Faktafeil om konsesjonsloven
5. januar 2016
Stortingets Naturverngruppe informerte om ulv
12. januar 2016

Forvirrende informasjon omkring konsesjonsloven

Skogeierforbundets frykt for oppsplitting er ubegrunnet. Forbudet mot deling av landbrukseiendom er nemlig hjemlet i jordloven og ikke i konsesjonsloven. En opphevelse av konsesjonsloven kan derfor gjøres uten at det medfører risiko for oppsplitting.

NORSKOG er uenig i at grensen for konsesjonsplikt bør settes etter størrelse slik Skogeierforbundet nå foreslår og at kun små eiendommer skal fritas for konsesjonsplikt. Vi mener derimot at den bør settes etter næringsform. Skogbruket skiller seg fra jordbruket ved at næringen henter sine inntekter fra et internasjonalt marked under full konkurranse. Derfor kreves det helt andre rammer enn i jordbruket hvor inntekten i større grad fastsettes politisk via skjerming og tilskudd. Rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer bør fritas for konsesjon.

Det er ikke nødvendig at konsesjonsloven oppheves, men NORSKOG mener at viktige begrensninger i lovverket, slik som priskontrollen, bør oppheves for rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer. I Skog22 prosessen uttalte hele verdikjeden skog seg klart i tråd med dette prinsippet. Utvalgets representanter, like fra skogbruket til industrien, fastsatte et krav om at prisbestemmelsen i konsesjonsloven bør oppheves ved omsetning av skog- eller skogdominerte eiendommer. Nå som saken er oppe til politisk behandling må næringen fortsatt stå samlet og si klart fra hva vi har behov for. Skogeierforbundets uttrykte frykt for oppsplitting og nedsnakking av priskontrollens negative betydning er svært uheldig nå som vi er i ferd med å få politisk forståelse for Skog22 sitt krav om fjerning av priskontroll for rene skog- og skogdominerte eiendommer. Nå er det viktig å være tydelige på hva vi vil. Dette dreier seg om å styrke eiendomsretten og skaffe seg rammer som øker muligheten for eiere av både små og store skogeiendommer til å kunne satse på skogbruk og utvide sitt ressursgrunnlag.

Bondelaget hevder også at en opphevelse av konsesjonsplikt for skog vil føre til oppsplitting av eiendommer ved at skog skilles fra jordbruket og selges til høyest mulig pris og dermed vil eiendommenes fremtidige ressursgrunnlag svekkes. Som tidligere nevnt er det ikke konsesjonsloven som regulerer fradeling, men ser man likevel på temaet oppsplitting så er bildet etter vår mening mer nyansert. NORSKOG er enig i at oppsplitting av landbrukseiendommer generelt sett er uheldig, men ikke uten unntak. Unntaket er hvis kjøper allerede har en landbrukseiendom, og kjøper tilleggsareal for å styrke sin landbruksvirksomhet.  Faktisk bør praktiseringen av jordlovens delingsforbud moderniseres slik at det blir enklere å kjøpe tilleggs areal og utvikle en mer rasjonell bruksstruktur, selv om selger ønsker å beholde noe av eiendommen.

Dersom delingsforbudet og praktiseringen av dette moderniseres noe så vil vi kunne oppleve at noen vil selge skog for å skaffe kapital til satsing på sitt jordbruk, f.eks kjøpe den jorda de leier i dag eller på annen måte investere i sin jordbruks- eller husdyrproduksjon. Skogen vil sannsynligvis bli kjøpt av en annen skogeier som dermed får et bedre ressursgrunnlag for å utvikle sin næring, skogbruk. Dette er ikke en svekkelse av eiendommene, men frihet til næringsutvikling. Det å disponere eiendomsressursene slik grunneieren selv mener er best, er en del av eiendomsretten. NORSKOG kan vanskelig forstå hvorfor næringsorganisasjoner vil svekke eiendomsretten ved å argumentere for et lovverk som skal forhindre grunneierne å gjøre de tilpasninger de finner riktige for seg selv når dette også fører til en utvikling av næringen. For å sikre at den skogen som selges i størst mulig grad går til eksisterende landbrukseiendommer så kan dette knyttes som et krav til delingstillatelsen og vi kan også stimulere kjøpekraften til etablerte landbrukseiendommer ved å fjerne dokumentavgiften ved kjøp av tilleggs areal, slik man har gjort i Sverige.

Bondelaget hevder også at en fjerning av konsesjonsloven vil gi lokalbefolkningen mindre tilgang til jakt- og fiske. Dette er et utsagn NORSKOG ikke forstår. Antall vilt forblir det samme og skal sannsynligvis felles uansett hvem som eier arealet. Når skogeierne får kjøpt tilleggsareal så øker eiendomsstørrelse, antall fellingstillatelser på hjortevilt og andre jakt og fiske ressurser.  Jo mer eieren har av ressursen, jo mer legges ut for salg markedet. Det er en klar tendens til at eierne av små eiendommer jakter selv, mens de som har større areal legger jakta ut for salg for å skaffe inntekter til eiendommen. Så da er det mer sannsynlig at det å frita skog for konsesjonsplikt vil føre til at jakt og fiske tilbudet til allmennheten øker.

Skogeierforbundet frykter også at eiendommer ville blitt utsatt for oppkjøp fra utenlandske aktører dersom konsesjonsloven fjernes. NORSKOG ser at det er en klar trend at institusjonelle investorer som pensjonskasser investerer i skog. De er imidlertid ute etter objekter av en størrelse vi har svært få av i Norge, og en avkastning vi har få muligheter til å oppnå i vårt klima. Denne type kapital er meget mobil og vil nok finne mer attraktive objekter utenfor Norge. Men, vi ser ikke bort fra at en og annen utlending kan komme til å kjøpe skogeiendom i Norge, da helst svensker som kjøper i grensestrøka. Det er samtidig et betydelig antall norske skogeiere som også eier skog i Sverige.

Spørsmålet om konsesjonsloven er et ideologisk spørsmål. Vi må ikke så lett akseptere at andre enn grunneieren selv skal bestemme over egen eiendom. NORSKOG mener eiendomsretten er en ukrenkelig menneskerett som under ingen omstendighet må handles bort i et politisk spill. Vårt håp er nå at Stortinget vedtar at skog og skogdominerte eiendommer skal fritas fra konsesjonsplikt. Gjør de ikke det så håper vi at Stortinget sender saken tilbake til regjeringen og ber om at denne problemstillingen analyseres og at det foreslås en konkret løsning.