NORSKOGs klage på lisensfelling av ulv i region 4 og 5

Program – Utmark som næring – Seminar, 16.-17. august
31. juli 2018
Gassproduksjonen er endelig i gang på Skogn
2. august 2018

NORSKOGs klage på lisensfelling av ulv i region 4 og 5

NORSKOGs klage er motivert ut i fra at rovviltnemdenes vedtak ikke gjør det mulig for forvaltningen å følge opp Stortingets vedtatte bestandsmål.

 

Klage på vedtak om kvote for lisensfelling av ulv i region 4 og 5

 

NORSKOG klager med dette på rovviltnemdenes vedtak av 19.06.2018 om fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv i 2018/2019 i rovviltregion 4 og 5. Rovviltnemndenes vedtak fastsatte en lisenskvote på inntil 12 ulv utenfor ulvesona og lisensjakt på følgende tre flokker inne i ulvesona; Slettåsreviret i Hedmark, Mangenreviret i Hedmark og Akershus, samt Hobølreviret i Østfold. Etter vinterens lisensjakt på ulv viser Rovdata sin bestandsrapport av 1. juni at det er igjen 6 helnorske ynglinger og 5 grenseynglinger. Dette gir et bestandstall på 8,5 ynglinger. Bestandsmålsettingen for ulv er 4-6 årlige ynglinger, hvorav 3 skal være innenfor helnorske revir.

 

NORSKOGs klage er motivert ut i fra at rovviltnemdenes vedtak ikke gjør det mulig for forvaltningen å følge opp Stortingets vedtatte bestandsmål. NORSKOG krever derfor at lisenskvoten økes til 4,5 familiegrupper hvorav 3 skal være helnorske flokker og 3 skal være flokker i grenserevir. NORSKOG mener det er viktig at man nå starter med uttak av grenserevir. I tillegg må det åpnes for lisensfelling av enkeltindivider i deler av ulvesonen der det ikke er etablerte revir.

 

  1. Økt uttak av familiegrupper da det vedtatte uttaket ikke følger opp Stortingets bestandsmål.

Et uttak av 3 helnorske familiegrupper vil minimum gi en netto bestand etter jakt på 5,5 familiegrupper, sannsynligvis høyere. Registreringsmetodikken for ulv med strenge krav til dokumentasjon av familiegrupper medfører at populasjonsdata baserer seg på «gammel» informasjon. Det har de senere år blitt registrert «nye valpekull» langt utpå høsten og lenge etter at rovviltnemdene har fattet sine vedtak. Dette bekrefter at ulvepopulasjonen faktisk har vært høyere enn hva som har vært oppgitt i det beslutningsgrunnlaget som har vært forelagt rovviltnemdene før de fattet sine vedtak. Denne erfaringen sammen med dokumentert høy vekstrate i bestanden på norsk side tilsier at det i løpet av høsten vil bli registrert flere nye ynglinger fra våren 2018 og at bestanden er høyere enn antatt, slik at man på nytt vil ligge over bestandsmålet etter endt lisensjakt i 2018/2019. Veksttakten i den norske delen av bestanden tilsier at man må sikte seg inn mot den nedre grensen for målintervallet, dvs 4 familiegrupper i stedet for 6, slik at man med større sannsynlighet er innenfor det målintervallet Stortinget har fastsatt etter endt jakt.  Dette gir etter NORSKOGs vurdering rom for lisensfelling av 4,5 familiegrupper, og vi anbefaler at det tas ut 3 helnorske flokker og 3 grenseflokker.

