NORSKOG om Statsbudsjettet: Godt på infrastruktur, men hva med flaskehalsene?

NORSKOG er fornøyd med regjeringens satsing på skogbrukets infrastruktur over tid, men savner mer til å fjerne flaskehalser i veinettet.

 

Regjeringen er tydelig på at norsk skog- og trenæring er grønn og bærekraftig, med gode utsikter til å spille en viktig rolle i bioøkonomien fremover.

 

– Selv om dette er åpenbart er vi godt fornøyd med at Regjeringen så ettertrykkelig fastslår dette sier Arne Rørå, adm. direktør i NORSKOG.

 

For å styrke næringens konkurransekraft videreføres satsingen på infrastruktur i skogbruket. NORSKOG er svært godt fornøyd med at denne regjeringens langsiktige satsing på investeringer i skogsbilveier, og tømmerkaier, dette  har vært viktig for å få fram grønne skogsråvarer til en konkurransedyktig pris til industrien. Vi setter pris på at ordningen med utbedring av flaskehalser for tømmertransport i det offentlige vegnettet blir ført videre i 2020, men hadde forventet mer. Flaskehalsprogrammet innebærer en forsterking av bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt og er viktig for å få en funksjonell og effektiv tømmertransport. Når et stadig økende tømmervolum kan fraktes på biler med 60 tonns totalvekt så går transport kostnadene ned sier NORSKOG.  

 

– Det er selvsagt bra at det kommer rundt 25 millioner kroner til dette. NORSKOG er imidlertid litt skuffet. I Nasjonal transportplan ligger det 300 millioner kroner fordelt over seks år. Vi fikk bare 25 millioner kroner i 2019. Slik sett var det naturlig å forvente at dette skulle tas igjen med minst 75 millioner kroner i 2020, kommenterer Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG.

 

                         *                 *                 *

 

Dette skriver Regjeringen i statsbudsjettet for 2020:

Regjeringa vil leggje til rette for betre utnytting av skogressursane

«Norsk skog- og trenæring er grøn og berekraftig, med gode utsikter til å spele ei viktig rolle i bioøkonomien framover. Eit aktivt skogbruk som tek omsyn til miljøverdiar og friluftsliv, saman med ein lønnsam foredlingsindustri, gir ei rekkje positive nærings-, energi- og klimabidrag. Betre skogsvegnett og tømmerkaier, saman med vidareutvikling av offentlege vegar og jernbane, bidreg sterkt til reduserte transportkostnader, auka lønnsemd og større konkurransekraft i skog- og trenæringa. I perioden 2014–2019 er det løyvd rundt 950 mill. kroner til infrastrukturtiltak i skogbruket, fordelt med om lag 660 mill. kroner til skogsvegar og 290 mill. kroner til tømmerkaier. Regjeringa legg òg i 2020 opp til eit høgt ambisjonsnivå for vidareutvikling av infrastrukturtiltak i skogbruket. Ei ordning for utbetring av flaskehalsar for tømmertransport i det offentlege vegnettet blir ført vidare i 2020. Forynging er avgjerande for å sikre dei framtidige skogressursane og bidreg til større opptak av CO₂ i skog. Regjeringa vil leggje vekt på at krava til forynging etter hogst blir oppfylte. Klimatiltaka i skog, slik som tettare planting etter hogst, gjødsling av skog og styrking av skogplanteforedlinga, har vore ei satsing i nokre år, og blir førte vidare i 2020. Desse tiltaka vil bidra til større volumproduksjon og dermed større CO₂-opptak, samstundes som dei gir grunnlag for å auke verdiskapinga i skognæringa.»

 

Fra Samferdselsdepartementet (post 64) foreslås imidlertid dette for utbedring på fylkesveier for tømmertransport:

 

Det foreslås bevilget 25,8 millioner kroner

« I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, la regjeringen til grunn en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Midlene skal bidra til en funksjonell og effektiv tømmertransport. Forsterkningstiltak på bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt blir prioritert. Et forslag til program for 2020–2021 ble sendt på høring til fylkeskommunene og skog- og trenæringen i april 2019 med høringsfrist før sommeren. Forslaget er basert på innspill fra skog- og trenæringen og bygger på vurderinger av løsninger og kostnader.»