Mener hjorteviltforvaltningen truer artsmangfoldet
16. mars 2016
Og her er regjeringens syn i ulvespørsmålet…
17. mars 2016

Styrk den private eiendomsretten!

I Norge har eiendomsretten vært under sterkt press fra storsamfunnet i lang tid. Samfunnets respekt for privat eiendom reflekteres i hvordan båndlegging av privat eiendom erstattes.
Grunnlovens § 105 sier: «Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen.»

Det har tidligere vært fullt ut akseptert at ekspropriasjon av areal til formål som bl.a. kraftutbygging representerer en samfunnsnytte som forsvarer inngrep i eiendomsretten og som skal erstattes etter arealenes markedsverdi. Som markedsverdi legger man til grunn verdien av påregnelig bruk, som normalt vil være videreføring av dagens bruk. Men, er det akseptabelt med kun erstatning av skogverdien når det i dag eksproprieres til f.eks. kraftutbygging?

Kraftutbyggeren er nå en ren kommersiell aktør som selger sitt kraftoverskudd i et internasjonalt marked, potensielt med god lønnsomhet. Hvis skogeier og kraftutbygger hadde møttes i et fritt marked ville de blitt enige om en pris som ligger langt høyere enn skogverdien, hvis ikke så hadde det ikke blitt noe av handelen og kraftutbygger hadde gått glipp av økonomisk gevinst.

Norsk erstatningspraksis kanaliserer hele gevinsten til en privat eller offentlig utbygger og til statskassen, men intet til grunneier. Etter NORSKOGs vurdering bør grunneiers kompensasjon for en ekspropriasjon til kommersielle formål omfatte en andel av den gevinsten som tiltaket generer.
Når kjøper og selger møtes i et fritt marked vil de bli enige om en pris som kan defineres som en markedspris. Hvis ikke vil kjøper finne et annet objekt eller selger en annen kjøper. Norsk erstatningspraksis baserer seg på at grunneier skal ha erstattet markedsverdien beregnet utfra påregnelig bruk, altså på linje med en situasjon hvor man har en villig kjøper og en villig selger. Men, ved ekspropriasjon har man ikke det, selgeren er uvillig. Mange er uvillige til å kvitte seg med en eiendom de eier selv om de tilbys markedspris. Den uvillige selgerens oppfatning av salgsverdien ligger vesentlig over markedsverdien. Differansen utgjøres av subjektive verdier og beskrives som eierglede eller besittelsesvirkning. Utfordringen er å kvantifisere dette påslaget på markedsverdien. Det varierer fra person til person og fra objekt til objekt. Det er grunn til å anta at for en ren forretningseiendom anskaffet som en finansiell plassering eksisterer det ingen tilleggsverdi ut over markedsverdien. For et bolighus man har bygget selv eller hvor familien har bodd i generasjoner eksisterer det store subjektive verdier.

Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahneman, har i sin forskning anslått besittelseseffekter for privatboliger på om lag 85 %. Andre har kommet til at effekten ligger nær 40 %. En skogeiendom er som oftest en slektseiendom hvor det eksisterer betydelige subjektive verdier som både er knyttet til familiebånd og gleden over å kunne disponere egne ressurser til næring og fritid.
Internasjonalt ser man en utvikling hvor eiendomsretten styrkes. Flere amerikanske delstater har innført begrensninger i retten til å kunne ekspropriere til kommersielle formål. Erstatning ved ekspropriasjon av bolig og landbruksareal økes ut over markedsverdien for å fange opp subjektive verdier. I Sverige er det innført et sjablonmessig tillegg til markedsverdien på skog på 25 %. Dette styrker eiendomsretten ved å øke terskelen for å ekspropriere. Det gir også et signal om at når storsamfunnet ved tvang erverver privat eiendom så skal man være sikker på at eieren får en tilstrekkelig erstatning.

Norsk erstatningsutmåling er for snever, den fanger ikke opp tapskategorier som subjektivt tap, krav på andel av gevinst, eller tap av fremtidige muligheter. NORSKOG mener at når lovgivning og rettspraksis ikke tar hensyn til vesentlige verdier for en eier tilsier dette behov for en styrking av eiendomsrettens stilling og følgelig også for erstatningsnivået. Det er på høy tid at norsk ekspropriasjonslovgivning og vederlagsregler endres slik at man styrker den private eiendomsretten og hever erstatningsnivået til grunneierne.