Regjeringen må hindre at EUs bokføringsregler begrenser skogens muligheter i klimasammenheng

Måtte i retten for å ha jaktet elg uten ettersøkshund
22. februar 2018
105 millionar til 15 innovasjonsprosjekt
23. februar 2018

Regjeringen må hindre at EUs bokføringsregler begrenser skogens muligheter i klimasammenheng

Verdikjeden Skog og Tre med brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Treindustrien, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Maskinentreprenørenes forbund, Norges Skogeierforbund, Fellesforbundet, NoBio, NORSKOG og Statskog utgjør samarbeidet “Verdikjeden Skog og Tre”. Hensikten er å styrke innovasjonskraft og produktivitet i verdikjeden og sikre næringen konkurransedyktige rammevilkår.

Felles gjennomføring med EU av Parisavtalen innebærer at Norge må forholde seg til EUs regelverk for opptak og utslipp av klimagasser fra skog og arealbruk (LULUCF). EUs opplegg innebærer bl.a. en forpliktelse for medlemslandene om at bokførte utslipp fra LULUCF-sektoren ikke skal overstige det bokførte opptaket.

Bokføringsreglene innebærer en fare for at Norge vil kunne få bokført et betydelig utslipp i avtaleperioden til tross for at Norge reelt sett vil ha et stort nettoopptak i perioden. Dette skyldes at opptaket av CO2 skal beregnes ved å sammenlikne opptaket i avtaleperioden med opptaket i en referansebane basert på videreføring av skogbehandlingspraksis i perioden 2000-2009.

Det endelige regelverket for LULUCF er klart bedre enn EU-kommisjonens opprinnelige forslag. Det gir i utgangspunktet bedre muligheter for å utnytte avvirkningsmulighetene i Norge, uten at dette fører til et bokført utslipp i LULUCF-sektoren. Det er imidlertid opp til den norske regjeringen å sørge for at disse mulighetene blir realisert.

Verdikjeden Skog og Tre vil understreke at EUs endelige bokføringsregelverk er basert på de samme prinsippene som EU-kommisjonens forslag. De endringer som er gjort og som er avgjørende for at Norge skal kunne utnytte skogens muligheter i klimasammenheng er:

• Det etableres en kompensasjonsordning som tar utgangspunkt i hvert enkelt lands skogopptak i perioden 2000-2009. Hvert enkelt EU-land har fått fastsatt sin kompensasjon (i prosent av skogopptaket). Den varierer fra 0-32 %. Kompensasjonsordningen innebærer at landene vil kunne ha en noe høyere hogst enn det som ligger i referansebanen uten å få det bokført som utslipp. For Norge er størrelsen på kompensasjonen noe som avgjøres gjennom forhandlingene med EU.

• Landene får et større handlingsrom når de skal utforme sin referansebane. Land som Norge med uutnyttede avvirkningsmuligheter har i utgangspunktet en skjev aldersfordeling med mye gammel skog. Dette og flere andre faktorer som tilsier økt avvirkning vil kunne tillegges vekt ved fastsetting av referansebanen. Dette handlingsrommet er bevisst skapt av EU med sikte på at bokføringsregelverket ikke skal begrense landenes muligheter for å utnytte skogen i sitt arbeid for å redusere klimagassutslippene. Det er opp til landene å utnytte dette handlingsrommet.
Med dette som utgangspunkt mener Verdikjeden Skog og Tre at det er avgjørende å utnytte de muligheter som finnes for å unngå at EUs regelverk for LULUCF-sektoren begrenser skogens muligheter i klimasammenheng. Konkret innebærer dette:

• Regjeringen må i forhandlingene om felles gjennomføring med EU sørge for at Norge får den kompensasjonen Norge fortjener. Med utgangspunkt i kriteriene som ligger til grunn for fastsetting av kompensasjonen, er det naturlig å sammenlikne seg med Østerrike som har fått en kompensasjon på 32 %.

• Regjeringen må sørge for at handlingsrommet som ligger i regelverket for utforming av referansebanen for opptak av CO2 i skog blir utnyttet. Dette innebærer at eksisterende modell for framskrivning av CO2-opptaket må gjennomgås slik at det tas hensyn til skjev aldersfordeling, økt potensiale for hogst i kyststrøk m.m.

Verdikjeden Skog og Tre oppfatter at det fra enkelte hold er skapt et inntrykk av at det ikke er så farlig om Norge får et bokført utslipp i LULUCF-sektoren. Dette fordi det vil være relativt enkelt for Norge å oppfylle LULUCF-forpliktelsen ved å bruke den fleksibiliteten som ligger i regelverket fra EU. Vi deler ikke denne oppfatningen.

Verdikjeden Skog og Tre vil peke på at Norge risikerer å få bokført et utslipp på hele 75 mill. tonn CO2 i avtaleperioden (dersom handlingsrommet ved utforming av referansebanen ikke utnyttes og Norge ikke får den kompensasjon Norge fortjener). Da blir det svært usikkert og/eller krevende og dyrt å oppfylle forpliktelsen om 0-utslipp gjennom de to fleksible mekanismene som EU-har etablert:

• Den ene fleksible muligheten er å kjøpe LULUCF-kvoter fra andre land. Det er imidlertid et åpent spørsmål om andre land vil ha ledige kvoter som de vil selge. Det er også stor usikkerhet knyttet til prisen på eventuelle kvoter.

• Den andre fleksible muligheten er å skjerpe forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor. I utgangs-punktet er det signalisert at denne forpliktelsen vil innebære en reduksjon i utslippene i Norge på 30 mill. tonn CO2 i avtaleperioden. Vi ser det som lite realistisk at Norge skal kunne redusere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor til over 100 mill. tonn CO2 for å oppfylle LULUCF-forpliktelsen.

Verdikjeden Skog og Tre vil derfor advare mot å basere seg på at de fleksible mekanismene skal gjøre det mulig for Norge å oppfylle sin LULUCF-forpliktelse. Regjeringen må i stedet gjøre jobben slik at Norge får en tilfredsstillende kompensasjon og slik at handlingsrommet ved utforming av referansebanen for skogopptaket blir utnyttet.