Høring – Natur for livet

Norskog er bekymret for at Regjeringen med dette innfører et målstyringssystem for natur der urørthet er det overordnede målet. Naturindeks for Norge er fra før et system miljøforvaltningen har utviklet, der naturtypene gis poeng etter hvor urørte de er. De nye målene kan lett kobles til denne overvåkingsmodellen. Samlet blir dette et svært teoretisk og faglig svakt underbygget fundament å bygge den praktiske virkemiddelbruken på. Norskog mener at målet for naturen utenfor verneområdene må være at den skal levere størst mulig sum av økosystemtjenester til befolkningen. For skog betyr dette størst mulig produksjon av fornybare byggematerialer og råstoff, karbonbinding, fornybar energi, jaktopplevelser, viltkjøtt, fiske, og samtidig f.eks. friluftsopplevelser, rekreasjon og stillhet. Skogen i Norge har til alle tider vært brukt av befolkningen og har også båret preg av det. Med det grønne skiftet vil menneskenes bruk av skogen bli enda viktigere for oss. Derfor er det av stor betydning at miljøforvaltningen med dette dokumentet ikke gis mulighet til å sette urørthet som ideal for all skog, ikke bare den som er vernet.

Meldingen skaper inntrykk en dramatisk trussel om tap av arter i Norge. Selv om vi har få arter i Norge er sannsynligvis så mye som 20 – 25% ennå ikke er kjent, og ressursene til å kartlegge både nye og kjente arter er sparsomme. På dette faggrunnlaget kan man saktens spørre med hvilken sikkerhet påstandene fremføres. Det er viktig å være klar over at Norge er i en særstilling fordi mange arter har yttergrensen av sitt utbredelsesområde i Norge. Mange arter som det finnes rikelig av lengre øst er fåtallige her, fordi fjellkjeden gjennom Norge er en naturlig spredningsbarriære. Ulven er et godt eksempel på en slik art. IUCNs kriterier for å klassifisere truethet tar ikke hensyn til disse forholdene, og mange arter som regnes som truet for Norge isolert sett, er overhode ikke truet i et større geografisk perspektiv. Norsk rødliste angir 1122 arter som truet i skog. Av disse er det bare 63 som er Norske ansvarsarter, dvs at de har mer enn 25% av sin utbredelse i Norge.

Regjeringen foreslår å gi kommunene mer ansvar for naturmangfoldet gjennom egne kommunedelplaner for naturmangfold. Vår bekymring er at neste steg da vil være kommunalt pålagte restriksjoner for næringsutøvelse gjennom kommuneplanen. NORSKOG vil da minne om at lovutvalget for Naturmangfoldloven tok et oppgjør nettopp med det «gratisvernet» av private naturområder som vi tidligere så ifbm. opprettelse av landskapsvernområder og nasjonalparker. Dersom man går inn for kommunale planer for naturmangfold må man samtidig være svært oppmerksom på prinsippet om at restriksjoner skal kompenseres overfor den som eier arealet. Derfor må det parallelt med pilotprosjektet utvikles et verktøy for erstatningsoppgjør for kommunal regulering som påfører grunneier tap i næring.

Norskog vil advare mot en strategi for miljøvernet som er bygget på en katastrofe-forståelse av situasjonen. Fulgt opp av svært teoretiske mål-parametere og utstrakt bruk av føre-var prinsippene, risikerer vi å komme på kollisjonskurs med målet om bærekraft. Vi må ikke komme dithen at vi lammer langsiktig bærekraftig bruk av ressursene som følge av at vi overfokuserer på målsettinger som vi har for lite kunnskap til å følge opp på en god måte.

Anne G. Delphin (styreleder NORSKOG)