Mer tømmer på jernbane

Kraftig ökning av landets virkeslager
11. mai 2019
«Supplerende vern» innstillingen fra Miljødirektoratet foreligger
13. mai 2019

Mer tømmer på jernbane

Kongsvinger er et knutepunkt når tømmeret skal videre til industri – både i Norge og Sverige. I dag er det en flaskehals. Jernbanedirektoratet ga derfor Bane NOR i oppdrag å se på både kortsiktige og langsiktige løsninger for godstiltak ved Kongsvinger. Anbefalingen kommer i slutten av juni.

Illustrasjonsfoto Foto Line Venn

Kongsvinger er et knutepunkt når tømmeret skal videre til industri – både i Norge og Sverige. I dag er det en flaskehals. Jernbanedirektoratet ga derfor Bane NOR i oppdrag å se på både kortsiktige og langsiktige løsninger for godstiltak ved Kongsvinger. Anbefalingen kommer i slutten av juni.

Tekst: Benthe E. Løvenskiold

NORSKOG og NORTØMMER jobber mye med denne saken da vi ser at å løse problemene i og rundt Kongsvinger vil være det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å få mer gods på bane og samtidig senke kostnadene. Vi har sammen med flere andre aktører i skognæringen bidratt til å finne gode løsninger som vil komme skogeierne, tømmerkjøperne og industrien til gode. Kongsvinger er et svært viktig knutepunkt både for det som skal til norsk industri og det som skal til Sverige.

Skognæringen er opptatt av mye mer enn bare terminalene. Vi må se på hele systemet for logistikk som en helhet. Vi er svært positive til tiltak som vil øke transportkapasiteten- og effektiviteten. Den største flaskehalsen for dagens transportstrømmer på bane er Kongsvinger. Først og fremst er det hensetnings- og skiftekapasitet på Kongsvingerstasjon som er et hinder for mer effektiv utnyttelse av både Norsenga og systemet i dagens situasjon og vekst i et 2-5 års perspektiv. At økt persontrafikk har medført restriksjoner på sporbruken på Kongsvingerstasjon – hjelper ikke på situasjonen. Dernest er det økende arealbehov for å ta ytterligere vekst opp mot 1 000 000 m3 som er utfordringen. Tiltak som vil medføre mulighet for hensetning utenfor Norsenga og mindre skiftebevegelser på Kongsvingerstasjon vil være svært effektive i et kortsiktig perspektiv.

Næringen mener at en ny Roverud-terminal og mulig trinnvis effektutbygging er den beste måten å løse effektmålene på. En midlertidig terminal på Grasmo er IKKE et alternativ for skognæringen. Det vil medføre høyere totalkostnader og at mindre tømmer går på bane.

Vi vurderer derfor at tiltak på Granli sammen med tilsving er den beste løsning med tanke på trinnvise effektutbygging frem mot en endelig løsning med ny re-lokalisert tømmerterminal.

Terminalplassering

Ny tømmerterminal på Roverud (Raustadmyra) er den løsningen som vi tidligere har beregnet at vil gi størst effekt og innsparing. Dette er etter vår mening den beste langsiktige terminalløsning i Kongsvinger. En midlertidig terminal på Granli, der det er tenkt å lesse rett fra bil til tog, er ikke hensiktsmessig og ikke ønskelig. Det må være profesjonelle som gjør losse- og lessejobben og en er nødt til å ha lagret tømmer ved spor. Med to terminaler samtidig i en periode, vil det også være behov for to organisasjoner og å ha alt utstyr, som for eksempel løfteutstyr og innmåling av tømmer på to steder, noe som blir svært dyrt. Vi mener at Bane NOR bør vurdere en annen løsning for å dele terminalen på i en trinnvis utbygging enn å splitte tømmerlageret.

Tilsving

En tilsving mellom Solørbanen og Grensebanen vil ha enorm effekt for skognæringen og virkestransportene fra første dag. Dette er uavhengig av toglengdene. Dagens trafikkløsning med lokomotivomløp på Kongsvinger også for tog som ikke må/ønsker/trenger å skifte fra dieseldrift eller skifte inn vogner med volum fra Norsenga – er en dyr tids- og kapasitetstyv. Ved større avvik i trafikkavviklingen er også Kongsvingerstasjon en belastende «propp». Man må ikke bytte fra diesellokomotiv i Kongsvinger selv om man skal kjøre videre der det er mulig å bruke el. En tilsving vil føre til større effektivitet og fleksibilitet, både for virket som skal til Sverige og det som skal til Østfold-industrien.

Trinnvisutbygning og avbøtende tiltak på kort sikt

Gitt en trinnvis utbygging er tilsving et meget viktig kortsiktig avbøtende tiltak for den totale transportavviklingen. Tilsving er etter vår mening en forutsetning for en effektiv relokalisering av tømmerterminalen i Kongsvinger, lange tog på strekningen, men mest av alt gir den mulighet for mer effektiv fremføring av tog som ikke trenger benytte Kongsvinger stasjon.

Vi ønsker i utgangspunktet ikke ett todelt tømmerlager i en fase 1. Som alternativ til ett todelt tømmerlager bør en vurdere muligheten for å etablere en todelt terminalløsning ved å flytte hensetning av fulle tømmervogner til Granli samtidig med at det bygges en effektiv ankomst og avgangsmulighet på Granli. Det vil redusere belastningen på Kongsvinger stasjon betydelig.  En slik løsning vil også ha stor betydning etter at ny terminal på Roverud er bygd (etterbruk).

Dette sammen med etablering av tilsving vil muliggjøre raskere omløpstid for vogner i Norsenga og dermed en enda mer effektiv utnyttelse av terminalen som nå ikke klarer å håndtere markedsetterspørselen.

Å øke signalbemanningen på Solørbanen er også et tiltak som vil være avbøtende i påvente av fjernstyring.

Samlet vil disse tiltakene øke kapasiteten på Norsenga og medføre mulighet for å ta større volum fra andre destinasjoner.

Krysningsspor

Økt krysningskapasitet og særlig lengre krysningsspor er den enkleste måten å øke den totale transportkapasiteten på og skognæringen er enig i Bane NOR sine vurderinger av disse tiltakene. Som en følge av at vi ser en mulighet i å benytte Granli til å avlaste Kongsvingerstasjon og dermed øke effektiviteten på Norsenga mener vi at det er hensiktsmessig å begynne med krysningsspor på Granli.