Vil du delta på kurs i Norsk PEFC Skogstandard i høst?
29. september 2018
60-tonns budsjettlekkasje
1. oktober 2018

– Det skjedde en endring over natten. Markedskreftene slo inn

Bønder står i kø for å kjøpe skog. Eiendomsverdiene stiger. Tømmerprisen er skyhøy. Det er et eventyr i de norske skoger for Ola Mæle og andre skogeiere.

Den kan være skummel og mørk. Vakker, mystisk og majestetisk, når kjempene av noen trær strekker seg mot himmelen. Men nå ligger de langstrakte langs skogsveien, hogget ned og venter på å bli fraktet bort.

– Nå er det gode tider. Det er et eventyr, sier skogeier Erich Mons Mathiesen til

Finansavisen.

Det er ikke lenge siden prisen på sagtømmer lå på 350 kroner per kubikk. Nå kan Mathisen glede seg over 600 kroner for den samme kubikken. Dermed går skogsmaskinene nærmest døgnet rundt. Den gode prisen skal utnyttes til det fulle.

– Jeg fortalte faren min om tømmerprisene og sa at nå er det morsomt å jobbe i skogen. Det var lenge siden han hadde hørt det, forteller Mathiesen.

Han eier 21.000 dekar med skog i Hurum kommune i Buskerud. Det er beregnet at han kan ta ut 4.200 kubikk hvert år i uoverskuelig fremtid uten å ødelegge skogen. I år er han allerede oppe i nærmere 6.000 kubikk og skogsmaskinene skal gå for fulle mugger frem til jul.

– Jeg har vært sparsommelig i noen år, så totalt sett ligger jeg under snittet på 4.200 kubikk.

– Det nærmer seg en dobling i pris

Det stopper ikke med tømmerprisene. Mathiesen står på en eiendom som er verdt betydelig mer enn for ett år siden. Prisene på skogeiendom har skutt i været etter at prisreguleringen ble opphevet i fjor sommer.

– Det nærmer seg en dobling, sier Rolf Langeland i Norsk Landbruksmegling.

Frem til 1. juli 2017 ble salg av skogeiendommer prisregulert, på samme måte som jordbruk fortsatt blir. Bakgrunnen for reguleringen var at den nye eieren skulle klare å betjene kjøpesummen med inntektene fra driften av eiendommen. Lavere finansieringskostnader kunne begrense bøndenes behov for salgsinntekter og støtte fra staten. Spør du Bondelaget vil de si at prisregulering bidrar til å ta vare på skog og matjord fordi bønder ofte taper i en budrunde mot kapitalsterke personer som bare vil bygge eller bo på eiendommen. De vil også si at en prisregulering gjør det mulig for unge mennesker å sikre seg en skogeiendom, som ellers vil bli priset ut av markedet. Spør du Norskog, skogeiernes medlemsorganisasjon, vil de si at prisreguleringen fører til passive skogeiere som ikke benytter seg av ressursene på eiendommen. De lar heller eiendommen stå der ubrukt enn å selge til en lav pris.

Opphevelsen har ført til endringer. Langeland megler skogeiendom over hele Østlandet og kan gi flere eksempler fra det siste året der skogeiendommer er solgt langt høyere enn taksten som speilet det gamle prisreguleringsregimet. Folberg skog hadde for eksempel en takst på 9 millioner kroner, og ble solgt for 16.

– Vestre Trandem oppnådde en pris nærmere det dobbelte av hva gammelt prisregime ville gitt. Vi har også solgt en eiendom i Buskerud som gikk for det dobbelte og vel så det, men der var det mange ting inne i prisbildet, forteller megleren.

– Det gagner hele samfunnet

© Leveres av ABC Nyheter skogen980

ARBEID: Magdalene Mathiesen (19) er like interessert i skogdrift som sin far.Iván Kverme

Ved skogsmaskinen står Mathiesen og ser utover eiendommen sin. Han kunne gjerne tenkt seg noen flere dekar.

– Og jeg betaler gjerne litt mer. Det viktigste er at skogeiendommer kommer for salg. Det er bra at de som har skog bare for å ha skog, selger den. Det gagner hele samfunnet, sier Mathiesen.

Megler Kim André Johansen har sett det samme som kollega Langeland. Takstene fra prisreguleringsregimet har hengt etter etterspørselen. Johansen har solgt flere eiendommer det siste året til godt over takst.

