Sagbrukenes markedssituasjon – høsten-17

Enda en utsettelse for Norske Skog
10. oktober 2017
Ny skole i tre skal samle hele byen
11. oktober 2017

Sagbrukenes markedssituasjon – høsten-17

Sagtømmermarkedet i Norge har vært ganske hett de siste par årene med økende sagtømmerpriser. Normalt bruker det å være en sammenheng mellom trelastprisene i Norge og hva norske sagbruk kan ta seg råd til å betale for sagtømmeret. Øker trelastprisene så øker sagtømmerprisene – og motsatt.

Terje Brende

Av Terje Brende, Virkesdirektør Bergene Holm AS

Sagtømmermarkedet i Norge har vært ganske hett de siste par årene med økende sagtømmerpriser. Normalt bruker det å være en sammenheng mellom trelastprisene i Norge og hva norske sagbruk kan ta seg råd til å betale for sagtømmeret. Øker trelastprisene så øker sagtømmerprisene – og motsatt. I år har sagtømmerprisene økt mer enn trelastprisene. Dette gjør at sagbrukene har lavere marginer i høst enn vi hadde i fjor og første halvår i år. Norske sagtømmerpriser har økt pga et godt europeisk tømmer- og trelastmarked, mer enn pga et godt norsk trelastmarked. Mange sagbruk både i Norge og Sverige øker produksjonen, svært få sagbruk legges ned, og etterspørselen etter sagtømmer fra våre nærmeste utland er til stede i fullt mon – og presser sagtømmerprisene særlig i grenseområdene og nær havner og jernbaneterminaler. Våre trelastselgere forsøker febrilsk å øke trelastprisene innenlands for å holde tritt med sagtømmerprisøkningene, men i år har dette vært vanskelig.

Valutaendringer gir økt trelasteksport

Bergene Holm har økt produksjonen den senere tid med Norges nyeste saglinje på Nidarå og gjennom en stadig effektivisering av produksjonsprosessene på våre andre sagbruk. Inneværende år skal vi opp på 1,1 mill m3 i tømmerforbruk på våre 5 sagbruk. Vi legger planer for ytterligere økninger i årene som kommer. Det er imidlertid ingen vekst i det norske trelastmarkedet ennå men vi håper det kommer. Inntil videre går det meste av vår volumøkning ut på eksport og i år har vi 35% eksportandel i trelastsalget. Med dagens kronekurs går det an også for norske sagbruk å tjene penger på å eksportere trelast. Likevel er konkurransen beinhard og vi må hele tiden passe på våre kostnader. I vår valgte vi å legge ned vårt høvleri i Seljord men vi skal opprettholde totalvolumet gjennom å høvle mer på våre andre høvlerier. Slik går utviklingen enten vi liker det eller ikke – det blir større volumer på færre anlegg.

Vår forventning til framtiden er positiv, vi tror på et økt trelastforbruk både ute og hjemme og vi tror det grønne skiftet kommer og vil bidra positivt for vår bransje. Vi tror også at dette vil føre til økt hogst i norsk skogbruk framover slik at vi kan få tømmer nok til våre produksjonsøkninger.

Biodrivstoff kommer

En viktig forutsetning for økt hogst er å få opp ny massevirkeforbrukende industri i dette landet. Vi satser på at Biozin kommer først ut, dette selskapet hvor vi i Bergene Holm nå har gått sammen med oljeselskapet Preem som er Nordens største på raffinering av bensin og diesel. Vi har stor tro på dette konseptet, det satses for fullt og det planlegges milliardinvesteringer i produksjon av bioråolje som skal selges til raffinerier for produksjon av biodrivstoff til biler, tungtransport, båter og fly. All transport blir neppe elektrifisert de neste 50 årene, dessuten hjelper det lite hvis elektrisiteten produseres av kull eller andre fossiler.

Inntil vi har ny treforedling på plass i Norge må vi leve med de markedene vi har. Og endelig ser det ut som flisprisene har passert bunnen og er på god fart oppover igjen. Særlig gjelder dette celluloseflis til papir- og celluloseindustrien, men også sagspon, kutterflis og bark er det nå lettere å selge enn på mange år. Pristoppen var i 2011, siden den gang har prisene bare stupt. For Bergene Holms del har vi tapt inntil 40 mill kr i årlige flisinntekter pga nedgang i flispriser. Med våre sagtømmervolumer utgjør dette ikke mindre enn 40 kr pr m3 sagtømmer. Nå er det økende etterspørsel på alle flissortimenter og da kan vi forhåpentlig komme i gang med å lukke noe av dette gapet.