Begrunnelse
Omsetning av landbrukseiendom reguleres av konsesjonsloven fra 2003. Omsetning av landbrukseiendom som det er hevdet odelsrett til, reguleres av odelsloven fra 1974. Begge lovene bidrar til å begrense utbredelsen av aksjeselskapsformen i landbruket. Ifølge konsesjonslovens § 9 kan det gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar, men det framgår samtidig tydelig av forarbeidende til loven, Ot.prp.nr.79 (2002-2003), at «Landbruksdepartementet mener en bør videreføre dagens praksis som innebærer et ønske om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig grad selv bebor og driver sine eiendommer». Høyesterett har også slått tydelig fast at det i seg selv kan tale mot innvilgelse av søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendom at søkeren er et aksjeselskap.
15. juni 2018 søkte Fritzøe skoger om omdanning fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap. Eiendommene består hovedsakelig av skog. Totalt gjelder søknaden ca. 615 000 dekar, som ligger i 5 forskjellige kommuner i Vestfold, Telemark og Buskerud. Søknaden skal etter avtale mellom de berørte kommunene behandles av Siljan kommune etter at det er innhentet uttalelse fra de øvrige berørte kommunene. En omdanning fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap vil øke faren for at hele eller deler av eiendommen i neste omgang blir forsøkt solgt videre til norske eller utenlandske kapitalinteresser. Selv om det i vedtektene til AS-et nedfelles begrensninger på omsetning av aksjer i selskapet, så vil tillatelse til en omdanning fra enkeltpersonsforetak til AS gjøre det mer usikkert om man i fremtiden vil klare å hindre nettopp dette. Det er sterke utenlandske kapitalinteresser, blant annet fra Kina, som ser til Norge, og en eiendom av denne størrelse, beliggenhet og kvaliteter for øvrig vil kunne fremstå som et svært interessant objekt både rent finansielt og strategisk.
EU har gjennom en årrekke lagt press på Norge gjennom EØS-avtalen for å liberalisere eiendomspolitikken i landbruket, noe som igjen vil kunne forsterkes dersom vektleggingen av samfunnsnytten av det personlige eierskapet tones ned og det reelt sett legges til rette for AS som eierform i større grad enn i dag. Dersom det åpnes for å omdanne Fritzøe skoger til aksjeselskap, vil det kunne utløse en snøballeffekt og konsesjonslovens intensjon vil bli undergravd.
Høyre og FRP har over lengre tid jobbet målrettet for å liberalisere eiendomspolitikken i landbruket, men har blitt stoppet av flertallet på Stortinget. Sundvolden-plattformens formuleringer om å oppheve konsesjonsloven og bruk av aksjeselskap som selskapsform i landbruket, samt Jeløya-plattformens formuleringer om liberalisering av konsesjonsloven og avvikling av konsesjonsplikt og boplikt på skogeiendommer, er ikke tatt med videre i Granavolden-plattformen.
I Granavolden-plattformen vektlegges derimot «en eiendomspolitikk for å sikre den selveiende bonden» som en av bærebjelkene i landbrukspolitikken og at regjeringen vil «styrke den selveiende bonden ved praktisering av jord- og konsesjonsloven». Dersom saken om omdanning av Fritzøe skoger fra enkeltpersonsforetak til aksjeselskap kommer til avgjørelse hos regjeringen, vil det bli en prøvestein på hvorvidt disse formuleringene i Granavolden-platfformen har et reelt innhold, eller om det Høyre og FRPs mål om å undergrave konsesjonslovgivningen og selge ut Norge bit for bit som er styrende for regjeringens politikk også på dette området.
Svar
Olaug V. Bollestad: Svaret er ennå ikke tilgjengelig
Om Stortinget
Stortinget
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo postmottak@stortinget.no
Sentralbord: 23 31 30 50
Kontakt oss
Ansvarlig redaktør: Siv Nordrum
Nettredaktør: Lars Henie Barstad web@stortinget.no
English
Stortinget undervisning
Nettstedskart
Ordbok
Stilling ledig
Hjelp
Om nettstedet
Personvernerklæring – Stortinget
Facebook
Twitter
Instagram
Flickr
RSS
Kalender
