Kapitaltilgangsutvalget – høringssvar fra NORSKOG

Ulv skutt mens den angrep sau i Rendalen
28. juni 2018
Tungvektere støtter tung satsing på Sørli
29. juni 2018

Kapitaltilgangsutvalget – høringssvar fra NORSKOG

Det er positivt at Kapitaltilgangsutvalget er klar på at teorien om at kapitalmarkedet er perfekt, ikke stemmer med virkeligheten.

Det er positivt at Kapitaltilgangsutvalget er klar på at teorien om at kapitalmarkedet er perfekt, ikke stemmer med virkeligheten.

 

Kapitalmarkedet er ikke perfekt, noe spesielt nystartede og mindre bedrifter kan erfare. Det fører til at innretning av rammevilkår og skatteregler for norsk kapital og eierskap har betydning for hvordan økonomien utvikler seg.

Skog- og trenæringen er avhengig av industri som har kort avstand til råvarene. Det har vist seg vanskelig å etablere ny treforbrukende industri i Norge. En fjerning av formuesskatten på arbeidene kapital kan være et steg i riktig retning for å få til slike etableringer, slik utvalget foreslår.

Større selskaper har normalt god tilgang til utenlandsk kapital, om de ønsker det, mens situasjonen er annerledes for unge og mindre selskaper.

Dette er hovedbildet som mangebedrifter kjenner seg igjen i. Kunnskapsgrunnlaget Kapitaltilgangsutvalget trekker opp, er at egenkapital til unge og mindre bedrifter, som er viktige for omstillingen av norsk økonomi, i stor grad kommer fra norske kapitalkilder og eiere. Utenlandsk kapital er ofte ikke tilgjengelig. Det medfører at om norsk kapital skattlegges høyt og med vridningseffekter grunnet forskjellig skattebehandling av ulike næringsaktiva, vil det redusere omfanget av den samlede risikokapitalen som er tilgjengelig for investeringer i unge og mindre bedrifter. Høyere skatt på norsk kapital enn utenlandsk kapital gir med andre ord en mindre omstillingsdyktig økonomi, med færre investeringer i unge og mindre bedrifter.

 

Formuesskatt på arbeidende, næringsrelatert kapital virker negativt på økonomien.

 

I lys av at utenlandsk egenkapital for mange bedrifter ikke er tilgjengelig, kan man overordnet sett konkludere med at formuesskatten virker negativt på norsk økonomi. Det gis derfor støtte til Kapitaltilgangsutvalgets konklusjon om at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital, og at det vil virke positivt på norsk økonomi og næringslivets tilgang på kapital om den ble avviklet.

 

Avvikling av formuesskatt på arbeidende, næringsrelatert kapital anbefales.

 

Kapitaltilgangsutvalget anbefaler å avvikle hele formuesskatten. Vi støtter fullt ut at formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital må fjernes. Ved skattereformen av 2016 ble formuesskatt på arbeidende, næringsrelatert kapital definert ved den innførte verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler. Økes denne verdsettelsesrabatten til 100 prosent, vil formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital reelt bli avviklet, slik bredden av norsk næringsliv gjennom Alliansen for norsk privat eierskap har tatt til orde for siden 2008.

 

Fordeler ved kun å avvikle formuesskatt på arbeidende, næringsrelatert kapital, ikke all formuesskatt.

 

Det er flere grunner for at kun formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles, ikke all formuesskatt. En innvending mot formuesskatten slik den har vært implementert i Norge er at den gir vridningseffekter, hvor det særlig har vært gunstig å investere i privat eiendom. Ser man på internasjonal statistikk, skiller Norge seg ut, med langt større investeringer i privat eiendom og mindre investeringer i finansaktiva enn i andre sammenlignbare land. Avvikles formuesskatten kun på arbeidende kapital, vil investeringsincentivene i formuesskatten snus – det blir skattemessig mer gunstig å investere i bedrifter og nytt næringsliv enn i privat eiendom. Avvikling kun av formuesskatten på arbeidende kapital gir også et lavere proveny, statisk målt på om lag 8 mrd. kroner mot i overkant av 14 mrd. kroner dersom all formuesskatt skulle avvikles.

 

Det er behov for empiri om formuesskattens virkninger på økonomien over tid, analysert over tid basert på næringsrealistiske forutsetninger.

 

Kapitaltilgangsutvalget frembringer ikke ny empiri om formuesskattens direkte virkninger, og det foreligger heller ingen andre næringslivsrealistiske analyser av formuesskatt i Norge hvor det er tatt utgangspunkt i at teorien om det perfekte kapitalmarked ikke stemmer med virkeligheten. Debatten om betydningen av norsk kapital ville blitt langt bedre dersom den i større grad var basert på et godt empirisk grunnlag, analysert med forutsetninger næringsdrivende gjenkjenner som realistisk. Det er derfor ønskelig at Regjeringen basert på realistiske forutsetninger kan fremskaffe et empirisk kunnskapsgrunnlag om hvordan formuesskatten virker på norsk økonomi over tid.

 

Teorien om det perfekte kapitalmarked stemmer ikke med virkeligheten.