– Noen ønsker ikke å ha dyra sine i områder med ulv lenger. Noen velger å legge ned. Noen velger å ha dyra på innmark. Ingen belyser dette når Elvestuen sier at tapstallene samlet går ned. Men det er jo fordi sauen er skviset ut av områdene sine at tapstallene går ned, sier tynsetordfører Merete Myhre Moen til Arbeidets Rett.
– Hvor er regjering og myndighetene når det gjelder å ta vare på beitebruket i beiteprioriterte områder? Hele området er nå truet, mener ordførerne Merete Myhre Moen i Tynset, Ragnhild Aashaug i Tolga og Norvald Illevold i Rendalen.
I et notat kaller de sommeren katastrofal, og refererer skadefellingsleders tall med 340 sau som er tatt av ulv.
– Tapstallene øker uke for uke, mens det har blitt stille om saken – i alle fall i nasjonale medier, kommenterer Myhre Moen.
Hun legger til at en står overfor rekordhøye tapstall, og at det er viktig å tenke fram mot neste sommer. Hun er glad for ordføreroppropet fra Trøndelag, og sier hun føler at Hedmark har stått litt alene i rovdyrdiskusjonen.
Også i Hedmark er det et ordføreropprop, og Myhre Moen legger til at hun håper alle partier i fylket følger opp, og at Oppland også henger seg på.
De tre nord-østerdalsordførerne mener det må jobbes godt gjennom vinteren og høsten, at ulvestammen må ned og at ulv som blir observert i beiteprioriterte områder må tas ut på vinterstid.
– Kan miste beitenæringa
– Vi står i fare for å miste beitenæringa øst for Glåma. Om det er dette regjeringen ønsker, bør de i alle fall si det. Eller er det kanskje en skjult strategi vi står overfor her?, undrer Myhre Moen.
Hun reagerer på at klima- og miljøminister Ola Elvestuen stadig trekker fram Bern og naturmangfoldloven, og hun mener regjeringen ikke følger opp vedtak i Stortinget om bestandsmålet for ulv.
– Verken Bern-konvensjonen eller naturmangfoldloven sier at du ikke kan forvalte ulven. Og hvem er det som har ansvar for forvaltningen her, er det regjeringa ved statsministeren, eller er det klima- og miljøministere som kan trenere, slik Helgesen gjorde i forrige runde?, fortsetter Myhre Moen.
Ordførertrioen mener den todelte målsettingen i rovdyrforliket må tydeliggjøres, og de spør om hva myndighetene har tenkt å sette inn av tiltak for å holde beitebruket på samme nivå og unngå nedtrapping. Områdene det har vært skader i i sommer, er områder der beitedyra har prioritet foran rovdyra.
– Hele Hedmark kan ikke være en ulvesone. 80 prosent av beitedyra i Hedmark er i Nord-Østerdalen, sier ordførerne, og legger til at landbruk og næringsmiddelindustri er bunnplanken i næringslivet i regionen.
– Blir sau borte, ramler landbruket sammen slik det har gjort i områder i ulvesonen. Vi har nasjonalt viktige beiteområder, og Røros blir av mange benevnt som lokalmathovedstaden. Alt dette står i fare, mener de tre ordførerne som adresserer sine spørsmål til regjeringen.
Mange ulver
Merete Myhre Moen trekker fram at det kan ha oppholdt seg så mye som seks ulver nord i Hedmark i sommer.
– Folk tror kanskje at det dreier seg om to ulver som er felt, og en tredje som er påskutt. Men problemet er altså ikke løst. Det er for mange ulver i forhold til hva det er sagt at vi skal ha i Norge. Det yngler for mange, og det kommer mange fra Sverige – særlig i vårt område, ettersom vi er nær svenskegrensa. Dette er ei kjempeutfordring som Stortinget må ta tak i og følge opp, sier tynsetordføreren videre.
Hun poengterer også at det er tap til bjørn, gaupe og jerv i de samme beiteområdene.
– Det er mange som føler at det har vært tungt i perioder fra før. Når direktorat og regjering kanskje også ønsker å kjøpe ut beitebrukere, da når du et metningspunkt. Det ser jo ut til å være en villet strategi, dette. Noen ønsker kanskje ikke at det skal være beitedyr, og særlig ikke sau, øst for Glåma, kommenterer Myhre Moen.
Hun legger til at bøndene alltid må være forberedt på rovdyrtap.
– Vi kommer aldri ned i null, men slike somre som dette, det tåler vi ikke i mange år.
