Høringssvar til Næringskomiteen
5. November 2015
Skatt for utvikling eller avvikling?
17. November 2015

Høringssvar til Næringskomiteen

For landbruket er det viktig å sette alle ressurser inn i verdiskaping enten det er naturresurser, bygninger eller mennesker. NORSKOG vil i sin høringsuttalelse avgrense oss til forhold av betydning for naturbasert reiseliv. Det betyr ikke at fokus på lokal matproduksjon ikke er viktig. Snarere tvert i mot. Lokal mat basert på lokale ressurser har stor verdi, ikke minst er de viktige for å forsterke opplevelsen av andre lokale reiselivsopplevelser.

 

Jakttider

Utmarksturisme basert på jaktopplevelser er en betydelig tilleggsnæring for skogbruket. Verdien av denne kan økes ved å utvide jakttidene. I dag er jakttidsrammene vesentlig snevrere enn hva det er biologiske forutsetninger for. Utvidet jakttid betyr flere døgn med salg av varme senger, servering, guiding osv. Dette styrker grunnlaget for ytterligere investeringer i bygninger og annen infrastruktur. Vi ser det som positivt at Regjeringen vil vurdere forlenget jakttid for elg og utvidet jakttid på andre arter. Tidlig jakt på gås, rådyr, vinter jakt på elg, med mer er et viktig bidrag til å økt verdiskaping i jaktbasert utmarksnæring. Vi ber også om at julefredningen av viltet oppheves slik at vi kan få jakt i jula i Norge slik man har i våre naboland. Norske jegere bruker store beløp på jakt i våre naboland, noe vi med fordel kunne behold i Norge.
Merverdiavgiften og konkurransevridning i private skogeieres disfavør

Private tilbydere av jakt og fiske er pålagt merverdiavgift på omsetningen, i motsetning til nær sagt alle andre tilbydere slik som Statskog, aksjeselskap eiet av Statskog, Statsallmenninger, bygdeallmenninger samt jakt og fiske organisasjoner, Dette er en uakseptabel konkurransevridning i private grunneieres disfavør. Dette svekker private aktørers mulighet for å satse på jakt og fiskebasert næring. Videre gir det en vridning i kundegrunnlaget hvor bedriftskunder med momsregnskap har et fortrinn fremfor privatpersoner ved kjøp av jakt på privat grunn. Det er en krevende prosess å endre skatteloven slik at alle aktører ilegges mva. Det er imidlertid svært enkelt å utvide unntaket for Staten m.fl. til også å omfatte private grunneiere slik at alle tilbydere konkurrerer på like vilkår. NORSKOG ber om at dette endres i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.
Rovdyr

Rovdyr og da særlig ulv er et stort hinder for utvikling av utmarksturismen i store deler av innlandet. Storsamfunnet har valgt å gjeninnføre ulv i Norge, men regningen er overlatt til enkeltpersoner. Skogeierne opplever tap i millionklassen som følge av ulveforvaltningen. Mange opplever at opp mot 75 % av jaktkvoten på elg er borte og sammen med den salg av tilleggstjenester til jakta. Innenfor ulvesonen ansees det i dag som lite aktuelt å videre utvikle jaktbasert utmarksnæring.

 

Innenlands oppdrett

NORSKOG er meget positive til at Regjeringen retter fokus mot utvikling av innenlands oppdrett. Norge har både høy kompetanse innen fiskeoppdrett og et godt ressursgrunnlag for å lykkes med dette.

Juletreproduksjon

Det er viktig at saksbehandlingen for bruk at utenlandske treslag til juletrær forenkles. Et juletre skal ikke nå ikke alderen for frøproduksjon og representerer ingen risiko for spredning av fremmede arter. Forslaget om meldeplikt framfor søknad er et steg i riktig retning, men det ville vært ennå enklere å fullt ut akseptere bruk av fremmede treslag til produksjon av juletrær.
FoU

Det er behov for FoU innen mange områder for å styrke næringens utvikling. Endret skogforvaltning de senere år har endret hjorteviltets beitegrunnlag, innføring av rovdyr har endret bestandenes sammensetning, hjortestammene vokser på Østlandet, flere forhold tilsier forskning og utvikling av hjorteviltforvaltningen. Videre er behov for forskningsbasert innovasjon, og utvikling av nye produkter basert på markedets ønsker.
Skattefunn

Regjeringen viser til skattefunn som et godt virkemiddel for FoU i næringen, dette er en sannhet med modifikasjoner. Skattefunn ordningen forutsetter at prosjektet må være til nytte for søkende bedrift. Bedriftene innen utmarksnæring er små og få har anledning til å sette i gang egen forskning. Det er derfor hensiktsmessig at bransjeorganisasjonene utfører FoU hvor nytten ligger hos medlemsbedriftene. Dette er ressurseffektivt, men slike prosjekter faller utenfor skattefunn ordningen. Ordningen treffer ikke skog og utmarksnæringen og bør derfor endres slik at det er tilstrekkelig at nytteverdien ligger innenfor den verdikjede søkende bedrift tilhører.
Investeringskapital og skatt – investeringsfond

