Privat norsk eierskap må ikke diskrimineres

Villrein drept av lyn var fri for skrantesjuke
6. juni 2018
Nytt hefte om skogens rolle i klimasammenheng
6. juni 2018

Privat norsk eierskap må ikke diskrimineres

Utenlandske eiere er bra for Norge, men samtidig må ikke privat norsk eierskap diskrimineres med formuesskatt på arbeidende kapital, skriver NHOs visepresident Inger-Marie Sperre.

Konkurranse skjer på like vilkår, mener Inger-Marie Sperre, daglig leder i Brødrene Sperre og visepresident i NHO. (Foto: Moment Studio)

Av Inger-Marie Sperre, daglig leder i Brødrene Sperre AS og visepresident i NHO

Skal vi forsøke oss med to tanker i hodet samtidig? Utenlandske eiere er bra for Norge, men samtidig må ikke privat norsk eierskap diskrimineres med formuesskatt på arbeidende kapital.

Eller sagt på en annen måte: Konkurranse er bra. Det fremmer innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Men da må vi ha konkurranse på like vilkår.

Det rykker naturligvis i den sunnmørske hjerteroten når en så tradisjonsrik bedrift som Ekornes er på vei over på kinesiske hender. Og den rykningen er egentlig et godt tegn på flere måter. Det er godt dersom eiere og ansatte er enige om en vei videre som styrker selskapet og bevarer kompetanse og arbeidsplasser. Og det er godt når lokale bedrifter, som er så avgjørende for velferden vår, fremkaller gode følelser i oss.

For mange er næringslivet en fremmed størrelse og noe som ikke vekker varme tanker. Det oppfattes som en elite, det er store børsnoterte selskaper som omtales på tv og oppleves fjernt fra folk flest. Folk ser ikke koblingen mellom næringslivet og de lokale bedriftene de kjenner, håndverkeren i sentrum, nærbutikken, arbeidsplassen din og til familien din.

De små og mellomstore

er næringslivet

Men det er dette som er næringslivet. 99 prosent er de små og mellomstore bedriftene i lokalmiljøet. Fire av fem norske bedrifter har en norsk person som største eier, og de finnes over hele landet. De personlig eide bedriftene står for over halvparten av sysselsettingen i næringslivet.

Så er norsk økonomi åpen og tett integrert med omverdenen. Og sånn skal det fortsatt være. Det har tjent landet og bidratt til at Norge er ett av verdens beste land å bo i. Vi har mange gode eksempler på gode, langsiktige utenlandske eiere.

Hvorfor er det da så viktig med privat, norsk eierskap? Jeg tror bedrifter som er eid av privatpersoner og familier har stor betydning for Norge. De personlig eide bedriftene kjennetegnes blant annet av at eierne er dypt engasjert i bedriften og de ansatte. Disse bedriftene spiller dessuten en særlig viktig rolle for lokal verdiskaping, sysselsetting og utvikling av Distrikts-Norge, og eierne er ofte opptatt av å bygge samfunn i tillegg til å bygge fortjeneste.

Godt blandingsforhold

Jeg tror på et godt blandingsforhold, med internasjonalt eide og privat eide virksomheter side om side. Problemet oppstår når de – nettopp side om side – stiller med ulikt utgangspunkt. Når eieren av den ene bedriften, for eksempelet hotell, er norskeid og må betale formuesskatt, mens nabohotellet er utenlandskeid og slipper. Når to industribedrifter konkurrerer i samme marked, men stiller ulikt på grunn av eierskapet.

Formuesskatt på arbeidende kapital hindrer i tillegg reinvestering, ny vekst og nye arbeidsplasser. Dersom vi svekker insentivene til å drive innovasjon, til å ta risiko og til å skape, da kutter vi greina vi sitter på. Derfor er det så viktig at vi sørger for gode rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet, ikke minst i en globalisert verden hvor kapitalen lett kan flyttes hvis den finner bedre betingelser andre steder. Også Kapitaltilgangsutvalget pekte tidligere i år på viktigheten av det norske, private eierskapet og trakk frem avvikling av formuesskatten som ett virkemiddel for å styrke tilgangen på privat lokal risikokapital.

Å ha to tanker i hodet samtidig kan være en krevende øvelse. Den er likevel helt nødvendig for å bevare og skape norske arbeidsplasser.

(Artikkelen stod først på trykk i Finansavisen 6. juni 2018.)