– Det skjedde en endring over natten. Markedskreftene slo inn, sier Johansen, fagansvarlig i Ketil Koppang Landbruks- og næringsmegling

– Tidligere lå prisen på rundt 800-2000 kroner per dekar. Nå er det fort 3-4.000 kroner dekaren. Det er mer eller mindre en dobling av prisen, sier han.

Det betyr også at skogeierne kan se en pen verdistigning på eiendommene sine. For Mathiesens del kan vi ta utgangspunkt i 21.000 dekar og en snittpris på 1.500 kroner dekaren før prisstigningen, som gir en verdi på 31,5 millioner kroner. Ganger vi med 3.000 kroner, som prisene ligger på i dag, er vi oppe i 63 millioner kroner.

– Verdien har økt, men det tenker jeg ikke noe på. Eiendommen min skal ikke selges, sier Mathiesen.

– Fortsatt mye høyere priser i Sverige

Ser vi på de største skogeierne i landet begynner summene virkelig å bli betydelige. Anders Kiær og Ola Mæle er begge svære på skog etter at de i 2009 delte over 1,3 millioner dekar skog i Nord-Trøndelag. Kiær og Anne Kristin Ulvig fikk først tilslaget med et bud på 153 millioner kroner, men etter seks år og flere runder i domstolen ble Mæle tilkjent retten til å kjøpe halve eiendommen.

– Jeg registrerer det som har skjedd i markedet, og er positiv. Det er en ønsket utvikling for skogbruket. Hvis du sammenligner Norge og Sverige er prisene fortsatt mye høyere i Sverige, sier Anders Kiær.

Han vil ikke gi et eksakt tall på hvor mye skog han eier, men det er tidligere estimert at han og Ulvig eier rundt 700.000 dekar skog gjennom selskapet Ulvig Kiær AS. Med det samme regnestykket som i stad har vi en teoretisk verdistigning fra 1 til 2,1 milliarder kroner på eiendommen. Men det er langt fra teori til praksis.

– Jeg er bonde og skogbruker. Jeg konsentrerer meg om den daglige driften, sier Kiær.

– Men skogen din er mer verdt nå?

– Ja, det kan du si.

En annen kjøpergruppe

Megler Rolf Langeland er tydelig på at de store skogeiendommene har fått en fin verdistigning det siste året, men mener regneøvelsen med Kiær-eiendommen blir vel enkel og teoretisk.

– Det er store forskjeller fra område til område. En skog langt unna veien har ikke nødvendigvis sett den samme prisstigningen som en eiendom med god beliggenhet, sier Langeland.

– Det er en teoretisk tilnærming til en stor verdiendring, men det er mye som spiller inn. En skog på den størrelsen har ikke i nærheten av den samme dekarprisen som en skog på 5.000 dekar. På de store eiendommene er det en annen kjøpegruppe som tenker mer langsiktig avkastning, sier meglerkollega Johansen.

Anders Kiær er uansett fornøyd med at det nå er et fungerende marked for skogeiendommer, både for selger og kjøper. Selv er han oftest på kjøpersiden.

– Det er mer ute for salg nå, både av landbrukseiendommer med skog og rene skogeiendommer. Jeg følger med hele tiden, sier Kiær.

– Dette er positivt for skogbruket. Nå er det lettere å investere i skog og flere ser muligheter til å putte penger i skogen. Skogeierne får et helt annet kapitalgrunnlag, som gjør det lettere for dem som ønsker å satse.

Han er engasjert i politikken som Høyre-mann og ivret lenge etter å bli kvitt prisreguleringen på skogeiendom før den til slutt ble fjernet i fjor sommer.

– Før fikk du lite betalt for å ha jobbet godt med skogen din, en innsats du kanskje hadde lagt ned gjennom et helt yrkesliv. Nå tror jeg prisene blir mer differensiert med større forskjeller på en god og en dårlig skog, sier han.

– Det er bred interesse for skog

Ola Mæle kan også smile, på grunn av tømmerprisene, på grunn av raskere tilvekst i skogen med et varmere klima og på grunn av verdistigningen på hans 720.000 dekar med skog.

– Det er veldig hyggelig, sier Mæle.

– Hvor mye i verdi har eiendommen din steget?

– Da måtte jeg sett nøyere på det, men jeg registrer at det er solgt eiendommer til gode priser rundt omkring.

– Det er gode tider i skogen?

