Kompromissforslag om maskinskatten: Forenkling og forutsigbarhet

Bekjempelsen av skrantesyke (CWD) hos villrein i Nordfjella
10. november 2017
Plukkhogst, produksjon og virkeskvalitet
13. november 2017

Kompromissforslag om maskinskatten: Forenkling og forutsigbarhet

Regelverket for maskinskatten er ikke uforutsigbart, skriver KrFs stortingsrepresentant Torhild Bransdal i Dagen 7. november. Men det er ikke slik bedriftene opplever det.

Av KRISTIN SKOGEN LUND, administrerende direktør i NHO og MARIUS HOLM, daglig leder i miljøstiftelsen Zero

 

Regelverket for maskinskatten er ikke uforutsigbart, skriver KrFs stortingsrepresentant Torhild Bransdal i Dagen 7. november. Men det er ikke slik bedriftene opplever det.

Bransdal ønsker et lovutvalg for å få mer moderne og detaljerte regler. Men allerede i 2011 ba Høyre, KrF og Venstre om et klarere regelverk rundt maskinskatten. Etter en grundig høringsrunde i 2015, har nå regjeringen levert på det de tre partiene etterspurte i Stortinget. Et nytt lovutvalg er derfor bare trenering.

«KrF er selvsagt opptatt av en skattepolitikk som bidrar til et grønt skifte», skriver Bransdal. Industri betyr arbeidsplasser, noe som burde være et gode for enhver kommune. En uforutsigbar maskinskatt har motsatt effekt. Det gjelder generelt, og det gjelder ikke minst for nye, grønne næringer.

Når de store internasjonale selskapene skal etablere datasentre, vender de Norge ryggen. Facebook valgte Sverige, Google gikk for Finland og Apple satset på Danmark. De andre nordiske landene har et forsprang på Norge, og en viktig årsak til dette er maskinskatten.

Maskinskatten er til hinder for all industri innen det grønne skiftet, sier Rolf Jarle Aaberg til Nationen. Aaberg er daglig leder ved Treklyngen, et datterselskap i Viken Skogkonsernet med ansvar for utvikling av fremtidens skogindustri. Han peker på maskinskatten som en betydelig kostnad, og en konkurransemessig ulempe for norsk industri.

Norge er et land med store, naturgitte forutsetninger for å lykkes innen digitalisering og miljø – to viktige trender globalt. Vi har ren, fornybar energi, stabilt, kjølig klima, god infrastruktur og vi har et stabilt politisk system. Alt dette er forhold som både større og mindre selskaper, de som representerer mange kompetansearbeidsplasser, ser på som svært viktig. Men de ønsker selvsagt ikke å etablere seg en plass for enhver pris. Og én pris er den store uforutsigbarheten når det gjelder eiendomsskatten.

Vi lever i en globalisert verden, der både penger, varer, tjenester og kompetanse beveger seg raskt over landegrensene. Derfor legger mange land alt inn på å skape så gode og attraktive forhold for næringslivet sitt som mulig, ikke minst næringer innenfor den nye, digitale økonomien. Da er det viktig at også vi fremstår som attraktive for slike investeringer.

Det er ikke noen annen praktisk måte å avgrense hvilke maskiner som skal anses som en del av den faste eiendommen på, uten å fjerne produksjonsutstyr og -installasjoner i sin helhet. Kompromisset innebærer at kommunene fortsatt vil kunne kreve eiendomsskatt av tomter og bygninger med bygningstekniske installasjoner. Og at vann- og vindkraft, samt ilandføringsanlegg, er unntatt.

Regjeringens forslag om å fjerne den foreldede kategorien verk og bruk og bevare eiendomsskatt på tomter og bygninger, innebærer først og fremst en forenkling. Det vil være en forenkling både for kommunene og for alle de små og store bedriftene i de 348 kommunene som har eiendomsskatt på verk og bruk. En romslig overgangsordning med gradvis nedtrapping over fem år for eksisterende skatt på maskiner gir kommunene tid til å gjøre sine tilpasninger.

Regjeringens forslag vil sikre en forutsigbar eiendomsskatt for potensielle nyetableringer og eksisterende små og store industrianlegg i Norge.