Satsing på naturbasert reiseliv krever investeringer og start kapitalen kommer fra den tradisjonelle landbruksdriften. Landbruket er underlagt konsesjonslovens bestemmelser om personlig eie, med tilhørende skattebetingelser. I praksis må grunneier betale full inntektsskatt på overskuddet fra landbruket før det kan reinvesteres i reiselivsnæringen, dette i motsetning til et AS som kun skatter 27 % av overskuddet før det reinvesteres i ny næring. En ordning med mulighet for avsetning i regnskapsmessig investeringsfond, der inntekter kan avsettes for investering og beskattes med 27 % er en enkel og velprøvd modell. I Sverige roses denne ordningen av både næring og offentlig forvaltning. Ordningen stimulerer både til høy aktivitet i primærproduksjonen og øker samtidig investeringslysten.
Kompetanseutvikling

NORSKOG er enig med regjeringen i at det er behov for kompetanseutvikling i hele verdikjeden og støtter forslaget om studie, etter- og videre-utdanning. Vi vil peke på at det bør tilrettelegges for formidling av den kompetansen som allerede finnes i næringen. I NORSKOG har vi svært positive erfaringer med å bygge nettverksverksgrupper hvor deltakerne deler erfaringer og kompetanse. Et slikt system kan forsterkes med mentorordninger. Virkemidlene bør derfor utformes slik at det kan kjøpes tjenester og rådgivning fra fyrtårnsbedriftene som formidles til nyetablerere.

 

Samhandling mellom utmarksturisme, lokal matproduksjon og konvensjonelt reiseliv

Det er høye ambisjoner for Norge som reisemål. Reiselivsproduktet må imidlertid være fullverdig for å etterspørres, noe som innebærer en samhandling mellom lokale opplevelser, mat, drikke og innkvartering. En større innsats må rettes inn mot et 24 timers kvalitetstilbud for turisten, der innholdet har stedlig tilknytning ut over konferansesaler og gangveier. Vi mener en målrettet satsing på klynge-konsept i reiselivet kan føre til et løft for alle deltakere og vesentlig øke mulighetene for å innfri regionale målsettinger innen sektoren.
System for å knytte stier, løyper og sykkeltraseer sammen til regionale/nasjonalt nett

Samhandling mellom frivillige organisasjoner og reiseliv i ulik skala gir muligheter og noen utfordringer. Idrettslag, lokale foreninger osv. arbeider for å tilby befolkningen ulike turmuligheter på ski, sykkel eller til fots. Behovet for fysisk merking kan være til stede, men i dagens teknologiske verden er digitale hjelpemidler antakelig like viktig. Ved å tilby en sentral og lett anvendelig database kan ulike ferdselsårer registreres, knyttes sammen og settes i sammenheng med lokalt tilbud av aktiviteter, mattilbud og overnatting. En slik base bør enkelt kunne oppdateres av frivillige organisasjoner, private tilbydere, konvensjonelle turistbedrifter etc. Slik kan løypenett, turstier, sykkelveier etc. videreutvikles og knyttes sammen, slik at det lar seg gjøre både å finne hensiktsmessig startpunkt og planlegge forflytning over lengre distanser, herunder stoppesteder for bevertning, opplevelse og innkvartering. I praksis kan ferdselsårene legges inn ved bruk av smarttelefon blant brukere som er godkjent for tilgang. Slik kan også oppdatert informasjon om f.eks. tilstand på skiløyper lett oppdateres. I dag finnes slike løsninger i begrenset utbredelse og har en kostnad som frivillige organisasjoner ikke kan forsvare. Det understrekes at det samtidig bør utvikles et system for bruk av annen manns grunn til formålet for å sikre aksept for tiltaket. Styring av trafikken i utmarka kan redusere konflikter.
Mulighetene for reiseliv i vernede naturområder

Den norske filosofien innen naturforvaltning er i en særstilling. Man skal ikke lenger enn til Sverige for å se tilretteleggingstiltak for ferdsel i ulike verneområder. Ett eksempel kan være enkle «plankebruer på påler» over myrområder, som like øyensynlig som innlysende reduserer slitasjen på verneobjektet. Slike finner man ikke i Norge. I andre land er hele byer en del av nasjonalparkene, mens holdningen i Norge er det uberørte. Dette gjenspeiler seg også i mulighetene for bruk av verneområder som ledd i næringsutvikling. Gjør verneområdene til en ressurs for det naturbaserte reiselivet. I tillegg til økt verdiskaping vil det redusere konfliktene knyttet til vern av natur.