Innspill fra Alliansen for norsk, privat eierskap til høringen om «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi»
10. april 2015
NORSKOGs innspill vedr. revidert Nasjonalbudsjett 2015.
14. april 2015

Sensible bamser i Hedmark

Fylkesmannens hundeskole…

I det faglig tunge notatet markedsfører Fylkesmannens Miljøvernavdeling det svenske firmaet «Scandinavian Working Dog Institute» som trener ulike typer hundeekvipasjer, og tilbyr bjørnejegere formidling av kontakt. Selskapet har etter eget sigende allerede to års erfaring med å trene hundeekvipasjer for norske naturvernmyndigheter, noe som skulle gjøre den statlig påtatte drahjelpen overflødig.

 

Curling-bjørnen og offerlammet

Miljøvernavdelingen viser til Sør Østerdal tingrett sin definisjon for å gi innhold til begrepet «jaging». Her heter det at «jaging» er å påvirke bjørnen på en slik måte at den skifter retning eller fart, i forhold til dens frie bevegelse. Altså en noe sterkere beskyttelse enn det som er tilfellet for bjørnens ullkledde byttedyr når fellingstillatelse søkes hos den den samme etaten. Med andre ord er likhet for loven og speilvendingsprinsipp forbeholdt mennesket, noe som tydeligvis for øvrig også gjelder saksbehandlingstid. Søknader om fellingstillatelse på rovdyr må etter det vi erfarer gjerne tenkes grundig og lenge på, til tross for at situasjonen i disse tilfellene gjør begrepet «jaging» til et blodig understatement. Forordningen om forbud mot trening på bjørnespor har derimot umiddelbar virkning og er allerede kunngjort for Politiet. Så langt vi kan registrere har det ikke vært tid til verken høringer eller andre forsøk på å innhente praktisk erfaring med konsekvensene. Til forsvar for den nye ordningen kan det legges til at Fylkesmannen ikke sier noe om at alternativ-treningen av hund vil medføre effektivitet blant de kommunale fellingslagene. Det er hunder til «skadefellingsforsøk» som utdannes av Fylkesmannens hundeskole, noe som skulle utvide antallet turglade «bjørnehunder» vesentlig, om enn i bytte mot en lavere fellingsprosent.

 

Og hva kommer så?

Handlemønsteret i Hedmark ut fra de antatt samme dyreetiske vurderinger går altså i diametralt ulike og tilfeldige retninger, avhengig av om dyrene er tamme beitedyr eller rovdyr. Vi har sett at ulv som er en russisk ansvarsart true villrein, som på sin side er en åpenbar norsk ansvarsart, uten inngripen. Vi har en rovdyrsone som bare eksisterer på papiret innenfor sonen og en beitenæring utenfor som er redusert til en brøkdel på noen få år. Dette samtidig som det arbeides for bærekraftig matproduksjon i en verden der en av sju lever på sultegrensen. Vi vet samtidig at en stor andel av landets truede arter er beitebetinget etter århundrer med kulturell bruk av norsk utmark. At en tredjedel av landets arter aldri er kartlagt og vi derfor ikke aner hvor mange arter som forutsetter beite i Norge, bekymrer ikke miljømyndighetene nevneverdig. At en andel såkalte «ansvarsarter» for Norge er blant disse er mer sannsynlig enn usannsynlig. Vi får servert rykter om en illegal jakt på rovdyr i fylket som – hvis det stemte, måtte innebære at hele bygdesamfunn går mann av huse for å bryte loven. Man jakter altså ikke ulv i den skala det påstås ved tilfeldig streifjakt. Selv om det lille knippet av jegere Politiet med mye strev klarte å få noe på faktisk blir dømt i Sør Østerdal Tingrett, er det et kraftig tilbakeslag for de sentralt plasserte ryktesprederne som skal ha det til at det sitter en lokal tjuv-jeger bak hvert tre i Hedmark. Rykter som ble fulgt opp med en metodebruk og atferd fra Øko-Krim som tangerte regimer ingen kunne trodd eksisterte etter murens fall i 1999. Politiet og Miljøvernmyndighetene har altså konfliktdempende tiltak som ledestjerne i rovdyrforvaltningen, hvis det er det man kan kalle å fremprovosere total forakt selv blant mennesker som aldri har tenkt tanken på å jakte ulv.

 

Mulige konsekvenser

Det siste utspillet fra Fylkesmannen i Hedmark kan lett oppfattes slik at man har bestemt seg for ønsket tiltak, finner argumentene i ettertid og siterer løsrevne domsavsigelser for å rettferdiggjøre beslutningen. I lys av dette kan man frykte for fremtidens jakt med hund av flere grunner enn at den kan bli tatt av rovdyr. Når skal «Scandinavian Working Dog Institute» få ansvaret for treningen av norske elghunder f.eks?