NORSKOG på høring i finanskomiteen

Rovviltnemnder opprettholder vedtak om å skyte tre ulveflokker
14. oktober 2019
Kjell (39) skal selge én million vedsekker i året: – Jeg har trua!
15. oktober 2019

NORSKOG på høring i finanskomiteen

Øverst på ønskelisten til våre politikere står fortsatt aksept for betydningen av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer.

Leder av Finanskomiteen Henrik Asheim og næringspolitisk sjef i NORSKOG Benthe E. Løvenskiold

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

 

Øverst på ønskelisten til våre politikere står fortsatt aksept for betydningen av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer.

 

Skogvern

Det er viktig at det er forutsigbarhet i midlene til frivillig vern, slik at de matcher utbudet av arealer. Midler til frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. Og at man holder hardt på prinsippet om frivillighet er helt avgjørende. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn, alle verneformer inkludert, alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge. Årets midler til skogvern ser ut til å være i riktig størrelse. Det er ikke størrelsen på bevilgningene som er en brems for dette arbeidet.

 

Formuesskatt

Det er svært skuffende at Regjeringen ikke gjør noen endringer i formueskatten på arbeidene kapital. Vi hadde trodd at Regjeringen ville hatt en større ambisjon for 2020, og fulgt opp sine egne ønsker om å redusere denne skatten og fase den ut på sikt. All reduksjon av denne formuesskatten i forrige stortingsperiode ble “spist opp” av verdistigning, slik at inflasjonsjustert var formuesskatten uendret over 4-årsperioden.  Verdsettelsesrabatten bør derfor økes mye mer for at det faktisk skal bli en redusert betalt formuesskatt, som igjen kan bidra til flere og mer robuste arbeidsplasser. Dette er ikke noe godt signal for skog- og trenæringen som ønsker å etablere ny skogindustri i Norge.

 

 

Eiendomsstruktur – Gevinstbeskatningen ved salg ut av familie må oppheves ved eiertid over ti år

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning, dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien kan virke avskrekkende, og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien – i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen.

Konsekvensen i dag er at forrige generasjon sitter på eiendommen så lenge som mulig i håp om at det senere skal passe for neste generasjon å komme hjem og ta over. Gjennomsnittsalderen til eierne øker, og vilje til nyinvestering og evne til innovasjon avtar i takt med økende alder. Siste tall fra SSB viser at det er stadig blir flere eiere av skog som er over 70 år enn under 40 år.

 

 

Samferdsel

Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Effektivt samspill mellom ulike transportbærere som veg, bane og båt er og blir stadig viktigere.

Det ligger inne flere krysningsspor med stor betydning for tømmertransporten på bane, – dette er vi svært tilfreds med.

Hedmark og Oppland er de to største skogfylkene.  Norsenga på Kongsvinger, som er Norges største tømmerterminal volummessig, men liten i areal, er sprengt. Norsenga spiller en viktigere rolle enn de øvrige terminalene, og har en nøkkelfunksjon for godsflyten i det samlede jernbanenettet. Derfor må det gjøres noe raskt her for at de andre tiltakene skal få ønsket effekt. 

Det er samtidig viktig å prioritere planleggingsmidler til tilsving i Kongsvinger, fra Solørbanen mot Sverige, som er en nøkkel for å utløse nytteeffektene for både skognæringen og industrien på Helgeland. Tilsvinger som den i Kongsvinger og Elverum underbygger kjernen i Jernbanedirektoratets godsstrategi om å ta hele nettverket i bruk. Det skal i disse dager offentliggjøres utredningen av godstiltakene rundt Kongsvinger, og vi forventer da at tiltakene som forslåes får første prioritet. Det er her man finner skognæringens virkelige transportpropp