Massevirkemarkedet

Ersätter plastgalgar med återvunnet papper
1. mai 2018
Miljødirektoratet opprettholder vedtak
3. mai 2018

Massevirkemarkedet

Ved avslutning av 2017/begynnelsen av 2018 opplevde vi en kraftig økning i massevirkeprisene i Norge. Andre land har opplevd en gradvis økning, mens prisen i Norge har vært holdt nede på grunn av at tilbudet har vært høyere enn etterspørselen.

Arne Rørå, adm.dir. NORSKOG

Ved avslutning av 2017/begynnelsen av 2018 opplevde vi en kraftig økning i massevirkeprisene i Norge. Andre land har opplevd en gradvis økning, mens prisen i Norge har vært holdt nede på grunn av at tilbudet har vært høyere enn etterspørselen. Dette er en konsekvens av bortfall av norsk industri de senere år. Høsten 2017 var usedvanlig nedbørrik i Baltikum, f.eks erklærte den Latviske regjering situasjonen som en naturkatastrofe. I tillegg til mye nedbør kom vinterfrosten sent slik at driftsforholdene i Baltikum var usedvanlig dårlige noe som gikk ut over eksporten av massevirke fra de baltiske land til svensk og finsk industri. Dette medførte en markant ubalanse i markedet og norske forhandlere lykkes med å få til en kraftige prisøkning (ca 30%) for massevirke fra Norge. Dette førte til at de norske prisene nærmet seg det nivå andre land ligger på.

 

Den underliggende driveren for økte massevirke priser er ikke klimasituasjonen, men økt etterspørsel etter tremasse og som følge av dette store investeringer i ny treforedlingskapasitet i Sverige og Finland. Samlet vil forbruket av massevirke øke med ca 10 mill m3 pr år når denne kapasiteten er ferdig utbygd. Ny kapasitet fases nå gradvis inn. Södras nye anlegg i Värö startet opp medio 2017 og går allerede bedre enn planlagt, SCAs nye anlegg i Östrand starter opp nå i mai i år og vil suksessivt øke sin produksjon. Disse to anleggene representerer investeringer på 14mrd SEK og økt virkesforbruk på 4 mill m3 pr år. Metsä Fibers nye anlegg i Äanekoski i Finland startet opp i august 2017 og virkesforbruket øker nå gradvis opp til en forbruksøkning på 2,5 mill m3 massevirke pr år. Planen tilsier at anlegget kommer opp i 80% kapasitet i løpet av sommeren 2018. Potensialet for økt avvirkning i Sverige og Finland er meget begrenset og det er nødvendig å øke importen til Sverige og Finland for å utnytte den nye kapasiteten. Norge er et viktig innkjøpsområde for svensk industri og betydningen øker fremover. Både i Norge og Baltikium opplever vi nå at svensk og finsk industri posisjonerer seg for langsiktige avtaler på massevirke. I Latvia økte massevirkeprisen med nær 50% andre halvår 2017, fra ca 31 EUR pr m3 barrmassaved til 51 EUR på langsiktige avtaler og over 60 EUR på spot. På sikt kan de store investeringene i Sverige og Finland føre til en utfasing av mindre konkurransedyktig industri, men nå er prisnivået på ferdigvare godt så en evt utfasing vil ta tid.

 

Prisen på langfibret tremasse har utviklet seg bedre enn de fleste prognoser og passerte allerede ved årsskiftet 1000 USD pr tonn. Nå nærmer prisene seg 1.150 USD/tonn noe som er et prisnivå vi aldri før har opplevd. Prisen på avispapir har også vist en positiv utvikling og vi regner med svært gode resultater for Norske Skog i første kvartal i år.

 

Kjøperne av biovirke, dvs produsenter av trepellets og biovarme, sliter med å få tak i nok biovirke og har begynt å kjøpe barrmassaved for å holde sin produksjon. Pelletsbransjen varsler om økte priser på trepellets til industri på opp 180 USD tonnet, dette er økning på drøye 10% i løpet av siste 6 mnd. Den økte etterspørselen skyldes delvis omlegging fra olje til bio og delvis en ekstra kald vinter . Omlegging til bio forventes å vedvare. Dette betyr at produksjonen av bioenergi vil påvirke balansen mellom tilbud og etterspørsel av massevirke fremover. Vi registrerer at det har vært en økning i prisen på biovirke. For Norges vedkommende tror jeg vi vil se en gradvis økning for dette sortimentet, men det kan ikke forventes en markant og stabil økning før evt. ny norsk innenlands kapasitet kommer på plass.

 

Konklusjonen på dette er at det er langsiktige drivere som nå fører til økt pris på massevirket. Det er vår klare oppfatning at massevirkeprisen vil svinge også i fremtiden, men at den nå har klatret opp et trinn for så å svinge på et høyere prisnivå.  Vi anser det som sannsynlig at vi får ytterligere prisøkning kanskje allerede til høsten. Vi vil i tiden fremover se økende prisdifferensiering hvor industrinære og kystnære kvantum oppnår høyere priser. Likeledes vil store kvantum, oppnå høyere priser enn mindre kvantum. Denne utviklingen kommer som en følge av at virkeskjøperne i større grad vil differensiere prisen slik at den gjenspeiler kostnadene.