Sitter du som medarving i et langvarig dødsbo der dere ikke blir enige om en skifteløsning?
26. januar 2019
Råvareeksport av tømmer -eller verdiskaping i Norge?
28. januar 2019

Skogbruk har stor samfunnsmessig lønnsomhet

Skogbruk har stor samfunnsmessig lønnsomhet

 

av Yngve Holth, NORSKOG

 

Skogbruk skaper arbeidsplasser og verdier og bidrar gjennom dette grunnlag for bosetning. Ved at ressursen befinner seg i distriktene, skapes det derfor næringsgrunnlag også i distrikter med liten industri og annen verdiskaping.

 

Skogen spiller også en sentral rolle i det grønne skiftet ved at vårt råstoff kan erstatte ikke bærekraftige råstoff som stål, betong og kull.

 

Det er på denne bakgrunn at NORSKOG mener at landet best tjent med at det utøves et bærekraftig skogbruk og at man begrenser fredningen til det som er nødvendig for å sikre biologisk mangfold og annet.

 

I GD 24. januar hyller Gjermund Andersen skogvernet og sier at fredning av skog gir skogeier en mulighet til å få en «gullkantet kompensasjon» for å ta skogareal ut av produksjon. Han skriver også at fredning «alltid vil være mer lønnsomt» enn inntektene fra skogen.

 

NORSKOG ønsker å begrense fredning til det som kan dokumenteres som nødvendig i stedet for å vedta et mål om 10 % skogvern etter «tenk på et tall»-prinsippet, som Stortinget gjorde for litt tid tilbake. Men forutsatt at prosessene er fullt ut frivillige, mener NORSKOG at det er samfunnsmessig smart å jobbe frem mot dette målet gjennom prosjektet Frivillig Vern av skog.

 

Men det er interessant å lese at Gjermund Andersen nå har blitt skogøkonom og kan uttale seg om at erstatningene ved ordningen er ekstremt gode. Vi som jobber med dette til daglig, har helt andre og mer nyanserte syn på dette. Det som er korrekt, er at det finnes mange inngåtte avtaler om frivillig vern som totalt sett har gitt grunneierne gode løsninger med erstatninger som er fornuftige. Men det er også en realitet at mange arealtyper gir svært lav erstatning og at man aldri får kompensert for annen mulig arealbruk enn tømmerproduksjon.

 

Det som er positivt med Andersens innlegg, er at han underbygger en ordning som også NORSKOG mener er bra. Men å påstå at de beregningsprinsippene som er etablert rundt ordningen er ekstremt bra, er en sannhet med store modifikasjoner.

 

Skogeiere planter og steller skogen sin fordi man ønsker å skape verdier for etterkommere og for samfunnet. Det å reklamere for frivillig vern med at man «kan slippe å plante», er en lite respektfull måte å omtale skogens bidrag til det grønne skiftet på.

 

 

Her kan du lese leserinnlegget til Gjermund Andersen:

 

 

Publisert:24. januar 2019

LESERINNLEGG i Gudbransdølen

Har du verneverdig skog, vil vern alltid være mer lønnsomt enn hogst

Av Gjermund Andersen, Skogutvalget i Naturvernforbundet

 

Rett før Jul vernet Kongen i statsråd 40 skogområder som reservater etter nok en vellykket prosess med frivillig skogvern – denne ordningen som sikrer skogeierne en gullkantet kompensasjon for vernearealet, men som bare et fåtall skogeiere kjenner til.

For en skogeier som har skog med store naturverdier, vil det alltid være mest lønnsomt å tilby skogen til vern etter naturmangfoldloven. «Frivillig vern» er ett av samfunnets aller beste eksempler på en vinn–vinn–vinn-ordning: Skogeieren tjener bedre på å verne verdifull skog enn å hogge den ned, naturmangfoldet sikres for framtidige generasjoner, og vi som lever i dag får fortsatt mulighet til å studere og oppleve lite påvirket skognatur.

For den som eier skog med registrerte verneverdier eller andre store naturverdier, eller som har mistanke om at slike kan finnes på eiendommen, vil det være både lønnsomt og klokt å få undersøkt mulighetene for frivillig vern. Registrering av nøkkelbiotoper eller naturtyper, eller funn av truede og sårbare arter på eiendommen medfører sterke innskrenkninger i muligheten til å drive skogbruk.

«Frivillig vern»

Det er derfor viktig at private skogeiere blir oppmerksom på ordningen og de store mulighetene denne byr på for dem. Ordningen går ut på at du som skogeier kan tilby verneverdige deler av eiendommen til verneformål. Dersom det som tilbys har tilstrekkelig verneverdi, vil myndighetene igangsette en prosess med sikte på vern. I denne prosessen kan det også tas kontakt med naboer, med sikte på å få til et større område. Under hele prosessen kan dere sette foten ned og trekke tilbudet tilbake.

Litt avhengig av behovet for registreringer, tar en slik prosess 1-2 år.

Fordelene for deg som skogeier med frivillig vern

  • Du beholder eiendomsretten til skogen, men staten kjøper retten til trærne, tømmeret og skjøtselen av skogen
  • Du beholder retten til jakt og fiske, samt til bruken av evt. hytter i området
  • Vernet utløser en erstatning som er vesentlig høyere enn det som er mulig å ta ut fra skogen i form av hogst. Erstatningene varierer fra 2 millioner til 7 millioner kroner per kvadratkilometer. Er eiendommen meget produktiv, har en stor bestokning og brukbare driftsforhold, vil en erstatning sannsynligvis vil ligge i øvre halvdel av spennet.
  • Du får erstattet også de delene av området som du ikke ville kunne ha hogd på grunn av begrensningene som utløses gjennom funn av truede og sårbare arter og for nøkkelbiotoper/naturtyper.
  • I motsetning til hogstinntektene, er erstatning for frivillig vern skattefrie
  • Ved frivillig vern slipper du alle utgiftene til foryngelse og stell av ungskog som du forplikter deg til ved hogst.

Dersom du, som et eksempel, har 250 da skog som har verdier som kan inngå i et vern, og at det utløses en gjennomsnittlig erstatning, vil du gjennom vernet kunne få utbetalt i størrelsesordenen 1 million kroner skattefritt, samtidig som resten av skogen kan benyttes som før vernet.

Frivillig vern er tatt i bruk av mange skogeiere for å kombinere bevaring av store verneverdier og god økonomisk avkasting av eiendommen. Fylkesmannens miljøvernavdeling og skogeierorganisasjonene kan være deg behjelpelig, dersom du ønsker mer informasjon om ordningen, eller ønsker å få vurdert om din skog virkelig kvalifiserer for denne gunstige ordningen.

Noen påstår at du må hogge nå, fordi prisene på tømmer er så gode. La deg ikke lure: Har du verneverdig skog, vil vern alltid være mer lønnsomt. Erstatningene beregnes ut fra tømmerverdi og driftskostnader, og er svært rause. Og skattefrie.