Regjeringa åpner for elsykler i Marka
12. november 2018
Lokalkunnskap styrker styringa av nasjonalparkane
13. november 2018

Status biodrivstoff 2018 – i Norge og verden

Vi trenger biodrivstoff i den framtidige energimiksen for å nå klimamålene våre. Vi trenger alt av fornybare teknologier og vi trenger de kjapt. IPCC kom nylig med en rapport som sier at vi ikke lenger skal redusere global oppvarming til 2 grader, men 1,5 grader for å unngå store konsekvenser av global oppvarming. Dette understreker viktigheten av å sette i gang nå!

Verden har nok fossilt drivstoff til å klare å dekke energibehov noen år til, men vi har ikke tid til å vente på at de fossile energikildene blir tomme.

I denne bloggen kan du lese mer støtteordninger for biodrivstoff, om vi har nok biomasse til å lage det bærekraftig, hvor det er størst behov, problemer med tilgjengelighet og til slutt norske, europeiske og globale biodrivstoff-planer.

Les også: Gassifisering av biomasse kombinert med katalytisk syntese eller varme- og kraftproduksjon er identifisert som én av de mest lovende teknologiene for å nå 1,5 graders målet. Les mer om vår rigg og forskning på dette.

Avhengig av støtteordninger

Biodrivstoff har vært drevet frem politisk, fordi produksjon er avhengig av støtteordninger som tetter gapet mellom produksjonskostnad og markedspris.

Produksjon av avansert biodrivstoff, også kalt 2. generasjons biodrivstoff, er enda mer avhengig av effektive støtteordninger for å realiseres, da teknologiene ikke er kommersialisert enda. Dette drivstoffet er produsert av råvarer som ikke konkurrerer med matvareproduksjon, som for eksempel rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk.

For at avansert biodrivstoff skal realiseres må støtteordningene være stabile og vare lenge nok til at en noenlunde lønnsom storskalaproduksjon kan bli en realitet, og produksjon av sidestrømmer som sikrer lønnsomhet er på plass. Sidestrømmer er for eksempel kjemikalier eller andre biprodukter, som kan selges for en høy pris.

Har vi nok biomasse til å lage biodrivstoff?

Mange glemmer at bioenergi er størst av alle fornybare energiformer. Det er faktisk like stort som alle de andre fornybare energiformer sammen. Bioenergi er derfor viktig og kommer til å ha en sentral rolle i framtidens energimiks.

Biomasse brukes til mangt, men i dag brukes halvparten til varme og matlaging. Det er mange som bruker og ønsker å bruke biomasse til for eksempel til bygg, møbler, kjemikalier, papir og fiber.

Nylig ser vi også at metallindustrien ønsker å bytte ut kull som reduksjonsmiddel. For eksempel har Elkem ambisjoner om å bruke 40% fornybart reduksjonsmateriale som lages av biomasse, før 2030 og 100% før 2050. De bruker karbon for å fjerne oksygen fra kvarts i silisium produksjon og tradisjonelt kull i prosessen.

Legger vi dette til en markant økning i biodrivstoff forbruk, blir det et stort behov for biomasse i fremtiden.

Det ser ut til at verden har nok biomasse, men drivstoff fra dette må produseres bærekraftig og effektivt (foto: Shutterstock).

Likevel, det ser ut til at verden kan produsere nok biomasse, men vi må passe på at alt produseres bærekraftig. Avansert biodrivstoff fra skogrester, jordbruks- og industrirester samt avfallsfraksjoner kan produseres i store mengder, men da må teknologiene kommersialiseres først. Vi kan også finne nye metoder for å øke effektiviteten og unngå at halvparten av karbonet blir omdannet til CO under selve produksjonsprosessen og dermed tapt.

Hvor er behovet for biodrivstoff størst?

Det er noen sektorer hvor elektrifisering lykkes godt, som den norske satsingen på elbiler.

Men elektrifisering løser ikke alt; enkelte sektorer trenger biodrivstoff, for eksempel:

Vi kan ikke dra en strømkabel til en fjerntliggende plass for å lade anleggsmaskiner. I tillegg bruker disse plassene ofte fossil diesel for å generere strøm som ikke gjør strømmen miljøvennlig.

Det er også noen sektorer hvor transporten er avhengig av drivstoff som har høy energitetthet. Eksempel på dette er luftfart og marin shipping. De må bruke plassen ombord veldig effektivt og må få ut mest mulig energi av hver kilo drivstoff.

Til en viss grad er langtransport også avhengig av energitett drivstoff og kjapp etterfylling.

Problem: Størst behov – dårlig tilgjengelighet

Dessverre er det slik at de sektorene som trenger biodrivstoff mest også er de som sliter mest med tilgjengelighet. Det meste er omsatt i veitransport, da det blandes inn i bensin og diesel. Her må det bemerkes at det er viktig å få opp produksjonsvolumet, spesielt på avansert biodrivstoff.

