Skogforum: Skog og klima ble diskutert på Litteraturhuset

NORSKOGs uttallese til ny åteforskrift
27. september 2019
Rapport fra kraftskatteutvalget
30. september 2019

Skogforum: Skog og klima ble diskutert på Litteraturhuset

Et mål med dette forumet var å utfordre alle til å løfte blikket med en åpen holdning, der målet må være å finne gode praktiske løsninger. Vi er kanskje et bittelite steg videre?

Debattpanelet bestod av en fagdel fv. Anne Marit Post-Melbye (Zero), Gunnhild Søgaard (Nibio), Björn Lyngfelt (SCA) og politikerne Widar Skogan (statsekretær i LMD og KrF), Nils Kristen Sandtrøen (Ap), Arild Hermstad (MDG) og Arne Nævra (SV).

Godt over femti publikummere møtte opp for å være  med på fagseminar om et karbonoptimalt skogbruk på Litteraturhuset onsdag. Det var NORSKOG som arrangerte møtet der målet var å å få mer kunnskap, løfte problemstillinger knyttet til temaet og å diskutere mulige løsninger for utnytte klimapotensialet i hele verdikjeden fra skogen. 

Da Idar Kreutzer og Connie Hedegaard la fram rapporten «Grønn konkurransekraft» i 2016, lagde også de ulike næringene egne «Veikart» over hvordan de enkelte kan bidra til et bedre klimaregnskap sammen med verdiskapning for samfunnet. På møte som Klima- og Miljødepartementet holdt før sommeren, var karbonregnskapet for landet vårt tema, og løsninger fra flere næringer ble lagt fram som eksempler på karbonkutt.

 

Så hva kan skognæringa gjøre? 

FNs klimapanel har gang på gang sagt at skognæringa har en nøkkelrolle. Her kan vi ikke bare bedre regnskapet med karbonkutt, men også binde karbon. Senest i panelets rapport om landarealer fra august, ble det påpekt hvordan påskoging av et område så stort som Australia er nødvendig for å binde nok karbon og unngå å overskride 1,5 graders målet. Bioenergi fra skog på størrelse med USA og Mexico kommer i tillegg. Slik åpnet hovedforfatter for kapittel seks, Francesco Cherubini som arbeider ved NTNU NORSKOGs seminar onsdag. Han understreket også poenget om at oppvarmingen skjer raskere over land enn over vann, slik at temperaturen over landområdene er langt høyere enn den gjennomsnittlige oppvarmingen kloden nå opplever. Det får innvirkning på landøkosystemene våre. Og gjør dem mer sårbare. (Se presentasjonen her: Francesco Cherubini – NTNU).

Å plante til så store områder med skog, krever at alle gjør en innsats. Også lille Norge. I våres kom konklusjonen på klimaskogpiloten, som Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet hadde iverksatt på oppdrag fra departementene. Nibio undersøkte i denne forbindelsen effekten av planting på gjengroingsareal, og skog- og klimaforsker Gunnhild Søgaard fulgte opp Cherubini med å fortelle forsamlingen at  nærmere 10 millioner dekar med gjengroingsarealer i Norge er egnet for skogplanting. Og at om lag en tredjedel av arealet kan tilplantes med en akseptabel innflytelse på det biologiske mangfoldet, særlig på de dårligere bonitetene.
– Karboneffekten vil komme opp mot 30 tonn karbon-ekvivalenter pr dekar, sa Søgaard. (Se presentasjonen her: Gunnhild Søgaard – Nibio).

 

Gunnhild Søgaard, forsker ved Nibio.

 

Fra karboneffekten på planting alene, fortsatte det svenske skogsbolaget SCAs Björn  Lyngfelt med å fortelle om svenskenes nye modell for å regne ut karboneffektene gjennom hele verdikjeden fra skogens skjøtsel til de ferdige treproduktenes substitusjoneffekt for fossile produkter. Samme modellen bruker SCA på selskapsnivå, og for første gang i år leverer de karbonregnskap i sin årsrapport. Dette skal bli et årlig foretak. Og med dette verktøyet kan selskapet stadig forbedre karbonregnskapet ved å gå inn der potensialet for forbedringer er størst og rimeligst. – Et mål på sikt er å få til internasjonale standarder som kan gjøre det mulig for forbruker å sammenlikne karbonutslipp fra ulike produkter, og dermed velge rett, fortalte Lyngfelt. (Se presentasjonen her: Björn Lyngfelt – SCA).

