NORSKOG på høring i finanskomiteèn

Aksjonærstøtte til Norske Skog-plan
25. oktober 2017
Er skogen det neste oljefondet?
26. oktober 2017

NORSKOG på høring i finanskomiteèn

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

 SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

Hele høringen kan du se og høre her

Mva-grensen for skogeiere under virksomhetsgrensen

Regjeringen har lyttet til skognæringen. De minste skogeierne som fra 2016 kom under virksomhetsgrensen, fikk da flat kapitalskatt på sitt skogbruksresultat. Nå følges dette opp med at disse også slipper mva-registering. Dette vil bidra til en stor forenkling for både myndigheter og skogeiere, og ikke minst bidra til økt avvirkning fra disse eiendommene. De fleste partiene har i sine program skrevet at de ønsker økt avvirkning, – dette er et viktig og riktig skritt i den retningen. Nå kan disse skogeierne drive og avvirke skogen ut fra forstlige hensyn og ikke ut fra en mva-grense.

Her leverer Regjeringen på det næringen har bedt om samtidig som de virkelig føler opp sine egne ønsker om forenkling.  Råvareleddets rolle i utviklingen av verdikjeden er og blir å sikre en jevn og tilstrekkelig strøm av virke, slik Regjeringen her bidrar til.

 

Mva på jakt og fiske – fjern konkurransefordelen for statlige eiendommer

 

Dagens regelverk gir fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, og annen statlig grunn. I praksis gir dette en konkurransevridning på 25% til ulempe for private grunneiere, og avskjærer disse fra samme mulighet for utvikling av opplevelsesnæring innen jakt og fiske som staten per i dag har. Denne konkurranseulempen kan vanskelig begrunnes, og må fjernes. Dette kan gjennomføres umiddelbart ved at private også fritas for merverdiavgift på lik linje med de andre.

 

Formuesskatt

Regjeringen foreslår kun å øke verdsettelsesrabatten med 10 prosentpoeng, til 20 prosent på arbeidene kapital. Dette er mindre enn vi hadde håpet på, men i tråd med skatteforliket fra 2016. All reduksjon av denne formuesskatten i forrige stortingsperiode ble “spist opp” av verdistigning, slik at inflasjonsjustert var formuesskatten uendret over 4-årsperioden.  En takt med reduksjon på 10 prosentpoeng per år i denne perioden kan da raskt resultere i det samme, målt mot betalt formuesskatt.

 

Eiendomsskatt

Verdikjeden skog- og tre har i lengre tid arbeidet for at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal kunne ilegges eiendomsskatt. Denne skatten er svært belastende for skogindustrien i tillegg til andre utfordringer. Vi er derfor svært tilfreds med at Regjeringen nå foreslår at disse maskinene i hovedregel ikke skal ilegges eiendomsskatt.

 

Skogvern

Det er viktig at det er forutsigbarhet i midlene til frivillig vern, slik at de matcher utbudet av arealer. Midler til frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn, inkludert vern, alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge.

I Statsbudsjettet forslås det at skattefritaket ved vern etter naturmangfoldloven utvides til også å gjelde ved vern etter Markaloven. Dette er en helt nødvendig konsekvens ut fra de prinsipper som skal gjelde for vern. Endringen viser at myndighetene har stor vilje til å rette opp i utilsiktede feil. Endringen må imidlertid gjelde fra 2016 da endringen i Markaloven kom, slik at de som fikk arealer vernet tidlig i prosessen ikke kommer dårligere ut enn de som får vern fra 2018.  NORSKOG mener det er helt avgjørende og svært konfliktdempende at alle båndlagte arealer skal kompenseres fullt ut.

 

Rovdyr

Regjeringen setter av 27 mill kr i forbindelse med tiltak rundt ulv. NORSKOG ser ikke logikken i at kommunene skal gis en generell kompensasjon samtidig som de som lider faktiske økonomiske tap ikke mottar noen kompensasjon for dette.  Regjeringens forslag virker konfliktfremmende snarere enn konfliktdempende.  Det er fortsatt ikke er på plass en kompensasjonsordning for tapte inntekter fra jaktbasert utmarksnæring, dette på tross av at behovet fremkommer av ulveforliket. Tap av næring oppstår som en konsekvens av at ulven re-introduseres i Norge og konsentreres i en liten geografi med omfattende konsekvenser for de som har jakt som en del av sitt næringsgrunnlag. Tapet skyldes en bevisst politisk handling og samfunnet kan ikke overlate kostanden for rovdyrpolitikken til enkeltpersoner. Mangelen på kompensasjon for faktiske tap er sterkt konfliktskapende.  Dette er påpekt av NORSKOG ved en rekke anledninger.

 

Samferdsel

Innen samferdsel er det gjort mye de siste årene, – økte bevilgninger til veger, kaier og bane. Dette er svært viktige tiltak for vår næring og ser ut til å bli videreført. Det som er beklagelig er at det ikke er satt av penger til en «egen ordning for utbedring av flaskehalser som er til hinder for effektiv tømmertransport» slik som det står beskrevet i Skogmeldingen «Verdier i vekst».

 

FoU

Vi er glade for å registrere at behovet for Skogbrukets utviklingsfond nå ser ut til å være akseptert, etter flere år med forsøk på å fjerne det fra Statsbudsjettet. I en tid da denne type midler går inn i stadig større og vanskelig tilgjengelige fond og programmer, er behovet større enn noen sinne. Denne posten bør derfor økes til minimum 5 mill.

 

Skogbruk

Det er synd å registrere den grunnleggende og skadelige skepsisen i KLD til skogbruket i Norge. I sine kommentarer til fremtidens byggeindustri fremhever man eksempelvis uvesentlighetene i klimaregnestykkene som noe svært betydningsfullt. Trebruk som alternativ til betong nevnes ikke. Når det kommer til CO2 og skog forventer vi at KLD går imot Europakommisjonens konklusjoner, som i disse dager, kan gjøre skogbruket i Norge til en utslippsfaktor i klimaregnestykket (LULUCF).

KLD viser med all tydelighet at de ikke har evnet å ta steget inn i det moderne miljøvernets tidsalder der bærekraft er ledestjerne. Miljøkonsekvensene av en befolkningsvekst og ressursbehov ser ut til å være oversett.

Øverst på ønskelisten til våre politikere nå står økt aksept for betydning av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer.

 

Kontaktperson:

Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef, e-mail: [email protected]  tlf.91878054