Skogsdrift i Vang Almenning

Nye faktaark om flisfyring
5. januar 2018
Stopper ikke ulvejakta
5. januar 2018

Skogsdrift i Vang Almenning

Naturvernforbundet i Hedmarks skogutvalg anmoder i Hamar Arbeiderblad 29. desember om frivillig vern i Vang Almenning (VA) og kommer med flere påstander om vår skogsdrift.

Som svar på dette ønsker vi å vise hvordan Vang Almenning driver et bærekraftig skogbruk. Bærekraftbegrepet består av tre likeverdige pilarer: Miljø, sosiale forhold og økonomi.

VA har store sammenhengende naturreservater i tilknytning til våtmarker. Dette gjelder Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat og Brumundsjøen naturreservat, som i nyere tid er blitt betydelig utvidet (frivillig vern). Utvidelsen førte til at Brumundsjøen naturreservat ble hengende sammen med Harasjømyrene naturreservat. Selv om dette er våtmarksreservater er store skogarealer inkludert i disse områdene. I samme periode vedtok Vang Almenning frivillig vern av bekkekløften Lavåa og sist ankomne reservat er Hemmeldalen naturreservat. Til sammen utgjør disse reservatene 22 % (16 % av det produktive arealet) av arealet til Vang Almenning.

Naturvernforbundet i Hedmark stiller også spørsmål om frivillig vern i ett område hvor det nå hogges. Vi har tidligere i høst sett på det aktuelle området. Dette er et område på 8.000 dekar. 5000 dekar av dette er myr. Hogstklasse 1: 1000 dekar, hogstklasse 2: snaut 800 dekar, hogstklasse 3: 250 dekar og hogstklasse 4 og 5: 750 dekar. Arealene i hogstklasse 4 og 5 domineres av lave boniteter med gran og furu. Det er registrert en nøkkelbiotop i det aktuelle området. Det er ikke registret naturtyper eller rødlisteforekomster. At området blir pekt på er noe overraskende. I mangelanalysen for skogvernet pekes det jo på at nettopp slike områder er det nok av.

I forbindelse med skogsdrift skal en rekke hensyn tas i tråd med miljøsertifiseringene FSC og PEFC. I områdene som Naturvernforbundet nå diskuterer, er kantsoner og livsløpstre viktige momenter. Utover dette er de ulike sumpskogene arealer som skal ivaretas i tråd med miljøstandarden. Der vi finner eksterne miljødata i aktuelle driftsområder, som spesielle naturtyper eller rødlistearter, konsulteres biologisk rådgiver.

I tillegg har Vang Almenning selvsagt gjennomført nøkkelbiotopregistrering. 1300 dekar av den produktive skogen er avsatt som nøkkelbiotoper. Skogarealets mosaikk beskrevet i henvendelsen tilsier at det faktiske hogstarealet begrenses naturlig. Naturvernforbundets engasjement om hogst i VA kommer som følge av avisinnleggene mot hogst i nærheten av Bokkhølkoia. Dette er et område med en lang historie med tømmerhogst og består nå i hovedsak av 30–45 år gammel ungskog. Det er denne skogtypen, som er blitt til gjennom aktiv skogsdrift, som nå altså beskrives som et unikt område for friluftslivet.

Samarbeidet med lokale organisasjoner som for eksempel den lokale jeger og fiskeforening (JFF), turistforeningen (DNT) og Hedmarken Turistløyper fører til oppkjørte skiløyper, stibygging, mulighet for bruk av koier og jakt og fiske. I det årlige evalueringsmøte mellom Hamar og Hedmarken Turistforening og VA i desember var Turistforeningen meget godt fornøyd med samarbeidet med Vang Almenning, og mente at allmenningens skogsdrift var positivt også for friluftslivet.

I 2017 brukte Vang Almenning 600.000 kr på tilrettelegging for friluftsliv. Fjellvegen og skogsbilveiene i allmenningen gjør attraktive friluftsområder lett tilgjengelige. Dette er også viktig for folkehelsen. Aktivt skogbruk er en forutsetning for å vedlikeholde veinettet. I 2017 er det brøytet, vedlikeholdt og oppgradert veier for mer enn fem millioner i Vang Almenning. Dette viser at det ikke nødvendigvis er motsetning mellom det sosiale aspektet som i det daglige preges av friluftslivet og næringsrettet skogsdrift.

Sist, men ikke minst: Vang Almenning er og skal i framtiden være en økonomisk virksomhet for de bruksberettigede i bygda. Dette skjer, blant annet gjennom årlig hogstaktivitet. Samtidig drives det skogkultur. Det plantes 130.000 trær årlig i allmenningen, mye av arealet markberedes for å bedre plantenes overlevelse. Det drives ungskogpleie og tynnes i framtidsskogen, samt at det gjødsles på egna lokaliteter. Dermed sørger Vang Almenning for at det etableres en bærekraftig framtidsskog som generasjoner etter oss kan ha glede av, både med tanke på miljø og rekreasjon. Men vel så viktig er at dette bidrar til å sikre allmenningens økonomi framover.