 

Skandulv har på oppdrag for det norske Miljødirektoratet og det svenske Naturvårdsverket utarbeidet rapporten «Berekningar av beskattning av den Skandinaviske vargpopulationen 2019». Rapporten er bestilt for å være en del av beslutningsgrunnlaget for fastsetting av lisensfellingskvoter i de to landene.  I rapporten er veksttakten i den norske delen av bestanden beregnet til 42% pr år i gjennomsnitt de siste 5 år. Basert på denne veksttakten er det beregnet at et uttak på 31 individer i Norge i 2018/2019 vil gi nullvekst i den norske delen av bestanden. Bestanden ligger i dag 2,5 til 4,5 flokker over bestandsmålet og uttaket må derfor økes ut over 31 individer for å komme ned på det vedtatte bestandsmålet. Skandulv benytter en omregningsfaktor på 10 individer pr flokk. Konklusjonen på dette er at man må ta ut 25 – 45 individer i tillegg til de 31 for å komme ned på bestandsmålet, selv uten at bestandsveksten er hensyntatt. Det er beklagelig at det ikke er bestilt eller utført beregninger som viser hvor stort jaktuttak som må til for å bringe den norske bestanden ned på det bestandsmålet som er fastsatt av norske myndigheter.

 

NORSKOG ber om at en slik beregning foretas. NORSKOG stiller seg meget undrende til hvorfor denne rapporten ikke er forelagt rovviltnemdene som en del av deres beslutningsgrunnlag. Det er som følge av dette grunn til å stille spørsmål om saken var tilstrekkelig opplyst for rovviltnemdene.

 

Når det gjelder fastsettelse av uttakets størrelse viser vi til følgende flertallsmerknad til Innst. 330 S (2015-2016):

«Komiteens flertall vil understreke at når bestandsmålet er nådd skal bestandsregulering iverksettes, og da primært gjennom lisensjakt. Lisensjakt gir lokalsamfunn og rettighetshavere/jegere både et ansvar og en rolle i reguleringen av bestandene som er positiv. Kravet om bestandsregulering gjelder også innenfor sona og uavhengig av at det må foreligge skadepotensial på husdyr og tamrein. Komiteens flertall vil understreke at bestandsmål fastsatt av Stortinget er det klart overordnede vedtak.»

Bestanden av ulv er fortsatt høyere enn det målet Stortinget har fastsatt. I en slik situasjon har Stortingsflertallet i Innst. 257L (2016-2018) gitt føringer for at terskelen for felling iht Naturmangfoldlovens § 18 første ledd bokstav c skal senkes:

«Flertallet vil understreke at den interesseavveiningen som må gjøres i henhold til naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c, skal være av dynamisk karakter. Flertallet mener dette innebærer at i perioder der bestanden er over bestandsmålet, skal terskelen senkes for når vilkårene for felling for å ivareta offentlige interesser er oppfylt. Flertallet vil understreke at myndighetene må ved vedtak om uttak vise hvordan interesseavveiningen er foretatt og at den er rasjonelt begrunnet.»

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen forsikret i Stortinget den 4. april 2018 (i forbindelse med behandlingen av representantforslag 86S) om at Stortingets vedtak på dette området vil bli fulgt opp. Det innebærer at vedtaket i klagesaken om lisensfelling 2018/2019 må fattes slik at det bringer bestanden ned på det vedtatte bestandsmålet.

 

  1. Uttak innenfor ulvesona – hjemmelsgrunnlaget er tilstede og kriteriene for felling etter Naturmangfoldlovens § 18 første ledd bokstav b og c er oppfylt både innenfor og utenfor ulvesonen

 

NORSKOG er tilfreds med at rovviltnemdene åpner for uttak av ulv innenfor ulvesona. Etter klager i 2017/2018 grep KLD inn og vedtok at Slettåsflokken ikke skulle felles. Begrunnelsen for dette var at flokken befinner seg innenfor ulvesonen. Hensynet til prinsippet om en differensiert forvaltning ble tillagt vesentlig vekt, og det ble ansett som en «allmenn offentlig interesse» av vesentlig betydning at dette prinsippet ble praktisert tydelig. Dette ble fulgt opp av Sekretariatet for rovviltnemdene når de i sin innstilling for 2018/2019 la opp til å ikke åpne for lisensfelling innenfor ulvesonen denne sesongen.

Etter NORSKOGs vurdering er en slik tolkning ikke i tråd med Stortingets føringer. Det innebærer i praksis at man vektlegger prinsippet om differensiert forvaltning sterkere enn man vektlegger hensynet til det bestandsmålet Stortinget har vedtatt. Dette er i strid med Stortingets klare føring om at bestandsmålet er «det klart overordnede vedtak».

