Godt rovviltutspill fra Sylvi Listhaug

Det gjelder å holde hodet kaldt
8. september 2015
Overleverte felles opprop om ulv til MD
10. september 2015

Godt rovviltutspill fra Sylvi Listhaug

Regjeringen kunngjorde i dag at den vil ha utredet rovviltbestandenes betydning for landbruket. NORSKOG mener dette er et svært viktig arbeid for å sikre en faglig objektiv og bærekraftig miljøpolitikk. Dette er særlig viktig nå som landet er på vei inn i bioøkonomien. NORSKOG etterlyser imidlertid forholdet til jakt og jaktbasert næring.

7 grunner til at utspillet er fornuftig for både verdiskaping og miljø

 

1.    Regjeringen vil med dette i realiteten utrede hva rovdyrene betyr for bioøkonomien og landets mulighet til å bidra til bærekraftig produksjon. NORSKOG mener det er svært viktig at denne utredningen gjennomføres, men etterlyser at også viltressursene og jaktbasert næring blir en del av utredningen, sier Gaute Nøkleholm (assisterende direktør i NORSKOG).

 

2.     Det er en kjensgjerning at selv en liten flokk av ulv tar ut 150 – 200 elg i løpet av ett år. Med et stort antall ulveflokker i Norge representerer ulvedrept vilt store mengder kjøtt som skulle vært menneskemat og som må erstattes av konvensjonelt kjøtt med dype karbonavtrykk. I en verden der sult og klima er av verdens største utfordringer er dette miljøetisk uforsvarlig.

 

3.     Grunneier får ikke erstatning for betydelig reduserte kvoter på storvilt. Dette til tross for at disse verdiene inngår i grunnlaget for verdsettelse av eiendommen. Når et politisk vedtak om ulv medfører at grunneier taper penger og eiendommens verdi forringes, er det nærliggende å betrakte dette som ekspropriasjon av en rettighet og verdier. Samtidig har mange grunneiere investert i jaktbasert reiseliv, og lider årlige tap i virksomheten – uten at erstatning utløses.

 

4.     Ulven er antakelig det mest utbredte pattedyret på den nordlige halvkule og er genetisk sett Russisk.

 

5.     Utvalget av arter i norsk flora og fauna er mangelfullt kartlagt, som følge av at miljømyndighetene har prioritert innsatsen mot rovdyr langt tyngre enn å skape oversikt over det samlede artsmangfoldet i Norge. Selv med dagens kunnskap kan man allikevel slå fast at 45% av landets truede arter er helt avhengige av beitedyr eller kulturell naturbruk. Situasjonen er altså at arbeidet for å ivareta en utbredt russisk ansvarsart setter overlevelsen til norske ansvarsarter i fare. Norge bruker samtidig en stor pengepott på å pleie landskapstyper som settes i fare som følge av at beitenæringen reduseres. Følgelig er man klar over at rovviltpolitikken truer beite- og kulturavhengige arter.

 

6.     Ivaretakelse av ulv forsvares ofte med internasjonale forpliktelser gjennom Bern- konvensjonen. Landskapskonvensjonen er imidlertid en like sterk forpliktelse, som pålegger Norge å redde utrydningstruede landskapstyper. De truede landskapene er i all hovedsak kultur- og beitebetinget, og settes i fare av norsk ulvepolitikk.

 

7.     Når det er et tverrpolitisk ønske om å utvikle bioøkonomien i Norge er det helt nødvendig å få en objektiv oversikt over den innvirkningen ulven har på norsk miljø. Dette dreier seg i betydelig grad om landets muligheter i bioøkonomien. Norske grønne næringer skal drives bærekraftig, men det er et krav som også påhviler norske miljømyndigheter. Med de konsekvenser som dagens ulvepolitikk har er det på høy tid å objektivt evaluere hvorvidt den gjør Norge mer eller mindre bærekraftig. Derfor er NORSKOG svært positive til at denne utredningen blir gjort.