Felling av to hele ulvefamilier delvis innenfor ulvesonen på Østlandet.

70 företag kräver ett mer hållbart svenskt skogsbruk
1. desember 2017
Kommentar til felling av Osdalsflokken og Julussaflokken
2. desember 2017

Felling av to hele ulvefamilier delvis innenfor ulvesonen på Østlandet.

Årets ulvejakt ser ikke ut til å skape mindre hodebry for miljøminister Vidar Helgesen enn fjorårets.

Aftenposten.no:

Fredag klokken 12.30 kunngjorde klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) at han vil tillate felling av to hele ulvefamilier delvis innenfor ulvesonen på Østlandet. De to flokkene er Osdalsflokken og Julussaflokken.

Han tillater ikke felling av Slettåsflokken.

Til sammen tillater Helgesen at det felles 42 ulv i Norge i vinter.

– Jeg har i dag vedtatt å å åpne for lisensfelling av to ulveflokker som hovedsaklig har revir utenfor ulvesonen. I tillegg er det fattet et nytt vedtak om lisesfelling av ulv utenfor ulvesonen i Hedmark og Akershus som retter opp de manglene Oslo tingrett har påpakt, skriver Helgesen i en pressemelding.

I fjor sparket miljøministeren i gang full ulvestrid i Stortinget lille julaften etter at han sa nei til å skyte 32 ulver rovviltnemndene hadde gitt fellingstillatelse til.

Årets lisensjakt ser ikke ut til å skape mindre hodebry for klima- og miljøministeren.

Dette er kjernen i årets strid

I år anbefalte rovviltnemndene å felle tre hele ulvefamilier innenfor ulvesonen. Miljødirektoratet mente det var i overkant mye, og anbefalte å redusere jaktkvoten til to flokker.

Vedtaket ble klaget inn for Klima- og miljødepartementet, og i dag falt avgjørelsen.

Rovviltnemndene ga også tillatelse til å felle inntil 12 ulv utenfor ulvesonen. Også dette vedtaket ble klaget inn for departementet, men Helgesen tok ikke denne klagen til følge.

Det gjorde at WWF gikk til sak mot staten fordi organisasjonen mener ulvejakten er ulovlig. Jakten på de 12 ulvene utenfor ulvesonen er allerede i gang, men sist uke fikk WWF medhold av Oslo tingrett i at jakten må stanses inntil saken er avgjort i retten.

Da var allerede syv ulver skutt.

Her er syv grunner til at Helgesen kommer til å få bråk etter avgjørelsen om felle to ulveflokker:

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen kommer til å hisse på seg Stortinget uansett hva han bestemmer seg for når det gjelder årets ulvejakt.
Mariam Butt / NTB scanpix

1. Stortinget har vedtatt hvor mange ulver vi skal ha

Et flertall på Stortinget har vedtatt et såkalt bestandsmål for ulv. Det sier at vi skal ha så mange ulv i Norge at det blir født 4–6 hvalpekull årlig. Minst tre av disse skal være helnorske – altså ikke kull av ulver som til tider befinner seg i Sverige. De siste årene har antallet hvalpekull oversteget dette målet.

2. Stortingsvedtak og lovgrunnlag på kollisjonskurs

Rovviltnemndene mente i fjor at Stortingets vedtatte bestandsmål ga rom for å felle 47 ulv. Men Helgesens departement konkluderte annerledes og sa bare ja til felling av 15.

Bakgrunnen var at Justisdepartementet mente fellingen av de 32 siste ulvene var i strid med Naturmangfoldsloven og internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom Bern-konvensjonen.

Juristene i Helgesens departement mente ulvestammen ikke kunne reduseres i tråd med Stortingets vedtatte ønske fordi fellingen ikke kunne begrunnes etter vilkårene i loven.

Ulven er i Norge definert som en «kritisk truet» art, og Naturmangfoldsloven krever at det må påvises at ulvene som felles kan skade husdyr som sau og tamrein. Men innenfor ulvesonen finnes det knapt sau og tamrein igjen, og derfor kan dette vilkåret vanskelig oppfylles her.

3. Venstre nektet Helgesen å endre loven – men innførte ny ulveforskrift

Avgjørelsen førte til ramaskrik på Stortinget, også blant Helgesens egne. Først ba de Helgesen endre loven, slik at ulvestammen kunne reduseres til målet Stortinget har satt. Da satte Venstre seg på bakbeina. Partiet hadde fått inn en klausul i samarbeidsavtalen med Regjeringen som sa at Naturmangfoldsloven ligger fast.

Enden på visen ble at Helgesen ble instruert av Stortinget om å innføre en ny forskrift under Naturmangfoldsloven som åpner for at det kan tas flere hensyn ved vurdering av ulvejakt, blant annet om ulven skaper frykt hos lokalbefolkningen og for eksempel skader hunder.

4. Men løser den problemet?

Etter innføringen av forskriften roet gemyttene seg. Ulvemotstanderne mente Helgesen nå hadde skaffet seg hjemmel til å felle flere ulv under årets lisensjakt.

Men ulvemotstanderne var også tilfreds: De understreker at loven ikke er endret, og at loven står over forskriften. Dermed kan den ikke få noen praktisk betydning, mener Venstre.

5. Tør Høyre utfordre Venstre?

Etter valget gjelder ikke lenger samarbeidsavtalen mellom Regjeringen og støttepartiene, så Regjeringen kan nå endre naturmangfoldsloven om den ønsker, med støtte fra Sp. Men Regjeringen sitter nå i samtaler med Venstre for å avklare om partiet vil gå inn i Regjeringen. En av årsakene til at mange i Venstre vil sitte rundt kongens bord, er å få bundet opp H og Frp nettopp i spørsmål om naturvern inkludert rovdyrpolitikk.

Etter dagens avgjørelse blir det spennende å se hvordan Venstre reagerer.

6. Vil Helgesen erte på seg sine egne?

Dersom Helgesen beslutter å si nei til jakt på de to omstridte ulveflokkene – eller en av dem – vil han bli møtt med heftig kritikk av ulvemotstanderne både i eget parti og ellers. I januar demonstrerte Høyres politikere fra Hedmark sammen med rasende ulvemotstandere utenfor Stortinget. Partiets politikere i ulveland mente det ville bli umulig å drive valgkamp på grunn av ulvesaken. Høyre mistet også stor oppslutning i Hedmark under høstens stortingsvalg.

Ulvestriden i fjor kulminerte med at Sp stilte mistillitsforlag mot Helgesen på Stortinget. Det var det imidlertid bare Sp som stemte for.

7. Uansett blir det rettssak

WWF har allerede gått til sak mot staten for å få stoppet det organisasjonen mener er ulovlig ulvejakt. Saken kommer opp for retten en gang etter nyttår.