Snøskader og forsikring
26. januar 2018
Biodrivstoff Ekspert: – Norsk biodrivstoff kan ha 25 prosent høyere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff
29. januar 2018

Bedre vilkår for selvstendig næringsdrivende

DelEmneord til denne artikkelen

I regjeringsplattformen er rammevilkårene for selvstendige næringsdrivende og gründere viet stor oppmerksomhet.

Statsminister Erna Solberg har tidligere uttalt at «vi må gå fra særstilling til omstilling» når oljeaktiviteten går ned. Vi vet ikke hvor de nye arbeidsplassene kommer, men det vi vet med sikkerhet er at evnen til omstilling og utnyttelse av kunnskap blir viktig.

Det forventes også at vi vil se endringer i næringslivet ved at antallet ansatte i større bedrifter blir færre, mens antallet virksomhetsutøvere som driver egen virksomhet, antas å øke. Alle er enige om er at fremtidens arbeidsplasser må være «grønne».

Ryggraden i norsk næringsliv er småbedriftene. Dette er virksomheter ofte bestående av eieren alene, som selger sin egen kunnskap, varer eller tjenester. De personlig eide foretakene representerer rundt 200.000 arbeidsplasser og er ofte starten på vekstbedrifter. I denne livsfasen for bedrifter krever selve produksjonen mye av eieren, slik at tiden til å studere byråkratiske regler blir minimal.

Summen av kompliserte regler og en løpende beskatning som ikke hensyntar en kostbar oppstartsfase, bidrar til å forklare den høye dødeligheten blant nystartede virksomheter.

Det har aldri vært intensjonen at eierform skal velges ut fra skattemessige motiver, men derimot av hensiktsmessighet for effektiv administrasjon og drift. Norskog understreker viktigheten i dette, siden vi fortsatt har store forskjeller mellom uttaksbeskatningen i selskap og den løpende beskatningen for de selvstendig næringsdrivende- enkeltpersonforetakene (EPF).

I enkeltpersonforetakene (EPF) øker skattebelastningen stadig i forhold til aksjeselskapene. Dette til tross for at de bærer hele risikoen for virksomheten privat og verken er berettiget dagpenger eller sykepenger – slik lønnsmottakere er. Samtidig er det denne gruppen av foretak som representerer livsviktig knoppskyting for fremtidens verdiskaping.

I EPF er det skattemessig likegyldig om overskuddet fra foretaket investeres i utvikling av bedriften eller går til eiers private forbruk. Dette gavner ikke knoppskyting og etterlengtet næringsutvikling.

Norskog har i flere år arbeidet med å finne en løsning på den uheldige beskatningen av EPF. Skattereformer og mindre skatteendringer har over en lengre periode dreid seg om aksjeselskaper på den ene siden og lønnsmottakere på den andre. I flere av de offentlige utredningene som er gjort, har det vært påpekt at enkeltpersonforetakene har en uheldig beskatning.

Likevel har altså ingen fått i mandat å gjøre noe med denne problematikken. I den nylig fremlagte regjeringsplattformen er forholdene til selvstendig næringsdrivende nevnt spesielt. Dette gir et håp om endring.

I Sverige er det forståelse for at langsiktig sysselsetting og velferd uløselig er knyttet sammen med verdiskaping og innovasjon. Siden nettopp velferds- og sysselsettingspolitikken står sentralt for den sittende regjeringen, må vi kunne forvente en endring på dette området snarest.

Når en virksomhet øker i størrelse, gjør hensynet til risiko og skatt det naturlig å gå over til et aksjeselskap.

De fleste mindre bedrifter starter som enkeltpersonsforetak. Dette er helt naturlig siden kompetansen for de fleste er noe annet enn skattetilpasning og selskapsforvaltning. Ved å beskatte denne underskogen av fremtidige mulige storbedrifter så hardt at de fleste legges ned etter kort tid, har vi et skattesystem som motvirker politiske mål i stedet for å understøtte dem.

For skogbruket, som på grunn av strenge konsesjonsbestemmelser er låst til å drive i den minst lønnsomme eierformen, er dette ekstra viktig. Norskog ønsker derfor å bidra med konstruktive innspill til hvordan EPF kan få en skattemessig likebehandling med AS for kapital som skal reinvesteres i bedriften.

Når en virksomhet øker i størrelse, gjør hensynet til risiko og skatt det naturlig å gå over til et aksjeselskap. De som blir værende i EPF-formen, er derfor bedrifter i tidlig fase og bedrifter som ikke kan velge aksjeselskap (landbruk).

De fleste andre land har gjort nødvendige justeringer av skattesystemet for å skape naturlig skattemessig likhet mellom ulike eierformer. En regnskapsmessig fondsavsetning av overskudd som er planlagt brukt til utvikling av foretaket, er en enkel og funksjonell metode. I Sverige har enkeltpersonforetakene hatt denne muligheten i over 20 år, og de er godt fornøyde med systemet.

I Norge har motstanden mot endringer i regelverket vært motivert ut fra å ha et enhetlig og likt system uten å ta hensyn til at forutsetninger og øvrige rammebetingelser for øvrig er ulike. Den såkalte næringsnøytraliteten virker i beste fall konserverende for norsk næringsliv, men er mest sannsynlig svært ødeleggende.

Oljenæringen, som har skygget for mye av den øvrige produksjonen i Norge, har et skreddersydd skatteopplegg som fremmer produksjon og investering i videre prøveboring. Skogbruket representerer en stor mulighet innen bioøkonomien, med en unik posisjon til å skape verdier basert på et fornybart råstoff. Men skogbruket har ingen tilsvarende skatteordninger.

Likebehandling av EPF og AS i skogbruket vil virke aktivitetsfremmende i tråd med målsettinger for «det grønne skiftet», hvor fokus rettes mot verdiskaping basert på fornybare råstoff. Slik det også vil gjøre i andre næringer. En fondsavsetting vil stimulere til økt evne til egenfinansiering av investeringer, økt sparing og økt aktivitet for å generere den inntekt som må til for å etablere det finansielle grunnlag for den aktuelle investering.

Så lenge konsesjonsloven i de fleste tilfeller vil hindre skogeiere å benytte AS som eierskapsform, kan et «enkeltpersonsselskap» være en mulighet. Dersom det kun er en aksje i selskapet og denne aksjen vil være underlagt samme regelverk som personlig eie, kan skogeieren benytte samme skattesystem som AS har og samtidig tilfredsstille de som ikke ønsker å modernisere konsesjonsloven.

Løsningene ligger der – vi venter bare på at noen skal gripe dem!

Emneord til denne artikkelenDel