Artsdatabanken erklærer krig mot sitka

Proffene har fått øynene opp for trefiberisolasjon
7. juni 2018
Skogbrannfare – lås bomveier og sett opp plakater!
7. juni 2018

Artsdatabanken erklærer krig mot sitka

Det å holde oversikt over fremmede arter og deres påvirkning og effekt på naturen, er en viktig oppgave. I Norge er denne oppgaven tillagt Artsdatabanken.

spruce forest

Av Yngve Holth

Det å holde oversikt over fremmede arter og deres påvirkning og effekt på naturen, er en viktig oppgave. I Norge er denne oppgaven tillagt Artsdatabanken.

Skogbruket i Norge er basert på norske treslag, men treslag som sitka, lutz og contorta har vært benyttet i enkelte områder der disse enten produserer vesentlig bedre enn norske treslag eller man er ute etter motstandskraft mot vind, salt eller andre klimatiske effekter.

Slike tresorter er «langsomme» organismer som plantes ut i nokså kontrollerte omgivelser. Ved at det tar en del år før trærne gir frø, er potensialet for ukontrollert spredning begrenset.

Det er derfor urovekkende når Artsdatabanken kommer til at treslag som sitka og lutz har «svært høy økologisk risiko» og derved er uønsket i norsk natur. Artsdatabanken legger bl.a. til grunn at sitka sprer seg med gjennomsnittlig 811 meter pr. år. De store sitkaplantingene i Norge skjedde fra 60-tallet, så det er jo rart at ikke hele Norge da er dekket med slik skog…

I Storbritannia står sitka for rundt 50 % av de kommersielle plantasjene. Her har man altså ikke motforestillinger til treslaget.

Skognæringa Kyst reagerer på Artsdatabankens nye Fremmedartsliste der disse treslagene har kommet i høyeste risikoklasse. NORSKOG støtter Skognæringa Kyst i dette. Landbruk og naturbruk skal være kunnskapsbasert. En slik historieløs og tendensiøs fremstilling arters egenskaper er Norge ikke tjent med.