De mer globale sektorene, som luftfart og marin transport, trenger globale virkemidler, men det er vanskelig å få på plass. De bruker også mye billigere drivstoff, spesielt i shipping. Hvis veldig billig biodrivstoff skal konkurrere med fossilt drivstoff er faren for ikke bærekraftig produksjon stor.

Biodrivstoff har vært testet i luftfart i ti år og det finnes flere sertifiserte måter for å produsere drivstoff fra biomasse. Norge er langt fram i implementering av dette i luftfart. Gardermoen var den første flyplassen i verden som blandet inn biodrivstoff i det sentrale tankanlegget. Alle som fløy i testperioden hadde en bitteliten andel biodrivstoff på tanken. Utfordringen per i dag er at det ikke finnes store nok produksjonsvolumer. Derfor blir det spesielt interessant å se hvordan omsetningspåbudet kan utløse produksjon.

For marin shipping er både tilgjengelighet og pris et problem. Selv om det ikke finnes regulering i dag, så ønsker International Maritime Organization (IMO) en klimagassreduksjon på 50% sammenliknet med 2008 verdier innen 2050. Det er forventet en mer global regulering i shipping også etter hvert hvor en del av løsningen er biodrivstoff. Det finnes strengt regulerte områder allerede i dag i Europa og langs USAs vestkyst hvor en ser for seg at biodrivstoff blir omsatt først. For oversjøisk transport blir ikke bruk av biodrivstoff realistisk for en stund da de bruker veldig billig drivstoff på ikke regulerte områder («ingenmannsland»).

Hva er Norges ambisjon?

Norge har vedtatt at innen 2020 må 20% av omsatt drivstoff være biodrivstoff. 8% må være avansert biodrivstoff. Avansert teller dobbelt så mye som «vanlig» biodrivstoff, så det betyr i realiteten at 4% av drivstoffet må være avansert.

Regjeringen har også nylig annonsert at 0,5% av alt drivstoff i fly må være avansert biodrivstoff fra 2020. Dette tilsvarer 1% når man regner dobbelt.

Både EU og Norge virker å støtte import foran egen produksjon. De setter kvoter, men ambisjonene mangler for å få i gang produksjon – vi kommer til å bli avhengig av importen. Det er derfor viktig at Norge følger opp bærekraftighet i hele produksjonsprosessen selv om den kan bestå av mange aktører. Det er kjempebra at vi i Norge har store ambisjoner og omsetter mye biodrivstoff, vi må være sikker på at bærekraftigheten i hele kjeden er sikret.

Hva sier EU?

I Europa har vi lenge jobbet med å oppdatere fornybar EU direktivet (RED) fra 2009. Den såkalte RED II kommer til å bli implementert på slutten av året og deretter har medlemslandene 18 måneder til å sette det ut i eget lovverk. For transport betyr dette at 14% av energibehovet må bli dekket av fornybare kilder innen 2030. Dette inkluderer elektrifisering.

Det er ikke satt noe spesielt mål til biodrivstoff generelt, men det er et mål på 3,5% av energibruk skal være avansert i 2030. Videre ønsker EU å fase ut biodrivstoff som er produsert fra «høyrisiko» råstoff og sette et tak på 7% av 1. generasjons biodrivstoff. Det er usikkert hvor EU ser for seg at biodrivstoff skal komme ifra.

Tanken er fin, men EU er litt uklare her. De ser ikke på hvor bærekraftig biodrivstoffet er, utenom å nå kriteriene. Bærekraften avhenger av hva det er produsert av og da gjelder det å være med eller å ikke være med på lister. Selvsagt det er viktig å differensiere, men akkurat dette skaper et veldig usikkert lovverk. Jeg ville likt et enklere system hvor en må bevise bærekraftig produksjon på hele verdikjeden i stedet.

Hva er den globale statusen?

Det internasjonale energibyrået (IEA) har utarbeidet scenarier for bærekraftig utvikling og etablert målsetninger for alle sektorer. For transport mener de at 10% av det globale forbruket for drivstoff må være biodrivstoff i 2030. Dette betyr 251 Mtoe (megatonn olje ekvivalenter).

I dag har vi ca. 3% (81 Mtoe) biodrivstoff i transportsektoren. For å nå målene burde vi økt produksjon og forbruk med 10% hvert år i motsetning til ca. 3% økning som per i dag er realistisk.

Når det gjelder produksjon av avansert biodrivstoff ser IEA for seg at ca. 2 milliarder liter (1,4 Mtoe) kan bli produsert i 2020. Det er veldig lite sammenlignet med ambisjonene eller behovet – og derfor etterlyses sterkere politiske virkemidler.