Barkbillene har ikke fryst ihjel

«Supplerende vern» innstillingen fra Miljødirektoratet foreligger
13. mai 2019
Planter nesten dobbelt så mye
13. mai 2019

Barkbillene har ikke fryst ihjel

Fjorårets tørre sommer ga gode kår for barkbiller. – På de gamle billeutsatte plassene fra 1970-tallets angrep, nemlig tørkeutsatte områder i Vestfold, så man tendenser til to generasjoner med biller. I Sør-Sverige har de allerede opplevd dette, forteller Paal Krokene, entomolog ved Nibio.

Barkbillangrep Tønnersjøheden Foto Paal Krokene

Fjorårets tørre sommer ga gode kår for barkbiller. – På de gamle billeutsatte plassene fra 1970-tallets angrep, nemlig tørkeutsatte områder i Vestfold, så man tendenser til to generasjoner med biller. I Sør-Sverige har de allerede opplevd dette, forteller Paal Krokene, entomolog ved Nibio. Han frykter at klimaendringer som fører til varmere og tørrere somre kan gi større billeutbrudd. Det har man allerede sett i Kanada, der noen milliarder trær ble drept i løpet av fem år. Og bare et begrenset volum ble tatt ut og utnyttet før det var for sent. Nå står spøkelsesskogen der til skrekk og advarsel. – Dette viser blant annet hvor risikabelt det kan være å satse på stående skog som en karbonbank i klimaets tjeneste. Rett etter angrepet er det dessuten risiko for brann, påpeker Krokene.

 

Sentral-europeiske angrep senker tømmerprisene

I Sentral-Europa sliter man med ekstrem billeproblematikk for tiden. – Det er Tsjekkia som er episenteret, mens Østerrike og Sør-Tyskland også er hardt rammet. Utbruddet startet for alvor i 2017 og bare øker på. Totalt ble minst 40 millioner kubikkmeter gran drept i Sentral-Europa sommeren 2018. Ingen vet hvordan man kan stanse et slikt utbrudd og det gir både store økonomiske tap, men rammer også folk. De voldsomme utbruddene skaper konflikter og splid mellom folk i by og land og mellom miljøforkjempere og skogbrukere. Samtidig har tømmerprisen rast med mer enn 70% i Tsjekkia, forteller billeforskeren. Og billevirket som flommer utover Europa gir ringvirkninger i det skandinaviske markedet. Det merkes at de norske tømmerprisene flater ut og synker.

 

Den norske sommeren

I Norge er man nå spente på den kommende sommeren. Blir den som fjorårets kan det bli mye biller, ifølge Krokene. – Varme og tørre forhold er gode billeforhold, og de som ligger i bakken fra i fjor vil sverme i stort monn da. Mens hvis det blir vekslende forhold som vi har hatt nå, med kalde og varme dager om hverandre, vil billene porsjoneres ut gradvis og ikke komme som et samlet angrep. Det er mye bedre for skogen. Da blir det ikke masseangrep. Billene tjener på konsentrert flukt, for de klarer ikke drepe trær hvis de ikke er mange og synkroniserte, forteller han. Billene svermer vanligvis fra midten av mai, men har allerede begynt å røre på seg med det varme været man hadde på Østlandet i slutten av april. – Noen frostnetter tar dessverre ikke knekken på billene. Det tåler de, forsikrer Krokene.

 

Tørre trær i skogen

Om trærne som er tørkestressa fra i fjor sier Krokene at noen kan komme seg igjen.

– Grana slipper ofte nåler hvis den blir tørkestressa. Det er en overlevelsesstrategi, der de minker vanntapet ved å kvitte seg med nåler. Og oftest tørker de først i toppen, da vannet bruker lengst tid opp dit. Men nåletap og tørre topper betyr ikke nødvendigvis at trærne dør, mener forskeren.

Han kan også fortelle om skogeiere som har opplevd å avvirke trær som har sett friske og fine ut, men viser seg å ha vært angrepet og drysser som tørre juletrær når hogstmaskinen rører ved dem. – Ser man nøyere i skogen sin vil man klare å se brunt boremel og hull i barken på angrepne trærne. Ser man større klynger av døde trær er det nok mange biller i nærheten. Men trærne som ble angrepet i fjor er jo allerede forlatt, så for billebestanden har det ingen hensikt å ta ut disse trærne, understreker han. Tvert i mot, slike trær kan være nyttige fordi de er tilholdssted for granbarkbillens naturlige fiender.

 

For å unngå for mye billemat, er det uansett lurt å få transportert ut tømmeret som ligger langs vegen nå. Og skog som er angrepet av billene bør tas ut relativt raskt, hvis man vil ha noe igjen av verdien. Krokene har inntrykk av at virket taper seg i verdi allerede etter et halvt år omtrent.

 

Geografisk bille-varsel?

Nibio har tidligere utarbeidet en temperaturdrevet modell som kan fortelle noe om billetilstanden i skogen. – Hvis det er etterspørsel etter en slik modell kunne NIBIO produsere et slags finkornet barkbille-varsel som i sanntid viser hvor langt billenes utvikling har kommet overalt i Norge. Varselet kunne brukes til å prioritere uttak av tømmerlunner langs vei i de områdene der utviklingen har kommet lengst til enhver tid. For barkbillene er slaver av temperaturen er det forholdsvis enkelt å forutsi når de vil sverme og når en eventuell andre generasjon vil bli påbegynt, sier Krokene. Et slikt varsel kunne også gi en kartlegging som kan være nyttig for å ta ut skog i tide i de rette områdene. – I fjor var billene ferdige allerede i midten av juni mange steder og begynte å forlate stokkene. Da er det jo dumt å ta ut tømmer etter det, understreker Krokene.

 

Line Venn