eldre skog er ligger samlet nyttbar økt volumtilvekst på 1,3 – 1,5 m
3/da.
Økt virkesverdi for hele bestandsvolumet, som følge av økt middeldimensjon i bestandet.
Den økte middeldimensjonen kan både bidra til å gi høyere virkespris og reduserte
driftskostnader. Det er her økt bruttopris som gir størst utslag.


Alle lønnsomhetsberegningene er gjort henholdsvis før og etter skatt. Effekten av skogfond
inkluderes i beregningen av lønnsomhet etter skatt. Resultatene av beregningene er avhengig av de
forutsetninger som velges for gjødslingskostander, virkespriser, priseffekt fra dimensjonsøkning,
skattesats, tilskuddsats mv. Når vi legger til grunn en gjødslingskostnad på 300 kr/da for 15 kg N,
skattesats 35 %, tilskuddssats 40 % og virkespriser på 2016/2017-nivå, får vi følgende resultater for
de ulike type-eksemplene:

 

Felt Lønnsomhet (IRR)
Type Nr Før skatt Etter skatt
Eldre furuskog 774 10 % 18 %
Eldre granskog 814 17 % 25 %
Yngre granskog 1024 1 % 3 %

 

Les hele rapporten her