Priskontrollen var ikke død
25. januar 2018
Bekrefter enda en gjenværende Julussa-ulv
26. januar 2018

Rovdyr-klagenemnd bør vurderes

DelEmneord til denne artikkelen

Blant de mer overraskende innslagene i den nye regjeringsplattformen er formuleringen om en uavhengig rovviltklagenemnd. I dag er det Klima- og miljødepartementet som behandler klager på rovdyrvedtak fra Miljødirektoratet og de regionale rovviltnemndene.

Opposisjonen er lunken. Sandra Borch (Sp) og leder Aud Hove i rovviltnemnda for Oppland frykter mer byråkrati. Til det er å si at fellingssaker lar seg sende til og behandles vel så raskt i en nemnd som i Klima- og miljødepartementet.

Arnfinn Nergård, leder av rovviltnemnda for Hedmark, Akershus og Østfold, kaller det udemokratisk at en nasjonal nemnd skal overprøve politikerne i de regionale rovviltnemndene. Men de settes sammen på regjeringsnivå, akkurat som en eventuell nasjonal klagenemnd vil måtte konstitueres.

Lars Haltbrekken (SV) tror den ansvarlige statsråden vil se seg tjent med å sende ubehagelige saker fra seg til en nemnd. Men statsråder som Sylvi Listhaug både kan og må svare for innvandringsfeltet i Stortinget, selv om Utlendingsnemnda (UNE) treffer klagevedtak uavhengig av statsråden.

Reaksjonene på statsrådsskifter i Klima- og miljødepartementet tyder på at opinionen tror miljøforvaltningen skiftes ut med statsråden, slik som i USA. I noen grad kan troen bygge på realiteter.

1 Myndigheten over rovdyrfelling kan bli overført fra staten til en nasjonal klagenemnd.

2 Det vil kunne øke Stortingets makt over – og ansvar for – klare rovdyrgrenser.

3 Våre rovdyr kan få en mer stabil forvaltning, uavhengig av dagsorden og særinteresser.

Professor Eivind Smith påpeker at uavhengige klageorganer skal skjerme forvaltningen fra føringer fra den som til enhver tid sitter i regjering. Det blir mindre politisk styring i enkeltsaker, og mer makt til Stortinget. Det er av det gode.

Det vil i neste omgang forplikte Stortinget til å utforme tydeligere rammer, en spesielt viktig dyd på rovdyrfeltet. Den todelte målet om både rovdyr og beitedyr inviterer i seg selv til tolkning og avveining, og åpner for omkamp om politisk vedtatte mål, slik vi har sett om Stortingets bestandsmål for ulv.

Lars Haltbrekken kan få rett i at en uavhengig nemnd kan redusere rovdyrkonflikten. Det kan skje dersom den løpende vurderingen av jaktkvoter og uttak løper innenfor fireårsregimer, med rammer gitt av Stortinget.

Det gjenstår å se hvordan regjeringen vil rigge en klagenemnd. En nemnd med klare rammer og kompetent juridisk ledelse, uten bindinger til verken partier, Naturvernforbundet eller Bondelaget, kan bety mindre makt til særinteresser og meningsmålinger. Det blir mer å hente på å jobbe fagligpolitisk mot det Stortinget som skal styre hvordan Norge skal være. Det inkluderer rovdyrbestandene.

Emneord til denne artikkelenDel