 

Björn Lyngfelt i det svenske skogsbolaget SCA.

 

Til slutt oppsummerte miljøstiftelsen Zeros Anne Marit Post-Melbye hvordan skogens rolle som karbonbinder både er som lager i skogen og materialer, men også hvor viktig det er å velge å bruke tre som råmateriale i produktstrømmer, der produkter kan resirkuleres så lenge som mulig, som for eksempel bioplast. At vi ikke brenner biokarbon før vi må og til slutt lagrer karbon der vi kan – som vil føre til negative utslipp. Slik som biokull som jordforbedrer eller karbonfangst og -lagring fra bioenergi for eksempel. 

Men aller viktigst var kanskje poenget om at bruken av skogen skal erstatte fossilt utslipp. Som Post-Melbye understreket. (Se presentasjonen her: Anne Marit Post-Melbye – Zero).

 

Anne Marit Post-Melbye i miljøstiftelsen Zero.

 

For som Greta Thunberg stresser i sin appellerende video sluppet sist uke i forbindelse med FNs møte i New York; – Vi MÅ slutte å slippe ut fossilt karbon og vi MÅ bruke naturens naturlige fangst og lagring som trærne representerer.

For skal vi slutte å slippe ut fossilt karbon, må vi ha noe å erstatte dette med. Og da er det fint å vite at alt som kan lages av olje også kan lages av tre.

 

Politiske innspill

Dette var forsåvidt politikerpanelet bestående av LMDs statsekretær Widar Skogan (KrF), Arne Nævra (SV), Arild Hermstad (MDG) og Nils Kristen Sandtrøen (Ap) enige om. Hermstad påpekte imidlertid at det er viktig å ta et oppgjør med sløsing og at det å erstatte bensin med biodrivstoff – en energibærer som mister mye energi ved produksjon, er lite effektivt. Sandtrøen pekte spesielt på bioøkonomiens viktige rolle i fastlandsindustrien fremover, når en del av oljeindustrien og inntektene skal fases ut. Mens Widar Skogan var opptatt av å vise hvordan regjeringens politikk har gitt skogbruket gode rammevilkår de siste periodene, blant annet gjennom satsing på samferdsel. Arne Nævra sparket på sin side igang debatten om plukkhugst som resulterte i en diskusjon om hva det kan gi av andre kvaliteter på tømmeret, om dette er økonomisk og om det egentlig er spesielt bra for karbonregnskapet. Debatten om sitkagrana kom også på bordet. 

 

– Spørsmålet er om vi alle klarer å innstille oss på tenke nytt og vurdere løsninger med andre øyne, når vi står overfor det scenariet vi gjør med tanke på både klima og biologisk mangfold på kloden som er hjemmet vårt. Når vi nå innser at vi skal vri oss over fra økonomisk vekst til sirkulær økonomi og som en del av dette – bioøkonomi. Hva innebærer det? Da må kanskje alle gå i seg selv, både deltakerne i næringslivet og miljøforkjempere.

 

Det var litt av målet med samlingen, – å utfordre til å løfte blikket med en åpen holdning der målet må være å finne gode praktiske løsninger. Vi er kanskje et bittelite steg videre med dette seminaret?

 

NORSKOG takker i alle fall alle fremmøte som med sin interesse og engasjement bidro til at dette ble et interessant forum. 

 

Les også hva abc-nyheter skriver her 

 

Alle presentasjonene fra møtet her:

Francesco Cherubini – NTNU, Gunnhild Søgaard – Nibio, Björn Lyngfelt – SCA, Anne Marit Post-Melbye – Zero