Brukerundersøkelsene har vært gjennomført i ni nasjonalparker og to landskapsvernområder som et ledd i arbeidet med å lage besøksstrategier for områdene.
Besøksstrategi
Innen utgangen av 2020 skal alle norske nasjonalparker ha utarbeidet sin egen besøksstrategi. Besøksstrategien skal sikre en god balanse mellom friluftsliv,turisme og opplevelse på den ene siden og ivaretakelse av verneverdiene på den andre.
– Det er et mål å gjøre verneområdene tilgjengelige for en større del av befolkningen og for turister. Det er derfor viktig å lage gode planer for områdene. Det vil sikre god forvaltning av naturen og bedre tilrettelegging for besøk, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
En viktig del av kunnskapsgrunnlaget til besøksstrategien er informasjon om hvordan området brukes og hvilke forventninger de besøkende har når de oppsøker det.
Det utføres derfor jevnlig brukerundersøkelser i verneområdene for å spørre om hvilke aktiviteter som er utført, hvilken grad av tilrettelegging folk ønsker, hvor man får informasjon om området, i hvilken grad de kjenner regelverket og litt om den besøkendes motiver for å oppsøke verneområdene.
Ønsker tilrettelagt friluftsliv
I 2017 ble der gjennomført brukerundersøkelser som et ledd i arbeidet med å lage besøksstrategier for områdene. Resultatene viser at den aller vanligste aktiviteten er fottur, etterfulgt av fiske og topptur. Sykling er lite utbredt i verneområder.
De aller fleste ønsker tilrettelegging av områdene, som godt vedlikehold av stier, klopper i bløte partier og bro over bekker og elver. Informasjonstavler ved innfallsportene og parkeringsmuligheter der oppgis også som viktige.
Det er store forskjeller i hvor mye tilrettelegging folk ønsker. Det varierer i forhold til hvilke områder de besøker og hvor mye erfaring folk har med å ferdes ut i naturen.
Børgefjell nasjonalpark er et av landets største villmarksområder hvor det er relativt lite tilrettelegging. Her er det da også en høy andel besøkende som setter pris på lav tilretteleggingsgrad og som mener det er en kvalitet i seg selv. Her har man også en høy andel av brukergruppen som utfører det mer tradisjonelle friluftslivet med lange jakt- og fisketurer som strekker seg over flere dager.
I den andre siden av spekteret finner vi Jostedalsbreen og Stølsheimen, som tiltrekker seg besøkende på dagstur med ønske om høy tilretteleggingsgrad.
Moderne friluftsliv
Interessen for moderne friluftsliv varierer i stor grad mellom verneområdene. Moderne friluftsliv inkluderer blant annet aktiviteter som terrengsykling, kiting og klatring.
Undersøkelsene viser midlertid at interessen for moderne friluftsliv varierer blant områder og er høyest i Møysalen og Saltfjellet- Svartisen med omlag 30% interessert og 10-15 prosent svært interessert. Børgefjell, Lomsdal-Visten og Blåfjella-Skjækerfjella har besøkende med minst interesse for moderne friluftsliv.
Motoriserte utendørsaktiviteter inkluderer blant annet båtsport og snøscooterkjøring. Dette er aktiviteter som det jevnt over er lavere interesse for enn det vi kaller tradisjonelt og moderne friluftsliv. Felles for alle verneområdene er at svært få av de besøkende er interessert i motoriserte friluftsliv.
Kunnskap om regelverket i verneområdene.
Vi har også spurt om hvor god kunnskap folk har om reglene for ferdsel i naturområdene og hvor de henter informasjon fra. Et flertall hadde i forkant av besøket kjennskap til at området var vernet. I alle områder hadde vernestatusen en viss betydning for at de besøkende valgte å reise dit, men det var sjelden av stor betydning.
Videre ble det undersøkt i hvilken grad de besøkende hadde kjennskap til regelverket rundt aktivitet og ferdsel i området. De besøkende har generelt god kjennskap til regelverket, men utenlandske besøkende har gjennomgående dårligere kunnskap om regelverket enn norske besøkende.
Den viktigste kilden til informasjon er internett, og tips fra venner og slektninger.
