Hvordan bør villsvinet forvaltes?
Mye av denne rapporten bygger på den tilgjengelige litteraturen som finnes på området, noe som er naturlig når en forsøker å «se inn i fremtida». De fleste er enige om at villsvinbestanden i Norge vil øke. Noen jegere ser på villsvin som en ny jaktressurs, mens flere bønder er redde for store ødeleggelser på avlivingene sine. Som for alt annet vilt er det grunneieren som sitter med jaktretten på villsvin. Det er han eller hun som kan åpne opp for eller nekte villsvinjakt på sin eiendom. Det er med andre ord grunneieren som sitter med nøkkelen for hvordan villsvinet skal forvaltes.
Villsvinet vil ikke ha den samme ekspansjonen i Norge som det en gang hadde i Sverige. I Sverige ble villsvinet satt ut på flere kanter samtidig, og utbredelsen ble langt fra naturlig. I tillegg startet ikke svenskene å jakte på villsvinet før etter at det hadde etablert seg godt i de svenske skogene.
I Norge har vi grunneiere som har forvaltet villsvinet fra dag en. Vi har alle muligheter til å styre bestandsutviklingen slik vi selv ønsker det. Det er en stor forskjell fra Sverige. I tillegg er det stort sett sporsnø i de fleste av våre områder, noe som gjør at man enkelt har oversikt over utbredelsen til villsvinet vinterstid.
Svinepest
Afrikansk svinepest er en sykdom som bør tas på alvor. Svinepesten har spredt seg raskt i Europa og vil slå ut både villsvinbestander og tamgrisbestander der den dukker opp. Spredningsevnen vi har sett foreløpig er ikke naturlig. Den blir spredt ved at smittede dyr, både villsvin og tamgris, blir flyttet over store arealer. I tillegg er det store muligheter for at reisende jegere tar med seg smitten når de ferdes og er på jakt i disse områdene. Derfor blir det viktigere og viktigere at jegerne gjør som laksefiskerne, desinfiserer utstyr og klær når de reiser mellom ulike jaktdestinasjoner.
