Nasjonalpark i Østmarka: Foregriper politisk seier?

Østmarka skal bli nasjonalpark
13. november 2019
WWF USA mottar norske regnskog-millioner. Topplederen fikk 12 millioner kroner i lønn
15. november 2019

Nasjonalpark i Østmarka: Foregriper politisk seier?

Utspillet om at det nå nærmest er ugjenkallelig at det blir nasjonalpark i Østmarka, synes politisk. Faglig sett spriker dagens uttalelser fra Miljødirektoratets konklusjoner basert på Naturmangfoldloven.

Utspillet om at det nå nærmest er ugjenkallelig at det blir nasjonalpark i Østmarka, synes politisk. Faglig sett spriker utspillet og uttalelsene som kom i i dag fra Miljødirektoratets konklusjoner basert på Naturmangfoldloven som kom tidligere i år.

 

I dag kom pressemeldingen om at Klima- og Miljødepartementet gir Miljødirektoratet i oppdrag å starte den formelle verneplanprosessen for Østmarka. Et eventuelt vedtak vil ikke kunne foretas før rundt valgtider i 2021. – Et endelig vedtak kan fattes om rundt to år, skriver regjeringen. – Spørsmålet er ikke lenger om, men når det blir nasjonalpark, konkluderer Elvestuen allerede i Aftenposten.

I pressemeldingen står det også at: opprettelsen av en eventuell nasjonalpark forutsetter at veiene til Vangen og Raudsjøen, samt demningene i Raudsjøen, Mosjøen og Børtervann opprettholdes. Aftenposten skriver også at: naturreservatene kanskje vil innlemmes, –… kanskje ikke.

 

NORSKOG stiller seg imidlertid undrende til denne konklusjonen om at Østmarka nå skal vernes. Miljødirektoratet gjorde nemlig en «faglig vurdering av hvorvidt Østmarka tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til nasjonalpark» i mars i år. Der hevdes det at «tilbakeføring av veier og damanlegg er en viktig forutsetning for en eventuell nasjonalpark i Østmarka». Og at: «Utgangspunktet for et slikt verneområde vil være de to eksisterende naturreservatene og inntilliggende arealer.» Med dagens uttalelser går derfor Elvestuen imot kriteriene hans eget direktorat stilte som forutsetninger for en eventuell nasjonalpark i Østmarka, med utgangspunkt i loven.

 

NORSKOG er med dette bekymret for at lovgrunnlaget for vern ikke ligger fast. – Vi må forutsette at skogvern baserer seg på faglig begrunnete vurderinger, slik at vi kan ha tillit til at det er de beste områdene som faktisk vernes med skattebetalernes penger. Derfor er vi opptatt av at oppdraget Miljødirektoratet nå får fører til en grundig gjennomgang  av grunnlaget for et eventuelt vedtak, sier direktør i NORSKOG Arne Rørå.  Han mener noe annet vil svekke tilliten til og forutsigbarheten i verneprosessene regjeringen gjennomfører etter vedtaket om 10% skogvern. – Prosessen i Østmarka må ikke bli basert på et politisk og populistisk ønske om vern i nærheten av Oslo, men ene og alene på faglig begrunnete kriterier rotfestet i Naturmangfoldloven, konkluderer Rørå.

Han minner også om at hvis man faktisk da velger å følge Miljødirektoratets anbefaling om å inkludere de to reservatene, som ser ut til å måtte til for å gi hele prosjektet noen form for troverdighet, vil man ved å vedta en nasjonalparkstatus, nedgradere vernestatusen på de to viktige områdene. – Slik får man et svakere vern i områdene som faktisk har den største verneverdien i Østmarka, påpeker Rørå.

 

NORSKOG er imidlertid fornøyde med at pressemeldingen understreker at et eventuell vern på privat grunn i området, skal skje frivillig, etter regjeringens egen Granavoldenerklæring.