Bioøkonomi, månelanding og norsk forvaltning
17. juli 2015
Statskog, Norges Skogeierforbund og NORSKOG med felles innspill
18. august 2015

Statsbudsjettet – skogbruket venter fortsatt på handling!

Nedleggelsen av Tofte satte verdikjeden skog på den politiske dagsorden og politikerne har gjennomgått en bratt læringskurve når det gjelder næringspolitikken i skogbruket.  Av praktisk nytte har likevel lite skjedd, og næringen ble midlertidig reddet av et opphetet svensk marked og lav norsk kronekurs. Dette ga høy avvirkning og eksportrekord for norsk virke, men må ikke tas som et tegn på at faren er over for verdikjeden skog. Fremtidens investeringsvilje i norsk skogbasert verdikjede kan ikke baseres på flaks. Det er nødvendig med målrettede og stabile rammevilkår som kan gi næringen et etterlengtet løft.

 

Vi kan forstå at Regjeringen ikke kommer med massive tiltak for skognæringen nå, i forkant av sluttføringen av SKOG22. Men, politikerne må være forberedt på å følge de rådene de selv har bedt om når disse fremlegges på nyåret.

 

Økt satsing på skogsbilvei gir fordeler i form av økt lønnsomhet i å utnytte skogressursen, i tillegg til positive miljøeffekter. Et positivt signal for skognæringen er også regjeringens satsing på samferdsel gjennom en finansieringspakke til fylkene. Selv om en økning på 10 millioner til skogsbilveier neppe skaper noen bølge av byggeaktivitet, skal man være klar over at skogfondsordningen er hovedverktøyet. Det viktigste med økningen er derfor bekreftelsen av politisk situasjonsforståelse.  Dette signalet føyer seg pent inn sammen med den vedtatte økningen av vektbegrensningen for vogntog og viser at regjeringen har lyttet til næringen.  Ekstra penger til vei vil virke godt for de som allerede er aktive.  De titusener av skogeiere som i dag er passive vil ikke verken bygge veger eller avvirke selv om statstilskuddet øker. Derfor må dette kombineres med andre virkemidler. Særlig viktig er det at det må bli enklere å selge og kjøpe skog.  Skatt virker! Det man vil ha mindre av, skattlegger man høyere. Det man vil ha mer av, skattlegges mindre. Både regjeringserklæringen, de foreløpige tilrådinger fra SKOG22 og skogeiernes organisasjoner viser et samstemt ønske om å lette gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendom ut av familien. Med regjeringens tydelige signaler på dette feltet, sitter potensielle selgere nå og venter på skatteendringer.  En god vilje har dermed forsterket problemet.

NORSKOG håper at det påbegynte arbeidet med fjerning av prisregulering og etter hvert konsesjonsloven kan bli en realitet slik at vi kan få et fungerende marked for kjøp og salg av skogeiendommer. Målet er å oppnå mer rasjonelle enheter, bedre ressursutnyttelse og høyere investeringsnivå.

I budsjettet foreslår regjeringen å redusere formueskatten fra 1 til 0,75 pst og øke innslaget fra 1 til 1,2 millioner kroner. Dette er en beskjeden, men positiv utvikling som vil gjøre mer kapital tilgjengelig for investeringer. Men målet må være å fjerne formueskatten for arbeidende kapital.

Grensen for merverdiavgiftspliktig omsetning skal økes fra 50 000 til 150 000 kroner. For små skogeiendommer kan dette virke avvirkningsfremmende, men primæreffekten er en forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning.

Regjeringen foreslår å bedre avskrivningssatsene for vindkraftanlegg på linje med de svenske. Vel og bra, men hva med annen fornybar energiproduksjon som bioenergi og vannkraft? Med dagens lave energipriser er det behov for å stimulere til utbygging av fornybar energi dersom vi ønsker en grønn utvikling.

Verdikjeden skog står overfor store utfordringer. Evnen til å investere i FoU er viktig for å utvikle mer effektiv produksjon samt bedre og nye produkter. Satsning på FoU i næringslivet skal styrkes ved å heve det maksimale fradragsgrunnlaget for egenutført FoU i Skattefunn ordningen. Et godt virkemiddel for å styrke bedriftenes evne til utvikling, men effekten av dette svekkes ved at det kuttes i offentlige bevilgninger til FoU i skogbruket.

I trontalen varslet Konge og regjering at landets økonomi står overfor store omveltninger, der oljeinntektene vil spille en stadig mindre rolle. Økt bruk av landets ressurser ble uttalt som løsningen for et land hvor verdiskaping baseres på råvareeksport. Statsministeren varslet i trontaledebatten at det grønne skiftet må komme nå.  I dette ligger en klar marsjordre til de politiske kreftene som skal virke for skog- og trenæringen.  Vel vitende om at skogressursene er blant landets aller viktigste, må statsministerens mål komme tydeligere frem i budsjettet, og vi må kunne stole på at KrF og Venstre viser ideologisk mot for å sikre bruk av skogen. En viktig sak blir da å kreve at beskatningen av gevinst ved salg av eiendom ut av familien oppheves. Ikke vent på SKOG22, men gjør det umiddelbart!