I tusenvis av år har utmarka blitt sett på som en utvida del av gårdsdrifta. Den har inngått som en viktig del av husholdsøkonomien. Men tidene endrer seg, og det samme gjelder vår bruk av naturen. Særlig fordi behovet for å nyttegjøre seg av ulike ressurser har endret seg.
Samfunnsforsker Bjørn Egil Flø ved NIBIO, er medarrangør i et forskernettverk som setter fokus på endringene og utfordringene i utmarka. Nå inviterer de til åpne møter rundt om i Norge. Hensikten er å finne bærekraftige måter å bruke og forvalte utmarkas ressurser på i framtida.
– På disse møtene vil vi som forskere stiller spørsmål og reflektere høyt over tema uten å gi endelige svar, sier Flø. Poenget er å stimulere til debatt.
Første møte finner sted på Litteraturhuset i Trondheim, 8. mai.
Beite i utmarka er et godt eksempel på ressursbruk som har hatt og fremdeles har stor økonomisk og kulturell betydning.
– I dag slippes rundt to millioner sau og lam og 250 tusen storfe på sommerbeite, og til sammen høstes fôrverdier tilsvarende en milliard kroner, forteller Flø. I tillegg produserer tamreindrifta nær 2000 tonn reinkjøtt i året.
Utmarka representerer en enorm verdi som beitegrunnlag rundt om i hele landet, og for mange er utmarka en del av det nødvendige ressursgrunnlaget for drifta. I tillegg til at det anses som god dyrevelferd å slippe dyra ut på beite, drar også naturen god nytte av at beitedyra skjøtter landskapet. De beiter ned noen arter og lar mangfoldet vokse fram. Det er bra for insekter, fugler og andre dyr. Beitedyra har med andre ord blitt en del av økosystemet i utmarka.
Men brukerne innen de tradisjonelle beitenæringene opplever til dels store utfordringer og konkurranse. Det kan være økonomiske driftsutfordringer, utfordringer med rovviltforvaltning eller i møte med andre interesser i utmarka, som reiseliv, hytteutbygging eller annen industriell utnytting.