Prinsippet om en differensiert forvaltning tilsier at terskelen for felling skal ligge høyere innenfor ulvesonen enn utenfor. I forbindelse med behandlingen av Prop 63 L, uttalte imidlertid flertallet i Energi- og miljøkomitéen:

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at selv om ulv skal ha et sterkere vern i enn utenfor ulvesonen, skal det fortsatt være rom for lokal næringsutvikling, bosetting, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen, på samme måte som i andre distrikter.

Dette flertallet vil understreke at flertallet bak ulveforliket i Stortinget ikke ønsker at ulvesonen utvikles til et ulvereservat.»

Selv om terskelen for felling skal være høyere for felling innenfor enn utenfor ulvesonen, innebærer denne formuleringen at det skal være anledning til å ta ut ulv også innenfor ulvesonen. Dette ble også fastslått da forvaltningsområdet for ulv ulvesonen ble opprettet i St. meld nr 24 (2000-2001):

«Regjeringen vil ikke akseptere etablering av revirmarkerende par eller familiegrupper av ulv utenfor forvaltningsområdet. Også innenfor det foreslåtte forvaltningsområdet vil det være aktuelt å felle revirmarkerende par og også familiegrupper av ulv dersom bestanden tåler det. Til grunn for slik felling vil ligge blant annet en vurdering av det totale konfliktpotensialet for vedkommende par eller familiegruppe av ulv i forhold til konfliktpotensialet i andre familiegrupper innenfor forvaltningsområdet.»

Med dagens bestandssituasjon, der den norske bestanden ligger godt over Stortingets bestandsmål, er terskelen for når felling skal kunne tillates også innenfor ulvesonen utvilsomt nådd.

2.a Felling hjemlet i Naturmangfoldlovens § 18 bokstav b

NORSKOG mener det er grunnlag for felling innenfor ulvesonen med hjemmel i § 18 bokstav b da det er uholdbart store skader på beitedyr utenfor sonen. Det er ingen begrensinger i regelverket som tilsier at felling etter NML § 18 b må skje i samme geografiske område som der skade har skjedd. Det er den samlede størrelsen på ulvebestanden som gir et vandringstrykk mot de beiteprioriterte områdene.

 

 2.b Felling hjemlet i Naturmangfoldlovens § 18 bokstav c

Gjennom sin behandling av Prop 63L (2016-2017) har Stortinget åpnet for å ta i bruk

naturmangfoldlovens § 18 bokstav c som hjemmel for lisensfelling av ulv. I

flertallsmerknadene til innstillingen heter det:

 

«Flertallet mener at dersom ulvebestanden virker negativt på den distriktspolitiske

målsettingen om å opprettholde en spredt bosetting i Norge, kan det gi hjemmel for

uttak. Flertallet vil peke på at en sammensatt vurdering av ulike faktorer må

avgjøre om dette vilkåret er oppfylt. Flertallet mener at negativ påvirkning på bl.a.

beitenæring, annen næringsvirksomhet, jakt, lokalbefolkningens trygghet og

psykososiale forhold av generell karakter, må anses som faktorer som kan oppfylle

vilkåret om distriktspolitiske hensyn.»

 

Dagens høye bestand av ulv i Norge virker negativt inn på nasjonale distriktspolitiske hensyn, noe Stortinget har uttalt kan danne grunnlag for felling. Etter NORSKOGs vurdering er den samlede påvirkning på alle de faktorer flertallet nevner nå så stor at felling klart kan hjemles i Naturmangfoldslovens §18c. Vi vil i det etterfølgende særlig utdype ulvebestandens negative effekt på jaktbasert utmarksnæring og jakt som rekreasjon.

 

  1. Ved økt uttak må tap i jaktbasert utmarksnæring vektlegges ved prioritering av hvilke flokker som skal tas ut.
    Hensynet til jakt er blant de hensyn som fremheves av Energi- og miljøkomiteens flertall i Innst. 257 L (2016-2017). Stortingsflertallet uttaler bl.a. følgende

Flertallet vil i den sammenheng særlig peke på at jakt er en viktig interesse i samfunnet og har lange tradisjoner i Norge. Flertallet har merket seg at det er betydelig flere som deltar i jaktaktiviteter enn det er personer som eier jaktrettigheter. Flertallet mener jaktutøvelse, både som grunnlag for nærings- og friluftsaktiviteter, er viktige distriktspolitiske hensyn som kan tillegges vekt dersom en stadig voksende rovviltbestand innvirker på hjorteviltbestanden i en slik grad at grunnlaget for jaktutøvelsen blir dokumentert å være vesentlig forringet.

Data fra hjorteviltregisteret viser at elgbestandene har gått sterkt tilbake de senere år i de fleste kommunene i ulvesonen. I alle kommunene langs svenskegrensen fra Rømskog i sør til Trysil i nord har det vært en gjennomsnittlig nedgang i antall felte elg på 40% i perioden 2011-2017. I følge data fra hjorteviltregisteret har det totale antall felte elg pr år i de nevnte kommunene i perioden 2011-2017 gått ned fra 3515 til 2082 elg pr år. Dette er en nedgang på ca 1500 elg. Det samlede predasjonstrykket fra ulv i ulvesonen (se beregning under) er om lag på samme nivå som den totale nedgangen i antall elg som felles ved jakt i de mest berørte kommunene. Det er utvilsomt en rekke faktorer som påvirker utviklingen i elgbestandene, men det er hevet over tvil at ulvebestanden er en vesentlig årsak til nedgangen. Det er dermed klart dokumentert at Stortingsflertallets forutsetning for å tillegge jaktinteressene vekt ved fastsettelse av fellingskvoter og hvilke flokker som bør tas ut er tilstede, da det ikke er tvil om at en «stadig voksende rovviltbestand innvirker på hjorteviltbestanden i en slik grad at grunnlaget for jaktutøvelsen blir dokumentert å være vesentlig forringet.» At grunnlaget for å tillegge jakt- og næringsinteressene ytterligere vekt forsterkes av de næringsmessige tap som følge av et høyt antall ulv i Norge.

 

3.a Inntektstap i jaktbasert næring

Elg utgjør hoveddelen av ulvens diett. I en studie utført av Høgskolen i Hedmark er det dokumentert at ulvens predasjon på elg utgjør 100-144 elg per ulverevir. Tallene er uavhengig av størrelse på familiegruppen innen ett revir og revirmarkerende par har den samme predasjonen som en familiegruppe (Zimmermann mfl. 2015).

De siste bestandstallene for vinteren 2017-2018 dokumenterte 8 helnorske familiegrupper og 5 familiegrupper i grenserevir. (To av disse er felt under vinterens lisensjakt.) I tillegg er det dokumentert 8 revirhevdende par uten yngling i 2017, hvorav 3 helnorske. Dersom man legger til grunn at 50% av predasjonen i grenserevirene skjer på norsk side vil konsumet av elg fra de gjenlevende flokkene/parene utgjøre i størrelsesorden 1400 – 1960 elg pr år.

Dersom man benytter en gjennomsnittlig slaktevekt på 140 kg pr elg, slik som for beregningene utført av Høgskolen i Hedmark for Koppangkjølen (Storaas mfl. 2008), og en kjøttverdi på 90 kr/kg er kjøttverdien pr elg kr 12.600. Det beregnede årlige inntektstapet i ren kjøttverdi ut fra ulvens predasjon vil etter dette utgjøre mellom 17,6 og 25,7 millioner kroner.

 

Kjøttverdien for ubearbeidet elgkjøtt er imidlertid bare ett av flere inntektselementer grunneiere taper som følge av ulvens tilstedeværelse. I tillegg til kjøttverdi kommer en merverdi ved utleie der grunneier velger å leie bort jaktretten fremfor å jakte og høste kjøttet selv. I tillegg kommer inntekter av eventuell gjestejakt (betalende gjester som deltar i elgjakten), guiding, videreforedling av kjøtt, servering, overnatting m.m.

Storaas mfl. (2008) har undersøkt hvor stort inntektstapet er for jaktprodukter ved tilstedeværelse av ulverevir. Grunneiere som er med i undersøkelsen viser til tapte inntekter for utleie av husvære til småviltjegere på ca. 0,30,- kr/daa. Ved tilstedeværelse av ulv er interessen og betalingsviljen for storviltjakt kraftig redusert og det er rimelig å anta at utleie av husvære til storviltjegere er tilsvarende redusert som for småviltjegere. Slik at det totale inntektstapet for utleie av husvære til jegere er ved tilstedeværelse av ulv ca. 0,60,- kr/daa. Totalt innenfor ulvesonas 17 838 000 daa utgjør dette et inntektstap på 10,7 millioner kroner.

 

Pedersen (2018) har studert endring i inntektsgrunnlaget fra småviltjakt innenfor og utenfor etablerte ulverevir og viser til en årlig inntekt for småviltjakt på 0,35 kr/daa i terreng uten ulv og 0,14 kr/daa med ulv. Inntektene fra småviltjakt innenfor ulvesona er følgelig redusert med i størrelsesorden 3,8 millioner kroner.

 

Det totale årlige økonomiske tapet i form av ulvens predasjon på elg (kjøttverdi) og reduserte inntekter fra utleie av husvære og småviltjakt beløper seg basert på det overstående til mellom 32,1 og 40,2 millioner kroner. Vi vil for øvrig påpeke at KLD på ingen måte har fått på plass noen kompensasjonsordning for dette tapet slik at enkeltindividene fremdeles må bære kostnadene for storsamfunnets ønske om ulv.

 

3.b. Verditap for eiendommer innenfor ulvesona


Dersom nedgang i elgbestandene som følge av predasjon fra ulv blir varige over tid, vil dette medføre en reduksjon i eiendomsverdien for berørte grunneiere. Kapitaliserer man det inntektsbortfallet som er beregnet over med 4%, som er den rentefoten som brukes ved beregning av konsesjonsverdi for landbrukseiendom, vil den samlede reduksjonen i eiendomsverdi for grunneierne som følge av predasjon fra ulv og tilstedeværelse av ulv utgjøre mellom 802 og 1005 millioner kroner.

 

Konklusjonen er at dersom ulvepopulasjonen i Norge opprettholdes på dagens nivå vil ulveforvaltningen ha påført eiendomsretten og eiendomsverdiene en skade til en verdi av nær 1 milliard kroner.  Denne skaden på annen eiendom tilsier både at ulvebestanden må ned på det bestandsmål Stortinget har fastsatt og at jaktinteressene må prioriteres ved ytterligere uttak.

 

3.c. Jakt som rekreasjon

Nedgangen i elgbestandene har også store negative konsekvenser for jegere. Mange opplever jakt som en viktig kilde til rekreasjon. Deltagelse i jakt innebærer for mange en viktig videreføring av kultur og lange tradisjoner. Over 100 000 personer er registrert i jegerregisteret i fylkene Østfold, Akershus og Hedmark, og ca 30 000 av disse løste jegeravgift i 2016/2017. Over 14 000 personer deltok på elgjakt i disse fylkene i 2016/2017. Tilgangen til jakt- og friluftsområder er viktig for mange i forbindelse med valg av bosted. Svekkede muligheter for både stor- og småviltjakt innenfor ulvesonen vil være med på å svekke de mest belastede områdenes attraktivitet for bosetting.

 

Det må åpnes for lisensfelling av enkeltindivider i deler av ulvesonen der det ikke er etablerte revir.

 

Dette bør skje for å forebygge skader fra vandrende individer, for å forebygge etablering av nye revir når bestandsmålet er nådd og for å bidra til demping av konfliktnivået i ulvesonen. En stor andel av ulv som gjør skade i beiteprioriterte områder kommer fra Sverige og vandrer gjennom ulvesonen før de kommer til beiteprioriterte områder. Lisensfelling om vinteren (på sporsnø) er langt mer effektiv enn skadefelling på barmark.

 

Det må åpnes for lisensfelling i grenserevir.

 

Felling av grenserevir vil være nødvendig for å kunne regulere ulvebestanden over tid. Det er viktig å komme i gang med dialog og rutiner mot svenske myndigheter for gjennomføring av slik regulering.

 

Kopi: Fylkesmannen i Hedmark