Brev til Statsminister Erna Solberg fra NORSKOG

Verdikjeden Skog og Tre ber Elvestuen sørge for muligheter for økt hogst i avtalen med EU
19. desember 2018
Mener regjeringa må åpne for å felle flere ulv
20. desember 2018

Brev til Statsminister Erna Solberg fra NORSKOG

Klima- og miljødepartementet vedtok den 17.12.18 at kun en ulveflokk skal tas ut innenfor ulvesonen. Med dette vedtaket overprøvde departementet rovviltnemdenes vedtak om at også ulveflokkene i Mangen og Hobøl skulle tas ut.

Til Statsminister Erna Solberg

 

Klima- og miljødepartementet vedtok den 17.12.18 at kun en ulveflokk skal tas ut innenfor ulvesonen. Med dette vedtaket overprøvde departementet rovviltnemdenes vedtak om at også ulveflokkene i Mangen og Hobøl skulle tas ut.

 

Miljødirektoratet sier i sin faglige tilrådning at det fødes tilstrekkelig med valpekull i 2019 for å oppnå bestandsmålet etter endt lisensfelling 2018/2019 dersom vedtaket om felling av de tre aktuelle revirene innenfor ulvesonen effektueres. Departementet sluttet seg til dette og bekreftet at de anser at rovviltnemndenes vedtatte kvote sannsynligvis ikke er til hinder for å nå bestandsmålet neste år. Implisitt i dette ligger det at et uttak av tre flokker ikke truer bestandens overlevelse.  Likevel fattet Klima-og miljødepartementet et vedtak som gjør at det ikke er mulig å komme ned på stortingets vedtatte bestandsmål. Stortinget sa at bestandsmålet er overordnet.  KLD hevder at selv om bestandsmålet er nådd må andre kriterier også være oppfylt og at de ikke har hjemmel til å ta ut flere ulveflokker. Departementet hevder at skade og skadepotensialet er for lavt. Etter innføringen av forvaltningssonen for ulv i 2004 og frem til i dag har et økende antall ulv gjort det vanskelig å drive næring i utmark. I Hedmark er bruk av utmarksbeite i praksis avviklet. Derfor er det naturlig at skade og skadepotensial på beitedyr går ned. Dette er i seg selv en skade på annen vesentlig samfunnsinteresse slik som næringsmulighet, eiendoms- og bruksrett. Innenfor ulvesona er det beregnet et tap i jaktbasert utmarksturisme på 40 millioner kroner pr år som følge av ulv og ca. 1 mrd. kroner i tapte eiendomsverdier. Tap av beiterett overstiger disse beløpene mange ganger. NORSKOG opplever KLD sin juridiske begrunnelse for hvorfor man ikke kan etterleve det bestandsmålet som Stortinget fastsatte som uforståelig. Etter vår oppfatning er vedtaket et resultat av en politisk vilje og ikke en konsekvens av et juridisk problem.

 

Det var krevende for Stortinget å oppnå rovdyrforliket og for de berørte organisasjoner å skape respekt for bl.a. det bestandsmål for ulv som følger av forliket. Som for de fleste forlik var få fornøyd, men forliket var et resultat av det muliges kunst. Nettopp derfor er det viktig at rovdyrforliket respekteres og etterleves. Når regjeringen står bak en politikk som ikke gjør det mulig å nå bestandsmålet mister hele rovdyrpolitikken og rovdyrforvaltningen tillit. Rovviltnemdene fattet et vedtak som ville gjort det mulig å komme ned mot Stortingets bestandsmål for ulv. Når KLD for andre gang overprøver rovviltnemdenes vedtak, så svekker de forvaltningmodellen for ulv.

 

Rovviltnemdene har beslutningsmyndighet i  saker angående uttak fra en bestand som ligger over bestandsmålet. Det oppleves som meget kritikkverdig at KLD gjentatte ganger underkjenner vedtak fattet av en nemd som utøver sin myndighet innenfor de rammer Stortinget har gitt og hvor regionale/lokale politiske organ er representert. Dette svekker opplevelsen av lokal medvirkning og tilliten til forvaltningen.

 

NORSKOG er kjent med det brev som de parlamentariske lederne for  AP og SP har sendt til statsministeren angående vedtaket om lisensfelling av ulv.  Med bakgrunn i den situasjon som følger av KLD sitt vedtak den 17.12.18 mener NORSKOG at det er helt nødvendig at regjeringen redegjør for de spørsmål som stilles i brevet fra Jonas Gahr Støre og Marit Arnstad.

 

Med vennlig hilsen
Arne Rørå
Adm.direktør
NORSKOG

 

Brevet fra AP og SP kan du lese her:  Brev Statminister Erna Solberg