NORSKOG på høring i næringskomiteen

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

 

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien. For NORSKOG er det viktig å understreke at for å få fart i det grønne skiftet, må politikere akseptere betydning av et aktivt skogbruk kombinert med full erstatning for klausuleringer.

 

Skogvern

Midler til frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. Og at man holder hardt på prinsippet om frivillighet er helt avgjørende. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn, inkludert vern, alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge. Årets midler til skogvern ser ut til å være i riktig størrelse for å sikre kontinuitet og fremdrift i arbeidet med frivillig vern av skog.

 

Foryngelse og ungskogpleie

Regjeringen varsler også at de vil legge mer vekt på at kravene til foryngelse etter hogst blir oppfylt. NORSKOG er glad for dette tydelige signalet. Skogplantingen i Norge er kraftig økende, men fremdeles er det skogområder som ikke forynges tilfredsstillende etter hogst. Dette er et ansvar skognæringen tar og jobber med kontinuerlig. Vi håper at dette signalet fra Regjeringen betyr at de nå er villige til å bruke de virkemidler de faktisk råder over for å sikre at all skog som ikke omdisponeres til andre formål forynges tilstrekkelig.

Sammen med dette bør tilskudd til ungskogpleie styrkes. Å gi fremtidstrærne bedre rom og voksevilkår er et viktig tiltak både for å sørge for god CO2-binding og samtidig bedre kvaliteten på virket som kan lagre CO2 enda lenger frem i tid som bygningmaterialer. Det er stort etterslep på ungskogpleie i dag, så her er det mye å hente.

 

Samferdsel

Innen samferdsel har det vært en stor satsing de siste årene, – økte bevilgninger til veier, kaier og bane. Dette er svært viktige tiltak for vår næring som frakter tungt og langt. Egne midler til å utbedre flaskehalser er nødvendig slik at vi kan utnytte de andre delene av veinettet som faktisk er bra.  Vi hadde imidlertid forventet at denne potten hadde vært adskillig høyere enn 25,8 millioner ut fra signalene som ble gitt i NTP med 300 mill. fordelt over 6 år.

Regjeringen har vist forståelse for skogsbilveienes store betydning, og de har samtidig vist vilje til å satse på dette. Det er vi svært takknemlige for. Uten bedre og flere skogsbilveier vil man få ineffektive og kostnadskrevende drifter, samt lang transport i terrenget, noe som vil påvirke miljøet negativt i forhold til å transportere på vei. Terrengkjøring med mål om et minimum av terrengskader blir dessuten mer krevende i en situasjon med klimaendring med bl.a. økt nedbør og mildere vintre. Samtidig vil en effektiv skogsindustri kreve en jevn flyt av råstoff gjennom året, noe som avhenger av at skog kan drives til tross for slike klimatiske utfordringer. Da er veiene avgjørende.

 

 

Tre tiltak for å bedre eiendomsstrukturen og øke aktiviteten i skogbruket:

 

1. Fjerning av boplikt på rene skog – og skogdominerte eiendommer

NORSKOG har i alle år vært opptatt av et aktivt skogbruk og en god eiendomsstruktur. Deler av lovverket som omhandler jord- og skogbruket påvirker dette, på en måte som vi mener er uheldig.

Ser man på tallene fra SSB er det stadig flere eiere over 67 år og færre under 40 år, samtidig som antall skogeiendommer i Norge er nokså uendret. Det er få eiendommer som kommer på salg ut av familien og generasjonsskiftene innad i familien forgår i de fleste tilfeller på et sent tidspunkt. 

Vi mener at boplikten kan føre til at eiendommene ikke drives optimalt og at mange eiendommer har liten eller ingen aktivitet som resultat av dette. Det er også gjerne slik at investeringsviljen synker med stigende alder.

Boplikten skremmer mange fra å ta over, da de gjerne har arbeid et annet sted enn i den kommunen eiendommen ligger. I tillegg har man ofte et nettverk, skole/barnehage for barna og omgangskretsen i området der de bor og jobber. Det er ingen ting i veien for å drive en skogeiendom fra en annen kommune. Skogen trenger ikke daglig eller ukentlig tilsyn, noe som skiller skogbruket vesentlig fra jordbruket. Boplikten har ingen berettigelse i skogbruket som er en usubsidiert næring basert på entreprenørdrift. Både forvaltningen av og det praktiske arbeidet i skogen er for de fleste allerede outsourcet. Svenske undersøkelser viser at skog hvor eier bor i en annen kommune, ofte drives mer aktivt enn der eieren er innenbygds.

En gjennomsnittlig skogeiendom i Norge er på ca 550 daa og gir en årlig inntekt på 20.000 kr. Man kan ikke forvente at noen flytter hjem for å sikre seg den inntekten hvis man ikke har annen jobb i nærheten. Bopliktens fremste virkning vil derfor være at den «lukker» markedet ved at kretsen av kjøpere blir mindre og at den derved reduserer verdien av eiendommer.

NORSKOG vil anbefale at man endrer regelverket etter samme prinsipp som ved prisregulering. Rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer, med inntil 35 daa fulldyrket og overflatedyrka jord, fritas for boplikt uansett om det er en bebygd eiendom eller ikke.

Dette må endres gjennom en endring av konsesjonslovens § 5, andre ledd og en tilføyelse i § 11.

 

2. Oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien – i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten.

 

3. Fjerne prisreguleringen på skogdominerte eiendommer selv om de ikke er bebygd

Skogdominerte eiendommer må fritas for prisregulering uansett om de er bebygde eller ikke.  Nå er regelverket slik at skogdominerte eiendommer (med inntil 35 daa dyrket jord) er fritatt for prisregulering hvis de er bebygd. Men hvis eiendommen IKKE er bebygd, blir det prisregulering om du har mer enn 1 m2 dyrket jord. Dette er ikke logisk.