Næringspolitisk sjef i Norskog, Benthe E. Løvenskiold, var denne uka i høring med transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget om neste års statsbudsjett.
Der var hun krystallklar i sitt budskap til politikerne om at det haster å flytte dagens tømmerterminal et lite stykke nordover – i tillegg til at området må utvides.
Dessuten trengs en tilsving som binder Solørbanen direkte til Grensebanen mot Sverige, altså et nytt jernbanespor som gjør at togene ikke trenger å kjøre innom Kongsvinger stasjon for å snu.
Bane NOR og Jernbanedirektoratet har signalisert at de ønsker å prioritere ny tømmerterminal på Rudshøgda før detaljplanleggingen av nye Norsenga settes i gang. En samlet skogsnæring mener at tømmerterminalen på Sørli i Stange er den best fungerende – og dessuten den nyeste – langs Dovrebanen.
Næringen har selv bedt om at tømmerterminaler plasseres med 10–12 mils mellomrom på banenettet, fordi det skaper en velfungerende struktur. Dagens terminaler på Sørli og Lillehammer ligger med den avstanden, men det er uvisst hva som skjer med disse på sikt om Rudshøgda-terminalen blir en realitet.
– Viktig nasjonalt
– Norsenga er dessverre blitt den store proppen i systemet. Derfor er det slik jeg ser det hit planleggingsmidlene nå må kanaliseres. Tiltakene i og rundt Kongsvinger må prioriteres foran andre tiltak, sier Løvenskiold.
Hun viser til at dagens terminal på Norsenga egentlig er bygd for å håndtere et årlig volum på bare rundt 300.000 kubikkmeter virke, men i fjor var mengden på om lag 700.000 kubikkmeter – takket være smarte løsninger og iherdig innsats av aktørene som bruker Norsenga.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Ideelt sett mener næringen at den nye terminalen nordøst for Kongsvinger sentrum bør være dimensjonert for å ta imot én million kubikkmeter.
– Å ruste opp og legge til rette for jernbanetransport av tømmer er bra både for klima, trafikksikkerhet og muligheten for å drive lønnsomt i alle ledd av verdikjeden. Selv om vi nå er avhengig av å eksportere noe massevirke ut av landet, så kan den samme jernbanestrekningen like gjerne brukes til import senere, understreker Løvenskiold på vegne av skognæringen.
Hun legger til at mangel på norsk treforedlingsindustri ikke skyldes mangel på råstoff, men at manglende avsetning for massevirke derimot rammer tilgangen på sagtømmer til eksisterende industri.
Haster med tiltak
Hedmark er landets største skogfylke, og Oppland på andreplass har bare halve volumet. Rudshøgda vil bli den tredje terminalen langs Dovrebanen som anlegges for å dekke transportbehovet i Oppland, mens Hedmark bare har Sørli.
Begrenset transportkapasitet er det største hinderet for å utnytte ressursene i skogen i vår region. Rent samfunnsøkonomisk må det dessuten forutsettes at en ny terminal langs Dovrebanen er ment å øke den samlede godsmengden i banenettet, og i så fall forsterke presset ved Norsenga ytterligere.
– Forslagene i Godspakke Innlandet er i og for seg lovende, men nå haster det med å få realisert de tiltakene som vil gi den største samfunnsøkonomiske effekten. Norsenga spiller slik sett en langt viktigere rolle enn de øvrige terminalene, og har en nøkkelfunksjon for godsflyten i det samlede jernbanenettet. Derfor må det skje noe raskt her for at de andre tiltakene skal få ønsket effekt.
– Fikk du noen respons fra stortingsrepresentantene i transport- og kommunikasjonskomiteen under høringen?
– Nei, og det hadde jeg heller ikke ventet – dette er en høring som er en viktig del av forberedelsene til behandlingen av statsbudsjettet nærmere jul. Men vi kommer til å fortsette å legge fram våre argumenter. Bane NOR og Jernbanedirektoratet brukte lengre tid enn forutsatt med å få på plass en avtale om utredning av gods rundt Kongsvinger. Vi mener at det må bevilges nok penger til at den videre planleggingsprosessen fortsetter som forutsatt. Og ingen kan skylde på Kongsvinger kommune, for de har sørget for godt tempo i prosessen med å flytte Norsenga-terminalen, mener Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i Norskog.
BAKGRUNN
NORSKOG er en medlemsorganisasjon for skogeiere, som arbeider for å oppnå gode rammebetingelser for et aktivt og dynamisk skogbruk. Skatt, eiendomsstruktur, transport, næringsutvikling, miljøforvaltning og industripolitikk er blant de viktigste næringspolitiske arbeidsfeltene.
NORSKOG representerer skogeiere som står for 15 prosent av den totale avvirkningen av skog i Norge, og som eier mer enn 13 millioner dekar skog og utmark.
NORSKOG er både medlemsorganisasjon og kompetansebedrift. Tømmeromsetning og salg av skogtjenester i både inn- og utland utgjør fundamentet både for vår økonomi og næringspolitikk.
NORSKOG har som mål å være det fremste fagmiljøet i landet innen anvendt skogfag.Kombinasjonen av praktisk skogforvaltning, tømmeromsetning på landsbasis og sterkt politisk engasjement, gjør NORSKOG til en viktig aktør innenfor norsk skog- og utmarksforvaltning.
Kilde: Norskogs hjemmeside
Få nyhetene servert i innboksen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev
