samtidig som det er mange som lider til dels store økonomiske tap uten noen form for vederlag, skriver NORSKOG i en kommentar til statsbudsjettet. Øverst på NORSKOG`s ønskeliste til våre politikere, står økt aksept for betydning av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer, skriver næringspolitisk sjef i NORSKOG Benthe E. Løvenskiold i en pressemelding.
Ideologi utgått på dato
NORSKOG ser ikke logikken i at kommunene skal gis en generell kompensasjon i ulvespørsmålet,samtidig som det er mange som lider store økonomiske tap uten noen form for vederlag. Dette er påpekt av NORSKOG ved en rekke anledninger, og er et tiltak som virker konfliktfremmende snarere enn konfliktdempende. Kommunens tap i forhold til ulv knytter seg til tapte skatteinntekter. De som bærer de virkelige tapene er de næringsdrivende. Tatt i betrakting at det fortsatt ikke er på plass en kompensasjonsordning for tapte utmarksinntekter, er dette en svært underlig tilnærming til problematikken. At KLD på denne måten driver en form for avlatshandel uten å se at noen lider direkte tap, er konfliktskapende.
I proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet (KLD) skrives det om «føre-var-prinsippet» som et bærende element i miljøforvaltningen under ledestjernen at ingen arter eller naturtyper skal gå tapt, skriver Løvenskiold. Dette samtidig som naturindeksen viser at kulturbetingede landskap er truet. Ikke spesielt rart siden f.eks ulven, slik de ser det i KLD, rangerer over våre nasjonale ansvarsarter og landskapstyper. At kulturlandskapet, med høy andel rødlistede og potensielt ukjente ansvarsarter er i forfall burde ikke forundre KLD. Det er ikke mye som minner om kunnskapsbasert forvaltning på dette området. Og det er heller ikke mye innsats som rettes mot å opparbeide kunnskap som kan lede miljøvernarbeidet i en helhetlig riktig retning, skriver hun.
Mindre til frivillig vern
Samtidig som det vises til at bare 4% av totalt skogareal er vernet av vedtatte 10%, så foreslås nå underlig nok en reduksjon av potten til frivillig vern på nærmere 50 mill. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn inkludert vern alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge. Det er nedslående å registrere den grunnleggende og skadelige skepsisen i KLD til skogbruket i Norge. I sine kommentarer til fremtidens byggeindustri fremhever man eksempelvis uvesentlighetene i klimaregnestykkene som noe svært betydningsfullt. Trebruk som et betydningsfullt alternativ til f.eks betong nevnes derimot ikke. Når det kommer til CO2 og skog forventer vi at KLD går imot Europakommisjonens konklusjoner, som i disse dager, utrolig nok, kan gjøre skogbruket i Norge til en utslippsfaktor i klimaregnestykket. KLD viser med all tydelighet at de ikke har evnet å ta steget inn i det moderne miljøvernets tidsalder der bærekraft er ledestjerne. Miljø- og klimakonsekvensene av en befolkningsvekst med tilhørende behov for bærekraftige ressurser ser ut til å være helt oversett, understreker Løvenskiold..
Regjeringen følger opp
Regjeringen har igjen lyttet til skognæringen og følger opp våre ønsker, skriver Løvenskiold i Norskog. De minste skogeierne som fra 2016 kom under virksomhetsgrensen, fikk da flat kapitalskatt på sitt skogbruksresultat. Nå følges dette opp med at disse også slipper mva-registering. Dette vil bidra til en stor forenkling for både myndigheter og skogeiere, og ikke minst bidra til økt avvirkning fra disse eiendommene. De fleste partiene har i sine program skrevet at de ønsker økt avvirkning, dette er et viktig og riktig skritt i den retningen. Nå kan disse skogeierne drive og avvirke skogen ut fra forstlige hensyn og ikke ut fra en mva-grense. Her leverer Regjeringen på det næringen har bedt om samtidig som de virkelig føler opp sine egne ønsker om forenkling. Skal vi forvente at ny industri skal etablere seg i Norge, eller at eksisterende industri skal utvide, er det vår oppgave i primærleddet og sørge for en jevn og stor strøm av virke.
Spist opp av verdistigning
Regjeringen foreslår kun å øke verdsettelsesrabatten med 10 prosentpoeng, til 20 prosent på arbeidene kapital. Dette er mindre enn vi hadde håpet på, men i tråd med skatteforliket fra 2016. Provenyet av disse 10 prosentpoengene skal være rundt 700 mill. kroner. All reduksjon av denne formuesskatten i forrige stortingsperiode ble «spist opp» av verdistigning, slik at inflasjonsjustert var formuesskatten uendret over 4-årsperioden. En takt med reduksjon på 10 prosentpoeng/700 mill. kroner per år i denne perioden kan da raskt resultere i det samme, målt mot betalt formuesskatt. Hva gjelder bunnfradraget foreslås det videreført nominelt.
Lavere skatt
Regjeringen foreslår nå flere endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet endres verdsettelsesreglene for «verk og bruk» i eiendoms-skatten slik at produksjonsutstyr og -installasjoner som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt. Mye er gjort for skognæringen gjennom satsing på samferdsel de siste årene for både private og offentlige veier, noe som også blir fulgt opp i dette budsjettet. Dette i tillegg til tømmerkaier og tiltak for tømmer på jernbane. For en volumnæring i åpen konkurranse og med små marginer er dette helt avgjørende for aktiviteten og utviklingen. Det vi imidlertid hadde forventet nå var en oppfølging av Skogmeldingens omtale av de flaskehalsene som hindrer effektiv tømmerflyt langs offentlig veinett. Her ligger store potensielle samfunnsbesparelser som bør bli tema under forhandlingene. Produksjonsutstyr skal som hovedregel ikke ilegges eiendomsskatt.
