Farten i skognæringen

Skognæringen eksisterer i åpen internasjonal konkurranse så å si uten tilskudd eller tollbarrierer. Systematisk oppbygging av konkurransedyktige rammevilkår er derfor en forutsetning for å løfte bransjen ut av dødens posisjon.  Regjeringsplattformen lover strategisk satsing på skogbruket, og det ligger en forventning om at dette må resultere i kontant politisk håndtering i tiden fremover.

Det avvirkes ca. 9 millioner m3 tømmer i Norge hvert år. Dette utgjør bare om lag 35 prosent av tilveksten. Av dette går 3 millioner m3 ut av landet som råvare. Ikke bare hogger vi lite, men eksporterer altså til overmål rundt 30 prosent av den råvaren som skulle økt sin verdi tolv ganger og skapt lønnsomme arbeidsplasser langs en norsk verdikjede.

Uavhengig av politiske dreininger, så har målet i lang tid vært å øke den årlige avvirkningen i Norge til 15 millioner m3. Med tanke på skogen som klimafaktor, arbeidsplass og verdiskaper i distriktene, og som arena for innovasjon og utvikling, bør dette fortsatt være målet. I 2006 la Skog og Landskap frem en vitenskapelig og gjennomarbeidet oppskrift på hvordan avvirkningen kunne økes. Konklusjonen var i grove trekk at skoginntekten må ha betydning for eierens samlede økonomi.

Skatt av inntekt fra skog

Det er 130 000 skogeiendommer i Norge, men kun 250 av disse representerer et areal som rundt regnet forsvarer et årsverk. Med andre ord er 99 prosent av skogeierne avhengig av annen inntekt. Inntekt av skog kommer på toppen av annen inntekt, og beskattes opp mot 51 prosent. Dette motiverer ikke til hogst. At skattereglene for enkeltpersonforetak ikke bidrar til økt avvirkning, er én side av saken. Men mangelen på nøytralitet i forhold til beskatning av andre selskapsformer, burde også oppta Finansdepartementet – rent prinsipielt.

Høyre hadde åpenbart ambisjoner på vegne av enkeltpersonforetakene da de satt i opposisjon. I 2010 fikk de dessuten alle de øvrige tre opposisjonspartiene med på et forslag om å innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetakene. Men i regjeringsplattformen er det ikke fokusert på denne problemstillingen, selv om foretaksformen omfatter rundt 200 000 norske arbeidsplasser og ofte representerer starten på fremtidsrettede bedrifter. Det er vanskelig å forstå logikken i at inntekter som inntjenes i enkeltpersonforetak, men som skal reinvesteres i virksomheten, skal beskattes som personinntekt. Mens tilsvarende inntekt i aksjeselskaper kun beskattes som alminnelig inntekt. Selv om regjeringen gjør som planlagt, nemlig åpner for aksjeselskaper i landbruket (noe som i seg selv er bra), så vil det for mange små foretak fortsatt være mest hensiktsmessig å drive i enkeltpersonforetak. Skattevilkårene må derfor likestilles med andre foretaksformer.

Skatt av gevinst ved salg av skogeiendommer

Landbruksminister Listhaug har planer om å løse opp statens tøyler i konsesjonsloven, og forslag om oppheving av prisregulering ligger ute på høring. Dette gir neppe noen umiddelbar omsetningsøkning, men er etter NORSKOGs syn et skritt i riktig retning. For å sette fart på markedet vil det være nødvendig med økonomisk stimulans i tillegg.

Vi skal ikke lenger tilbake enn åtte år før omsetning av jord- og skogeiendommer kunne selges uten beskatning. Nå beskattes gevinsten ved slike salg opp mot 51 prosent. Utviklingen i skattesatsene har ikke gitt gode grunner for fornuftig og ønsket omsetning av skogeiendommer i markedet de siste årene. I Sverige gis skatteinsitamenter for kjøp/salg mellom naboer, for å oppnå en mer rasjonell eiendomsstruktur. Dette kan være en vei å gå for Norge også, uten fare for at provenyet forrykkes vesentlig.