På det gamle og historisk viktige gravfeltet ved Skei i Sparbu har store maskiner kjørt opp og ned de bratte åsene og hentet ut tømmerlass på tømmerlass i hele høst.
Skeifeltet er Nord-Trøndelags største gravfelt med 15 mål med 113 gravhauger, tre bautasteiner, ringformet tunanlegg og flere store kokegroper som er datert til vikingtid og jernalder. Dette gjør Skeifeltet til et spesielt interessant fornminneområde. I utgangspunktet høres ikke dette ut som godt utgangspunkt for tømmerdrift ved hjelp av store og tunge maskiner, men likevel har et arbeidslag fra SB Skog i Steinkjer hentet ut tømmer fra det vernede området – med god hjelp fra fylkesarkeolog Lars Forseth.
– Å gå løs på skogsdrift i slike områder er en utfordring. Det er ikke uvanlig at grunneiere ser mørkt på å ta ut skog fra områder med mange kjente kulturminner – og de er det mange av i Trøndelag, sier Ernst Bolaas som er planlegger i SB Skog.
Godt samarbeid med Steinkjer kommune, grunneier, fylkesarkeolog og entreprenører og gode verktøy gjør det nå mulig å planlegge hogst i områder som før nærmest var umulig å gjøre noe med for stort maskineri.
– For 50 år siden kjente gjerne grunneierne skogen på et helt annet vis enn mange gjør i dag. Da gikk gjerne «kårkailln» rundt og hadde kontroll på hvert et tre på eiendommen. Nå er det ei ny tid og det krever at vi som skogselskap holder tritt med utviklingen og bidrar til at flere skogeiere får tatt ut mest mulig skog. Trevirkeindustrien er bekymret for at det ikke blir levert nok tømmer framover og det er et «skrikende» behov for kortreiste råvarer.
Noe av problemet med skogdrift i vanskelig tilgjengelige områder – både med og uten kulturminner – har vært at grunneier ofte ikke hadde råd til å hente ut tømmer fra skog som har spesielle restriksjoner eller ligger vanskelig til. Dermed ble det for mye tømmerdrift i såkalte «indrefilet-områder» og skogen i randsonene ble stående igjen som gammelskog.
Per Odd Rygg er skogbruksansvarlig i Steinkjer kommune. Kommunen ønsker å legge til rette for aktivitet i vanskelig terreng – og kan blant annet gi tilskudd til hogst som skal skje i ulendt terreng og hvor det er lang transport ut til veg. De fleste tilskudd det kan søkes på må godkjennes av skogbruksansvarlig i kommunen på forhånd.
– Skogeier kan søke tilskudd dersom det er lengre enn 1,5 kilometer å kjøre ut virket fram til lunningsplass for tømmerbil. Tilskudd til lang transport kan riktignok bare innvilges dersom skogeier kan dokumentere at det ikke er lønnsomt å bygge veg i det aktuelle område.
I 2016 ga Steinkjer kommune tilskudd til hogst som tilsvarer på 5500 kubikkmeter. Dette utgjorde videre cirka fem prosent av hele fjorårets avvirkning på hele 106 000 kubikkmeter.
– Volumet som ble hentet ut av skogen i 2016 var det høyeste tallet siden 1991, sier Rygg.
Det er langt fra bruken av øks og hest i skogen til dagens robotiserte skogsmaskiner. En skogsmaskinfører skal både være dyktig som maskinfører og ha kunnskap om naturvern og biologisk mangfold og i tillegg ha oversikt over kulturminner i området det skal hugges i.
Christian Isaksson er entreprenør i Isaksson AS. Han forteller om et marked som etterspør mer råvarer og viser til at nøkkelen for suksess ligger i god kommunikasjon mellom alle de som skal forvalte skogen og kulturlandskapet.
– Det er viktig at vi som entreprenører er trygge på at jobben vi gjør ikke ødelegger. Vi er pliktige til å innhente alle opplysninger om hogstområdet før vi starter på en jobb, og vi har GPS og alle mulige kart tilgjengelig mens vi kjører skogsmaskinen. Når vi kjenner terrenget er det enklere med hensynsfull manøvrering, sier han.
