Å endre grunnrenteskatten vil utradere småkraftbransjen

 

 

Ekspertutvalget foreslår å innføre grunnrenteskatt også for små kraftverk under 10 MVA. Blir forslaget vedtatt må alle småkraftverk ned til 1,5 MVA, betale 37-39% grunnrenteskatt i tillegg til alminnelig overskuddsskatt. Det sier seg selv at en så betydelig skatteskjerpelse vil bli dramatisk.

 

Forskjell på liten og stor

Det foreligger svært gode grunner til å gjøre forskjell på store og små kraftverk. En av de viktigste er at småkraft utnytter grunneiernes egne utmarksressurser, i motsetning til storkraft hvor store kraftselskaper har ekspropriert eller kjøpt fallrettighetene fra grunneierne (gjerne til lave priser for mange år siden da fallrettighetene hadde liten verdi).

Noen grunneiere har bygget små kraftverk sammen med naboer og noen har gjort det i egen regi.  Andre har leid bort fallrettighetene til et profesjonelt småkraftselskap for en begrenset tidsperiode. Uansett er fallrettighetene fortsatt eiet av grunneierne. De har dermed rett til å overta kraftverket når leieperioden er ute. Det har vært en god måte for grunneierne å utnytte en evigvarende ressurs, og få årlige inntekter til eiendommene, –  gjerne som et tillegg til andre inntekter fra skog og utmark.  

 

Men mange bekker små, blir stor å

Det er bygget flere hundre små kraftverk. For tiden er 50 verk under bygging og det er gitt konsesjon for ytterligere 350 verk som ikke er påbegynt. Om alt skulle bli realisert vil det utløse 56 milliarder kroner i bidrag til BNP og 13200 årsverk i distriktene. I produksjon utgjør dette 3,2 TWh fornybar kraft – et solid bidrag til det grønne skiftet for å hindre irreversible klimaendringer. Det er altså ingen tvil om at småkraftsatsinga har vært en suksess både for de enkelte grunneierne, lokalmiljøene og distriktene.

 

Bransjen kan knekke

Men småkraftbransjen har ikke en økonomi som tåler grunnrenteskatt, den er tilpasset dagens kostnadsnivå i dagens skatteregime. Det vil si  en grense på 10 MVA som regjeringen Solberg innførte for få år siden. Signalene fra ekspertutvalget sender derfor sjokkbølger gjennom norsk småkraftbransje. Å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 10 MVA til 1,5 MVA vil nemlig gi en dramatisk kostnadsøkning, ifølge foreløpige beregninger og effekter.

Flere salgstransaksjoner skal være stoppet fordi kjøperne nå ikke vet om verket vil bli lønnsomt lenger hvis de nye reglene blir en realitet. Og planlagte nye kraftverk settes på vent. Dette er svært alvorlig for en bransje som for tiden går for fullt. Hele verdikjeden inkludert leverandører og lokale entreprenører, vil merke effekten av dette. Kort oppsummert er en velfungerende, lønnsom bransje nå kastet ut i et vakuum over natten.

 

Tallenes klare tale

Tabellen under viser dramatikken i å innføre grunnrenteskatt i småkraften. I praksis blir en hel bransje utradert slik vi kjenner den i dag, hvis dette vedtas. På sikt vil de fleste gå konkurs og selges med betydelige tap for eiere og banker.

 

År	2018	2017	2016
Antall verk med tap	80	130	140
Andel av total	40 %	63 %	69 %
Produksjon TWh	1,1	1,8	1,8
Resultat før skatt	655000	-128000	65000
Selskapsskatt	174000	79000	68000
Grunnrenteskatt	1154000	753000	637000
Resultat etter skatt	-673000	-960000	-640000

 

Dette er tall som er satt sammen ved hjelp av raske overslag for å synligjøre konsekvensene av den foreslåtte grunnrenteskatt, og kan gjerne kvalitetssikres. Meningen er imidlertid å vise en grov skisse av hav dette forslaget kan medføre for bransjen. Konsekvensutregninger utvalget kanskje selv burde gjort før forslaget ble lagt på bordet?

 

Tabellen leses slik:

• Tallene gjelder 200 enkeltstående småkraftverk over 5 GWh. De fleste eid av norske grunneiere og bønder. Det er forutsatt ti prosent brutto falleie til grunneiere, noe som er nøkternt.
• Tallene er fremkommet ved å koble regnskapstall mot NVEs database med årsmiddelproduksjon mv.
• Kraftverk under 5 GWh er ikke med. Her vil lønnsomheten gjennomgående være betydelig lavere. I dette segmentet er de aller fleste småkraftverk eid av grunneiere lokalt. Kraftverk under 5 GWh er omtrentlig også under 1,5 MVA og går følgelig under den nye foreslåtte terskelverdien.
• Snitt-tallene for økonomi i det enkelte verk gjelder de verkene som hvert år går med underskudd. For 2016 betyr det eksempelvis at 140 av 200 (69 prosent) småkraftverk vil gå med et gjennomsnittlig underskudd på 640.000 etter grunnrenteskatt.
• Tallene for de av disse verkene som går med overskudd er også svært svake. Det betyr at om det skulle komme noen virkelig dårlige år så vil effektene av grunnrenteskatt slå anda hardere inn. Oppsummert så kan ikke bransjen overleve slike tall.

 

En annen måte å se dette på er avkastningen i bransjen i toppåret 2018 med rekordhøye kraftpriser. Da var totalt overskudd etter skatt i for hele småkraftbransjen 195 millioner. Dette tilsvarer en totalavkastning på 1,3%. For tre av de siste 5 årene er totalavkastningen negativ.

 

Trenger rask avklaring

Alt småkraftbransjen ønsker er å fortsette sitt positive arbeid for det grønne skiftet og verdiskaping i distriktene, der de er med å sikre bosetting og utvikling. Med innstillingen fra utvalget stopper i praksis arbeidet i bransjen opp. Vi trenger derfor et politisk signal om hvorvidt det virkelig er aktuelt å flytte innslagspunktet for grunnrente skatt nå bare få år etter at det ble innført av dagens regjering.

Forslaget fra ekspertutvalget er sendt på høring med høringsfrist 1. januar 2020.  Vi håper og tror at politikerne fortsatt vil støtte opp om denne viktige distriktsnæringen, og at forslaget blir skrinlagt så raskt som mulig.