I områder hvor elgen trekker til om vinteren og beiter på furutrær, skaper dette økonomiske problemer for skogeierne. Beiteskader gir både dårligere kvalitet på tømmervirke og lavere vekst. Dette kan føre til at det tar lenger tid før tømmeret blir hogstmodent.
Vi vet fra tidligere forskning at økt tetthet av furutrær i ungskog gir flere trær uten elgbeiteskader for tømmerproduksjon, og samtidig mer fôr til elgen. Det er derfor aktuelt for skogeiere å teste ut tiltak som kan øke tettheten av furu i områder med risiko for elgbeiteskader, for å redusere konflikten mellom elg og tømmerproduksjon. Økt markberedningsintensitet er et slikt tiltak.
Jordbearbeiding i skogbruket
Markberedning vil si at planter som vokser på skogbunnen og det organiske jordsmonnet graves opp og snus, samtidig som man blottlegger mineraljorda under. Dette kan gjøres i flekker eller striper med ulike maskiner.
Markberedning skaper groper eller furer med mineraljord, som nye frø eller planter kan spire og gro i etter hogst. Skogforvaltere bruker ofte markberedning etter hogst for å forbedre spiring og vekst hos nye trær. Når andre planter på skogbunnen fjernes, blir det mindre konkurranse for trærne, og dermed vokser de bedre.
Gropene har også høyere temperatur og stabil fuktighet, som også kan bidra til at plantene vokser fortere. Skogbrukere har foreslått at høyere markberedningsintensitet, for eksempel å øke avflekkingen til det dobbelte av det som er vanlig i dag (cirka 13-20 prosent), kan gi økt tetthet av furuplanter, og dermed redusere problemer med elgbeiteskader.
Men markberedning kan også ha negative effekter, som også kan forverres ved økt intensitet. Det kan for eksempel føre til mindre blåbærplanter, som også er en viktig matkilde for elgen, og mange andre arter i skogen.