– Ja, det er riktig å si. Det er bred interesse fra nåværende skogeiere og nye aktører, både industrielt og privat.

I Hurum kommune faller nye trær til jorden. En John Deere hogstmaskin tar grep om en nytt tre og kutter det av nederst på stammen. I løpet av sekunder ligger stokken klar på bakken, ferdig kuttet og kvistet, med riktig fargekode, klar for å bli hentet og fraktet ut.

– Dette er plank. Denne skal til Norske Skog. Denne skal kjøres til Lier, forklarer Mathiesen.

Les også: Satser på mote, skog og eiendom

Døtrene er bitt av skogsbasillen

Etter hogsten skal det plantes ny skog, som etter 10 til 15 år skal pleies for uønsket vekst. Om kanskje 70 år er det tid for hogst igjen. I skogbruk må du tenke generasjoner fremover.

– Jeg kunne ikke hatt det bedre, sier Magdalene, Erichs 19 år gamle datter.

Hun og hennes to søstre er bitt av skogsbasillen og følger i sine foreldres fotspor.

– Jeg har to gårder for lite, spøker Mathiesen.

En unggutt som har sikret seg skog i løpet av det siste året er Sigvart Narvestad Maurtvedt. 17 år gammel vant han budrunden om en 1.228 dekar stor skogeiendom i Eidsberg.

– Jeg er veldig opptatt av natur og skog. Jeg trives veldig godt der. Jakt er en av mine store hobbyer. Skogen ligger nærme hjemstedet mitt, og dermed godt egnet for dagsturer, sier Maurtvedt som fylte 18 år i april.

Skogen består av både hogstmodne felter, og felter med yngre skog. Midt i teigen ligger et fiskevann.

– Nå er det mye tømmer som på sikt kan fraktes ut. I tillegg driver jeg litt ungskogpleie i de feltene som er av yngre skog. Ut over dette bruker jeg skogen som en friluftseiendom til jakt og fiske. Det er morsomt å eie en eiendom som jeg selv har råderett over, sier 18-åringen som nå går i lære for å bli tømrer.

– Denne skogeiendommen blir ikke noe jeg har fokus på til enhver tid. Skogen står og vokser, og jeg er der og steller med den når jeg har mulighet. Nå tar tømrerutdanningen og annen jobb mye tid.

Les også: Tørkerammede bønder tilbys krisehjelp av skogselskap

– Måtte by så mye som jeg gjorde

– Har du lyst til å kjøpe mer?

– Hvis muligheten byr seg og det passer sånn, så har jeg absolutt lyst til å kjøpe mer skog. Slik jeg oppfatter det, er det en god og trygg investering. Spesielt da flere i familien min har mye kunnskap om skog fra før, sier 18-åringen.

– Nå utdanner jeg meg til tømrer og ønsker å snekre hver dag. På sikt kan jeg tenke meg å kjøpe enda mer skog.

Den da 17 år gamle gutten fikk også merke prishoppet på kroppen. Han måtte opp 1,3 millioner kroner fra taksten på 2,3 for å sikre seg skogen.

– Det var flere interessenter. Skogteigen var attraktiv på markedet. For å få den måtte jeg by så mye som jeg gjorde. Jeg fikk kjøpt den, og er veldig glad for det i ettertid, sier Maurtvedt.

– Skog er uten tvil en langsiktig investering. Derfor er det morsomt å kjøpe skogen i så ung alder, det gir meg muligheten til å følge den i mange år! Hele utviklingen fra små planter til større, hogstmodne trær.

– Altfor mange eiendommer som ikke blir drevet

Skogen er stor. 37 prosent av Norges landareal er dekket av den. SSB-statistikk fra i fjor viser at det er nærmere 128.000 skogeiendommer rundt om i landet. På 47.200 av dem ble det hogget tømmer for salg i 2016. Det er et tall medlemsorganisasjonen for skogeiere, Norskog, ønsker å gjøre noe med, og mener opphevingen av prisreguleringen har ført til bedre tider.

– I Norge er det altfor mange eiendommer som ikke blir drevet, der eierne er passive. Nå får vi flere eiere som ønsker å bruke skogen sin. Det er veldig bra, og et skritt i riktig retning. Vi har flere kjøpere enn selgere så det er vilje til salg som må stimuleres, sier Benthe Løvenskiold, næringspolitisk sjef i Norskog.

Hun har sett den samme trenden som meglerne Langeland og Johansen.

– Det er bra at flere eiendommer kommer ut for salg. Når selger vet han kan få markedspris er interessen mye større for å selge. Før visste du ikke prisen før reguleringen trådde inn. Da satt det også lenger inne å selge, sier hun.

– De som kjøper eiendommen er interessert i å få opp aktiviteten og bruke skogen til noe. For Norskog er ikke formålet høyest mulig pris. Våre medlemmer er ofte på kjøpersiden. Det er bedre at en eiendom er til salgs litt dyrere, enn at den ikke kommer ut for salg. Aktive eiere er viktig for at skogen skal bidra for samfunnet, spesielt nå som det snakkes mye om det grønne skiftet.

Megler Johansen kan bekrefte at flere vil selge skogen de ikke benytter.

– Vi selger mer skog nå enn før. Nå er det nok en del som har våknet og ser at de kan få litt betalt for skogen de eier. Vi ser at nye eiere bretter opp armene og drifter skogen videre ofte med langt høyere interesse og aktivitet. Med skog kommer også de jaktinteresserte inn i bildet, det er en viktig del av å kjøpe skog at man får sitt eget jaktterreng.

Alltid 200 som vil kjøpe skog

Skogen er populær. Johansen har til enhver tid 200 navn på listen over personer som vil kjøpe skog.

– Rene skogseiendommer i de fleste størrelser er kjempepopulære, alt fra 500 dekar til 10-12.000 dekar, sier Johansen.

– Interessen er stor. Det er mellom 50 og 100 per eiendom som etterspør salgsoppgave. På finn.no får vi noen tusen treff, sier Langeland.

Optimismen i skogen gleder en fersk landbruks- og matminister på Stortinget. Bård Hoksrud sier økt omsetning av skogeiendom var effekten regjeringen ønsket ved å fjerne prisreguleringen.

– Nå er det ikke lenge siden lovendringen trådte i kraft. Jeg har ingen offisiell statistikk, men signalene fra eiendomsmeglere er lovende. Det meldes om økning i salg, drift på flere eiendommer og mer investering i planting, sier han.

– Men som sagt har det ikke gått lang tid, så det er for tidlig å konkludere.

– Er det positivt at prisene har økt såpas mye også?

– Det handler om hva kjøper er villig til å betale. Jeg tror kjøper og selger kommer fram til gode avtaler sammen. Høyere priser gjør også at skogeiere i større vil selge skogen de ikke benytter.

Artikkelen ble først publisert av Finansavisen, 22. september.

Har du fått med deg denne?

Spill av video på nytt NESTE Bjørn Dæhlie selger hyttepalass for 12,9 millioner Bjørn Dæhlie selger hyttepalass for 12,9 millioner i Trysil. Nettavisen Gikk rundt med badebukse, bankkort og en pose dop i Brasil: – Mest sinnssyke opplegget Nettavisen Alex og alkoholisert far på tur – Hva kan gå galt? Nettavisen 1 Avbryt

00:00 00:13

INNSTILLINGER AV HD HQ SD LO

En «atmosfærisk elv» skyller ned over Norge

Mer du bør se Bjørn Dæhlie selger hyttepalass for 12,9 millioner Nettavisen 0:59 Gikk rundt med badebukse, bankkort og en pose dop i Brasil: – Mest sinnssyke opplegget Nettavisen 3:11 Alex og alkoholisert far på tur – Hva kan gå galt? Nettavisen 1:44 Her skal Jens Stoltenberg bo blant milliardærer Nettavisen 1:27 Fantastic Beasts The Crimes of Grindelwald – Final Trailer Nettavisen 2:23 Her stilles Pogba til veggs: – Hva var det du la ut på Instagram? Nettavisen 0:46 Bruker 95.000 kroner i måneden Nettavisen 1:37 Christer om gjelden: – Det går utover forholdet Nettavisen 1:40 Trumps uttalelse møtt med latter Nettavisen 1:37 Mia Gundersen selger eneboligen i Oslo Nettavisen 1:15 Kattesvindler tar til tårene når hun forteller om hvordan katter behandles Nettavisen 0:00 Svindeljeger sjokkert: – Det her er en utrolig stygg sak Nettavisen 1:01 MDG-byråd: – Dette er skivebom fra Siv Jensen Nettavisen 1:44 Håndballkommentator med grov tabbe på direkten Nettavisen 0:19 Se pressebrief fra Mannen Nettavisen 8:41 NESTE

Prøv vår valutakalkulator