NORSKOG på høring om EUs bokføringsregler for utslipp og opptak i skog

Färskt papper mer miljövänligt än returpapper
16. mai 2019
– Tørkeskadene i skogen ser verre ut enn vi fryktet
20. mai 2019

NORSKOG på høring om EUs bokføringsregler for utslipp og opptak i skog

Skal en lykkes med å nå nasjonale og internasjonale klimamål er vi både globalt og i Norge avhengig av å øke produksjonen, uttaket og bruken av trevirke for å kunne erstatte bruk av fossile ressurser og klimabelastende materialer/produkter.

Høring i energi- og miljøkomiteen

 Prop. 94 S (2018-2019)

 

Skal en lykkes med å nå nasjonale og internasjonale klimamål er vi både globalt og i Norge avhengig av å øke produksjonen, uttaket og bruken av trevirke for å kunne erstatte bruk av fossile ressurser og klimabelastende materialer/produkter. Dette viser tydelig både FNs klimapanels femte hovedrapport og diverse rapporter fra Miljødirektoratet. Norge er blant de landene som har størst muligheter til å bidra til dette innenfor bærekraftige rammer.

 

NORSKOG er glade for at det har vært en bred politisk enighet I Norge om en skog- og klimapolitikk som innebærer at det skal stimuleres til økt avvirkning og økt bruk av trevirke bl.a. som biodrivstoff og i bygg. Det vises bl.a. til Skogmeldingen – Meld.St.6 (2016-2017) – og Stortingets behandling av denne.

 

EUs bokføringsregler for utslipp og opptak i skog og arealbruk (LULUCF) er svært viktig. Hvordan norske myndigheter forholde seg til disse er også avgjørende.

Vi vil understreke at norsk skog- og klimapolitikk er basert på de vurderinger som er gjort av FNs klimapanel. EUs bokføringsregler for LULUCF er kun regneregler og endrer ikke dette grunnlaget.

 

Det Norge har meldt inn vil gi et gjennomsnittlig årlig hogstnivå for perioden 2021-2030 i den valgte referansebanen (Finland 9) er på om lag 16 mill. m3. Hogstnivået i referansebanen må reduseres med ca. 8 % (fratrekk for topp og ikke salgbart virke (bult)) for å være sammenlignbart med SSBs hogststatistikk. Det sammenlignbare hogstnivået i referansebanen er dermed på om lag 14,5 mill. m3. Hogstnivået i 2017 var etter SSBs statistikk på 12,5 mill. m3 inkludert ved. For å kunne sammenligne hogstnivået i SSB-statistikken med referansebanen må man trekke fra tømmer fra avskoging. Det innebærer at hogsten i kategorien forvaltet skog i 2017 var på 11,8 mill. m3.

 

Kompensasjonsordningen som Norge vil få, gitt at vilkår for kompensasjon er til stede for Norge og EU som helhet, tilsvarer om lag 2 mill. m3 årlig. Det betyr at Norge etter den valgte referansebanen kan hogge opp til om lag 16,5 mill. m3 i året før det blir bokført et utslipp fra forvaltet skog.

 

Selv om noen land nå ikke har fått godkjent sine skogplaner i første omgang (bl.a. Sverige og Finland), er det viktig at Norge holder på sin plan slik den ble sendt inn. Skal Norge bidra best mulig inn i det grønne skiftet er økt bruk av skogen helt avgjørende.

 

En sikkerhet for tilgang til ressursene er også av største betydning for eksisterende og ny industri i Verdikjeden skog og tre.