Høstens farger er grønt, gult og rødt
13. oktober 2017
«Driver avlatshandel i ulvesaken»
13. oktober 2017

Regjeringen leverer til skogbruket!

Av Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef, NORSKOG

En lang rekke offentlige arbeider underbygger at skog kan fylle deler av tomrommet etter oljen. Men det forutsetter en riktig mix av virkemidler i verdikjeden som helhet, like fra FoU- miljøene, via produksjonen og til forbrukeren. Behandlingen av Skogmeldingen i vår viser klart at samtlige partier har forstått dette. Skog er et strategisk satsingsområde, det innebærer at det skal satses tyngre på verdikjeden. Dette følges opp av Regjeringen i budsjettforslaget på områder som ikke uten videre legges merke til, eksempelvis gjennom å ville fjerne eiendomsskatten fra produksjonsutstyr og installasjoner, reduksjon av formuesskatten på næringskapital mm. Vi ser altså en kurs og en helhet i budsjettet.

Øverst på vår ønskeliste står økt aksept for betydning av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng. Derfor er proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet (KLD) som en skjærende bakgrunnsstøy i et ellers nokså samstemt budsjett. KLD kan tolkes til å ha «nedlagt fornybar produksjon» som viktigste måleparameter for miljøtilstand, et resonnement der man må 40 år tilbake for å finne argumentasjonen og som er i utakt med globalt miljøvern. Befolkningsvekst, ressursbehov og ønske om grønn utvikling står i skarp kontrast både til den ensporede vernementaliteten som KLD representerer, og den kunnskapsbaserte forvaltningen som det forventes å representere. Den kanskje mest illevarslende bekreftelsen på denne situasjonen er den pågående internasjonale klimaprosessen, forkortet LULUCF. Her representerer KLD Norge og hvor departementet står i fare for å gjøre skogen til en netto bidragsyter til norske CO2 utslipp(!). Inntil et generasjonsskifte i norsk miljøforvaltning er et faktum er det derfor viktig å sikre at avståelse av arealer skal utløse full erstatning. Uten en motpost i regnskapet kan de varslede verneprosessene havne ut av kontroll.

Skattefritak ved vern etter naturmangfoldloven foreslås nå utvidet til også å gjelde ved vern etter Markaloven. Dette er i tråd både med forarbeidene til Naturmangfoldloven og de prinsipper som skal gjelde for vern. Regjeringen har med dette vist vilje til å rette opp i utilsiktede feil. Med de varslene om ulike vernetiltak som ligger i budsjettet er det helt nødvendig at alle typer båndlagte arealer blir kompensert fullt ut, uavhengig av paragrafen inngrepet skjer etter.

En annen viktig endring gjelder de minste skogeierne som er under virksomhetsgrensen og som fra 2016 fikk flat kapitalskatt på skogbruksresultatet. Disse slipper nå også mva-registering. Regjeringen bidrar på denne måten både til økt aktivitet på mindre eiendommer, og en kraftig forenkling for både myndigheter og skogeiere. De fleste partiene har skrevet at de ønsker økt avvirkning i sine programmer, og forslaget bør falle i god jord under budsjettbehandlingen. Heretter kan disse skogeierne, som utgjør en betydelig andel av arealet, drive og avvirke skogen ut fra skogfaglige hensyn og ikke ut fra en mva-grense. Råvareleddets rolle i utviklingen av verdikjeden er og blir å sikre en jevn og tilstrekkelig strøm av virke, slik Regjeringen her bidrar til.

Vi er glade for å registrere at behovet for Skogbrukets utviklingsfond nå ser ut til å være akseptert, etter flere år med forsøk på å fjerne det fra Statsbudsjettet. I en tid da denne type midler går inn i stadig større og vanskelig tilgjengelige fond og programmer, er behovet større enn noen sinne.

Mye er gjort for skognæringen gjennom satsing på samferdsel de siste årene for både private og offentlige veier, noe som også blir fulgt opp i dette budsjettet. Dette i tillegg til tømmerkaier og tiltak for tømmer på jernbane. For en volumnæring i åpen konkurranse og med små marginer er dette helt avgjørende for aktiviteten og utviklingen. Det vi imidlertid hadde forventet nå var en oppfølging av Skogmeldingens omtale av de flaskehalsene som hindrer effektiv tømmerflyt langs offentlig veinett. Her ligger store potensielle samfunnsbesparelser som bør bli tema under forhandlingene.

Sett under ett er budsjettet med enkelte unntak et budsjett med mål og retning der verdiskaping er grunnlaget for velferd!