Et av verktøyene skogmaskinføreren kobler seg på er arkeologenes kart som viser kulturminner som må tas hensyn til. Ved Skei i Sparbu har fylkesarkeolog Lars Forseth vært med på planleggingen. Han har fulgt hogsten nøye. Ikke nødvendigvis for å passe på som hauken, men mer for å lære av prosessen og for å ta med seg nyttig lærdom.
– Det er gledelig å se hvor mye mindre spor en stor hogstmaskin lager når det blir lagt ut granbar som det skal kjøres på, sier Forseth og rekker blant annet fram fordelene LIDAR-fotograferingen har gitt både arkeologer og skogforvaltere.
LIDAR er lysradarbilder som tas fra fly, men med lys istedenfor radarbølger. Skogbrukere kan se hvor høye trærne har blitt og hvor tett de står.
Veibyggere kan finne trygge traseer utenom rassoner. Og arkeologer ser fortidsminnene poppe opp på skjermen.
Arkeologene er blant de mest ivrige brukerne av lysradarbilder. For dem har LIDAR vært en revolusjon på minst to måter; Store områder kan kartlegges raskt og billig på jakt etter synlige kulturminner. Dermed kan prosjekt som tømmerhogst ofte starte uten at arkeologene har vært ute i felten.
Den andre fordelen er størst for arkeologene selv. Nye fortidsminner dukker til stadighet opp på LIDAR-skjermbildene til arkeologenes store glede.
– Når det gjelder skogen så er det i alle fall en ting som er sikkert; Den vokser. Vi kan velge å la den vokse «vilt» uten menneskelig aktivitet eller planlegge vekst og uttak slik at det blir forvaltet på en god måte i forhold til kulturminnene våre. Hvis kommunikasjonen forblir like god som den har vært her på Skeifeltet er det en vinn-vinn-situasjon for alle, sier Forseth.
Både maskinentreprenør Isaksson og planlegger Bolaas skryter av arkeologens tilstedeværelse, ikke minst fordi det er blitt tryggere for skogeier og ta ut virke fra eiendommen.
– Alt som gjør at vi kan forbedre oss tar vi mot med åpne armer. Det er dessverre menneskelig å gjør feil, men med godt samarbeid og godt utstyr minsker sjansen betraktelig, sier Bolaas.
I stortingsmelding nummer seks fra 2016–2017 pekes det på at en konkurransedyktig skog- og trenæring er viktig for Norge i fremtiden. De fornybare ressursene kan bidra til framtidig sysselsetting, vekst og verdiskaping uten vesentlige utslipp av klimagasser. Skog er en av disse ressursene.
Stortingsmeldingen trekker opp regjeringens politikk for skog- og trenæringen framover. Meldingen har et verdikjedeperspektiv, og bygger på hovedtrekkene i skogpolitikken og de skogpolitiske virkemidlene
Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med økt kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Skogbruksloven, bærekraftsforskrift, skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, Norsk PEFC Skogstandard, naturmangfoldloven, samt løpende overvåking av skogtilstanden gjennom Landsskogtakseringen, er sentrale virkemidler i dette arbeidet, slik at uttak av råstoff fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfoldet ivaretas.
Tall fra 2014 viser at Nord-Trøndelag har 71,8 dekar skog per innbygger. Det forteller litt om hvilke enorm skogressurser vi har og kan utnytte mye bedre i framtiden. Målingen av volum og årlig tilvekst i de norske skoger viser en betydelig økning i løpet av de siste 80 år.
– Jeg føler på mange måter at vi er på riktig veg i skogbruket. Vi ser at nye metoder fungerer og at vi får hentet ut mer tømmer av trøndersk skog. Det er en godt utgangspunkt, sier Ernst Bolaas. l
Her kan du sende inn ditt nyhetstips via skjemaet nedenfor.
