Etiopia: – Sprer kunnskap om mangfold og bærekraft
10. desember 2019
La arveavgiften ligge
11. desember 2019

Etiopa: – Viktigst er å skape initiativ!

F.v. norsk prosjektansvarlig Øystein Aasaaren i NORSKOG, Prosjektkoordinator i Etiopia Kamel Chorfi, lokal prosjektkoordinator Yeshanew Ashagrie Abitew og planteskolekoordinator Ola Gram Dæhlen i Det norske Skogselskap. Foto Line Venn

Det mener prosjektleder Kamel Chorfi etter nærmere to år med erfaringer i Etiopia. Han innser at det ikke bare dreie seg om å sette planter i jorda, men å dreie hele mentaliteten, – hvis man skal ha håp om at planteaktiviten skal klare å bære seg selv uten Norwegian Forestry Group (NFG) på sikt.

 

Etiopia har satt seg mål om å restaurere 15 millioner hektar skog før 2030. Det skal bidra til det globale målet på 350 millioner hektar, som avtalt på FNs klimamøte i New York i 2014. Til dette målet bidrar norske bistandspenger blant annet gjennom NFG.

 

I Amhara-regionen, nordvest i Etiopia drives et skog- og landskapsrestaurerings-prosjekt i samarbeid med lokale organisasjoner med mål om å få opp trær. Underveis innser man at veien dit må gå gjennom tomatplanter, kurs for kvinner, «skoleskogdager» og støping av vedovner.

 

Holdningsendringer

– Vi ser at skal vi lykkes med å få plantet et visst antall trær som faktisk også får vokse opp i Etiopia, må vi jobbe med holdningsendringer og å etablere initiativ. Det tar tid, forteller Kamel Chorfi. Han styrer hele prosjektet i Etiopia for norske NFG og har liknende erfaringer fra Sentral-Asia, hovedsakelig i Kirgisistan. – Vi trodde det var trådt å jobbe i Sentral-Asia, men da vi kom hit, fremstod Kirgisistan som et velsmurt system, forteller Chorfi om den trå starten med en del kjepper i hjulene i det vi i Norge vil kalle effektiv drift av prosjektet. Men kaster man et blikk på alle de uferdige byggene under oppføring rundt i hovedstaden Addis Ababa, – som tar både fem og ti år å fullføre, kan man forstå hvorfor ting tar tid og at holdningsarbeid blir så viktig.

 

Mer mangfold og bærekraft

– Det er jo ikke bare å gå ut og plante trær. De store utfordringene er sosioøkonomiske. Nesten alt land i Etiopia er dyrket opp og i bruk. Da er det menneskene som blir hovedutfordringen og samtidig porten til å lykkes. Og de fleste etiopiske bøndene er vant il å drive som man alltid har gjort – et monotont landbruk med få arter. Det er vekster til eget bruk, dyrehold og noen eucalyptustrær. Brød i morgen er selvsagt viktigst. Men resultatet er et stadig mindre bærekraftig jordbruk som utarmer jorda på sikt. Vi prøver å introdusere mer mangfold og bærekraft. Men det må gjøres i småskala. Og vi må nå inn til folk, røre ved noe i dem som får dem til å ønske å gå i riktig retning. Derfor jobber vi med små steg, og satser på å vise frem og demonstrere hvordan man gjør det. Og kommer vi over nøkkelpersoner som viser seg å ta initiativ, griper vi dem begjærlig med begge hender. Det er gull å samle disse, sier Chorfi som konstaterer at ofte er disse kvinner.

 

Eierskap

Og nøkkelen er at folk får eierskap til tiltakene, tror han. Derfor vil han ikke gi bort planter, som staten gjør. Han vil at folk skal betale litt for dem, og aller helst dyrke dem fram selv. – Det er derfor vi har etablert mindre planteskoler der folk bor, der kan de selv produsere planter i gangavstand fra der de skal dyrkes. Som i Serawudi. Det samme gjelder ovnene til kvinnene. Kvinnene støper ovnene og selger dem. Betaler folk en slump, verdsettes de mer og folk tar bedre vare på dem. Det handler om å skape initiativ, treffe de rette folka som er åpne for forandringer  som kan skape forskjellene. Vi tror at bare sånn kan vi skape en bærekraftig endring på sikt. Men det tar jo tid å gå de små men stødige stegene, innrømmer Chorfi som foreløpig jobber fram mot 2020. Prosjektet er i første omgang tre-årig. Men han håper det blir forlenget. – I en samfunnsstruktur som i Etiopia trengs det tid for å oppnå gode resultater – og holdningsendringer tar jo uansett tid, innrømmer den utålmodige men stødige prosjektkoordinatoren. 

 

Vil du lese mer om dette prosjektet i Etiopia, se saken i Norsk Skogbruk nr 11-19 her:

(Utskrift i A4-format, her)

 

Les mer om NFG og om prosjektet:

 

FAKTA 1:

NFG:

NFG (Norwegian Forestry Group) er en overbygning for felles salg av norsk skogkompetanse med lang erfaring fra Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Nettverkssamarbeidet driftes av NORSKOG som har med seg forskningsinstitusjonen Nibio (Norsk instiutt for bioøkonomi), Skogkurs og Det norske Skogselskap med erfaring fra planteskoledrift.

 

– NFG tilbyr internasjonale konsulenttjenester, utvikler og gjennomfører prosjekter med mål om mer bærekraftig skogbruk og passende naturressursforvaltning. NFG stiller med kompetanse fra frø til endelige treprodukter, fra miljøvern til kommersiell utnyttelse av skog i et langsiktig perspektiv. Og skreddersyr prosjekter og ekspertgrupper etter be4hov til offentlige og kommersielle kunder.

Kilde: NFG

 

 

 

FAKTA 2:

Prosjekt: Restaurering av skoglandskapet i Etiopia

 

I november 2017 inngikk NFG en avtale med den norske ambassaden i Etiopia om et 3 årig prosjekt for skogreising i Etiopia. 

 

Etiopia har svært store mengder beitedyr, dette gir et sterkt beitepress som fører til at vegetasjonen beites helt ned. Trærne er allerede hugget ned og uten trær som beskyttelse tørker vegetasjonen ut og blir svært utsatt for erosjon når regntiden setter inn. Store mengder av jordsmonnet vaskes ut fra landbruksarealene og ender opp i vassdragene. NFGs oppgave er å utarbeide arealbruksplaner, hvor lokale behov for både beiteinteresser og skogreising skal ivaretas. Flere norske miljøer er involvert i prosjektet. Sammen med NORSKOG deltar også NIBIO med sitt forskningsmiljø, Skogkurs med sin formidlingskompetanse og Det Norske Skogselskap med sin erfaring fra planteskoledrift. Det norske prosjektet på drøyt 50 millioner kroner over statlige bevilgninger, inngår i en større satsing hvor også danske fagmiljøer innen blant annet planteforedling inngår. Den samlede satsingen er på mer enn 800 millioner kroner.