Vil kartlegge hvordan rovdyrene påvirker folkehelsa
1. mars 2018
Utvalg foreslår å avskaffe formuesskatten
1. mars 2018

Kapitaltilgangsutvalget foreslår å avvikle formuesskatten!

«Utvalget ser flere problematiske sider ved formuesskatten fra et kapitaltilgangsperspektiv. Utvalget anbefaler derfor at formueskatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på næringslivets kapitaltilgang og samtidig ivaretar hensynet til utjevning og en rimelig fordeling av skattebyrden, for eksempel eiendomsskatt. Dersom man likevel velger å beholde formuesskatten, mener utvalget subsidiært at verdsetting av formuesobjekter må gjøres langt mer ensartet, slik at den relative ulempen i beskatningen av andre formuesobjekter enn primærbolig fjernes.»

«Utvalget legger til grunn at en fjerning av formuesskatten vil kunne styrke husholdningenes sparing og dermed også tilgangen på kapital for virksomheter uten tilgang til utenlandske finansmarkeder eller tilstrekkelig god tilgang til fremmedkapital.

 

Utvalget mener også at formuesskatten kan påvirke eiersammensetningen i norske virksomheter, på bekostning av norsk eierskap. Dagens formuesskatt virker svært vridende på allokeringen av kapital, fordi grunnlagsfastsettelsen er skjev og favoriserer investeringer i boligeiendom. Dette er uheldig for næringslivets kapitaltilgang og vil rettes opp dersom formuesskatten avvikles eller verdifastsettelsen av de ulike grunnlagene gjøres ensartet og basert på oppdaterte markedsverdier.

 

Anbefalingen om avvikling av formuesskatten anslås å redusere årlige skatteproveny med i størrelsesorden 14 milliarder kroner. På sikt forventes det imidlertid at staten vil få noen økte inntekter som et resultat av mer produktive investeringer. Det finnes ikke estimeringer av de fremtidige økonomiske virkningene for økonomien som helhet. En kan legge til grunn en viss forenklingseffekt av å fjerne en slik skatteart fra skattesystemet. Særlig gjelder det administrative kostnader knyttet til kontroll, men også skatteyters kostnader ved vurderinger av og tilpasninger til formuesskatten. På den annen side vil det være uheldig for statistikk- og analyseformål, dersom det ikke lenger skal innhentes formuesopplysninger for personer.

 

Utvalget anbefaler eventuelt at formuesskatten erstattes av andre skatter som kan ha mindre negative effekter på næringslivets kapitaltilgang og samtidig ivaretar hensyn til utjevning og en rimelig fordeling av skattebyrden. Utvalget tar ikke stilling til hvordan andre skatter eventuelt skal økes, men nevner eiendomsskatt som et eksempel.

Subsidiært anbefaler utvalget at formuesskatten forbedres gjennom en utjevning av verdsettingen av grunnlagene. Utvalget har fått beregnet to varianter av en slik formuesskattemodell. I alternativ 1 settes alle grunnlag til 80 prosent av antatt markedsverdi. Dette gjelder også verdsetting av den fratrukne gjelden. En slik endring av grunnlagene fører isolert sett til en provenyøkning som kan finansiere en reduksjon i skattesatsen på 0,4 prosentpoeng, fra 0,85 til 0,45. En slik endring vil ta bort mange av de uheldige effektene ved formueskatten. Lik verdsetting vil fjerne vridningene i spare- og investeringsvalgene, og redusert sats vil dempe effektene av formuesskatten på husholdningenes sparebeslutninger. Mer produktive investeringer kan igjen gi noen økte skatteinntekter til staten, i tillegg til virkningene for privat sektor.

 

En utfordring med en slik modell er at verdsettingen av bolig økes betraktelig (økes fra 25 prosent i dag, jf. tabell 8.1). Derfor har utvalget også fått beregnet en alternativ modell med 50 prosents verdsetting (også gjeld). Denne endringen gir isolert sett et provenytap. Etter utvalgets mening er det ikke hensiktsmessig å finansiere dette med økt sats. Derfor foreslår utvalget i dette tilfellet å redusere bunnfradraget fra 1 480 000 kroner til 1 190 000 kroner. Disse beregningene er basert på en justering av gjeldende ligningsverdier og kan avvike fra reelle markedsverdier for enkelte objekter, særlig unoterte aksjer og boliger i områder med lite omsetning. Utvalget har ikke analysert de administrative kostnadene knyttet til å få mer korrekte markedsverdier, men understreker at mer korrekte markedsverdier vil forbedre forslaget om lik verdsetting ytterligere.»