Stafettpinnen: Skogsamvirket og industriengasjement

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren
12. februar 2018
Advarer mot storstilt gjødsling av skog
13. februar 2018

Stafettpinnen: Skogsamvirket og industriengasjement

Skog er lønnsomt, uten vesentlige subsidier og har over generasjoner gitt gode bidrag til utvikling av norsk velferd.

Gunnar Gundersen, næringspolitisk rådgiver i Glommen Skog

Vi er en del av en verdikjede der norsk tømmer skal foredles til konkurransedyktige produkter i åpen, internasjonal konkurranse og nå har vi «ledig kapasitet» i form av en tilvekst som langt overgår årlig avvirkning. Det er et grunnlag for økt verdiskaping, men samtidig finnes det ingen annen beskyttelse i markedet enn at man må ha fokus på konkurransedyktighet. På 2000-tallet og under sterkt press fra et oljedrevet kostnadsnivå har Norge gått fra å være netto importør til netto eksportør av massevirke. Det skyldes ikke avvirkningsøkning, men i hovedsak massiv nedleggelse av treforedlingskapasitet. Nå er også flaggskipet Norske Skog konkurs og i skrivende stund er intet avklart. Når tømmer eksporteres, forsvinner også verdiskaping og jobber knyttet til foredling. Den brutale sannhet er at norsk treforedling ikke klarte konkurransen med andre muligheter Norge kunne by på utover på 2000-tallet. Det er et beklagelig faktum, men viser at om norsk treforedling skal gjenreises, må konkurransekraft være første bud. I dette ligger det også at konkurransen om tømmeret er tøff. Norsk skogbruk er ikke tjent med at det satses på produkter eller verdi- kjeder som ikke har den betalingsevne som et marked der man kan finne avsetning på tømmeret gjennom eksport, krever.

Vi står overfor en stor utfordring, men mulighetene er også mange. Det grønne skiftet og fokuset på at langt ere produkter og prosesser i framtiden må være basert på fornybare ressurser, gir muligheter. «Alt olje kan brukes til, kan også komme fra tre» heter det. Bildet er derfor ikke mørkt. Vi forvalter en råvare som er sterkt etterspurt og som har et svært bredt, potensielt bruksområde, men vi mangler industri. Det kan framstå som en jomfruelig mulighet.

Men i dette ligger også utfordringen. Ikke bare skal et svært utarmet, industrielt miljø gjenreises, men man skal nne fram til hvil- ke produkter og prosesser som gir de beste mulighetene for framtiden OG man skal skaffe/tiltrekke seg kapitalen som trengs. Vi er inne i en tid da optimismen er stor for produkter som produseres bærekraftig og fornybart. Det er bare å kaste et blikk på Borregaard og den suksess de har hatt med sin forskning og utvikling. Ser vi framover er det helt sentrale for norsk skogbruk at ny industri som skal etableres, evner å ta ut produkter som ligger høyt i v