Seier i Høyesterett!
22. april 2015
Klimaskog: Hvor mye karbon binder en byråkrat?
8. mai 2015

Venstrelederen lover skognæringen drahjelp i konsesjonssaken!

Se videoklippet fra Civita på NORSKOG’s Facebook

Gledelig budskap fra Venstre

Uttalelsene kom som svar på spørsmål fra Gaute Nøkleholm i NORSKOG. Han sier dette er en gledelig utvikling i Venstre som har vært svært vage i dette spørsmålet etter valget. – Min oppfatning har vært klar at Venstre som liberalt parti ikke kan støtte en ødeleggende detaljregulering av den viktigste råvareprodusenten i et «grønt skifte». Venstre har vært klare på dette i forkant av valget, men har altså vært unnvikende i debatten etter at Høyr/ FrP lanserte forslaget om å fjerne konsesjonsloven i landbruket. – Dette har gjort at jeg inntil i dag har været et Venstre i identitetskrise, sier Nøkleholm. Han er lettet over at Venstre nå ved sin leder viser den politikken som deres velgere forventer av dem. – Det er mange Venstre-velgere i skogbruket som har hatt den samme nagende følelsen, sier Nøkleholm og er parat til å stille opp for å bidra til en faglig forankret behandling av saken i Venstre.

 

Venstre gikk til valg på det «grønne skiftet»

Skog-22 mener det skal være mulig å firedoble verdiskapingen i verdikjeden skog og tre. Dette krever en pakke av tiltak helt fra skogen til sluttmarkedet for å utvikle kjeden og gjøre den konkurransedyktig. – Verdikjeden har i liten eller ingen grad støtte eller andre offentlige mekanismer som bidrar til konkurransekraft – tvert imot så stiller skogsektoren med handicap i konkurransen med utenlandsk industri, med strømlinjeformet og offentlig drahjelp målrettet mot nettopp konkurransekraft. Norsk skogsektor opplever det motsatte, med størknede prinsipper som rangerer over produksjon. Et «grønt skifte» må innebære et oppgjør med vedtatte sannheter og prinsipper i det offentlige rammeverket. Det er byråkratiet som er til for næringslivet og ikke motsatt, sier Nøkleholm.

 

Produksjon og klima – hånd i hånd  

-Skog som råtner på rot binder ikke karbon. Ved å legge forholdene til rette for aktiv bruk av skogressursene øker man samtidig de norske skogarealenes evne til å binde karbon. Aktivt skogbruk er godt klimaarbeid som gir alternative og bærekraftige produkter i enden av verdikjeden, sier Nøkleholm. Vi vet at skogen i dag binder over halvparten av landets klimautslipp, men at samlet tilvekst nå har begynt å avta som følge av liten aktivitet i skogen. En million kubikkmeter tømmer er en kolonne av tømmerbiler ca fra Oslo til Trondheim. I fjor ble det hogd 11 millioner kubikkmeter av det som i realiteten er lange kjeder av karbon – altså en ellevefelts motorvei med tømmerbiler fra oslo til Trondheim. Jeg kan vanskelig se for meg noen annen næring i Norge som gir de mulighetene som skogen gjør i et «grønt skifte», derfor er jeg ekstra glad for at Skei Grande blir med på arbeidet, sier Nøkleholm.

 

Tre juridiske hovedproblemer for skogen

Det er særlig prisregulering, boplikt, og eierform som er et problem for skogbruket i konsesjonsloven. Prisreguleringen innebærer at staten kan gripe inn i prissettingen ved et eiendomssalg. – Markedet tilpasser seg statens prisnivå og reduserer interessen for å legge skog ut for salg, og bidrar til at passive eiere holder på skogen. Det er langt på vei enighet i en samlet verdikjede om at dette er unødvendig hinder, sier Nøkleholm. Videre hevder han at boplikten fører til at aktive skogeiere som ønsker å bygge en drivverdig enhet for profesjonell utøvelse kan ilegges boplikt ved kjøp av skog i en annen kommune. – Dette svekker dramatisk mulighetene for å effektivisere eiendomsstrukturen for en fremtidig verdikjede, sier han bestemt. Det tredje konfliktpunktet i loven er kravet om personlig eierskap til skogeiendom. – Dette gir en betydelig skattemessig ulempe i forhold til aksjeselskap, og er årsaken til at NORSKOG ønsker åpning for eierskap i selskapsform for å heve investeringsevnen i næringen, sier Nøkleholm. Han mener NORSKOG har forslaget som kan løse denne floken.

 

NORSKOG sitt forslag

NORSKOG mener det er mulig å fjerne disse tre hindrene uten å oppheve konsesjonsloven. Dette ved å sette et skille mellom jord- og skogbrukseiendom ut fra en modell der andel dyrket jord av totalt produktivt eiendomsareal settes ved eksempelvis 10 %. En eiendom med både jord og skog, der jordbruksdelen er under 10 % av produktivt areal, skal etter NORSKOG-modellen regnes som skogeiendom og unntas fra bestemmelsene om prisregulering og boplikt. – På denne måten tar man hensyn til utfordringene i de ulike næringene. Eiendommer blir kategorisert og underlagt justeringer som målretter bruken av konsesjonsloven mot formålet om samfunnsnytte. Skogeiendom med noen titalls dekar jord sorteres da som skogeiendom og gis mulighet for  tilpasninger som kan løse dagens utfordringer. Skogeiendommene bør da ikke underlegges konsesjonslovens priskontroll og boplikt, slik at passive eiere av skog lettere velger å selge skogen til aktive utøvere, mener Nøkleholm.

 

Forholdet til privat eierskap og skatt

Nøkleholm mener økt aktivitet i skogen avhenger av høyere netto inntekt fra skogen. Med mulighet for å la aksjeselskap eie skog så oppnår man en vesentlig lavere skatt, forutsatt at pengene brukes til investeringer. – Det er ikke eierformen, men skattebetingelsene vi er opptatt av, sier Nøkleholm, og begrunner dette med at netto avkastning til skogeier er styrende for den samlede hogsten i Norge. Han mener derfor at konsesjonslovens krav om personlig eierskap er mer akseptabelt hvis det innføres flat beskatning på skoginntekt på samme nivå som kapital beskattes. Alternativt må enkeltpersonforetakene få en skattemodell som gir kapitalskatt på inntekter som skal investeres videre. Dette er i tråd med anbefalingene fra Skog-22.